Hedda Langemyr: Energi er et mektig våpen

Del av europeisk mønster

At Norge i større grad bruker de store pengene på å sikre selvforsyning av strøm og større uavhengighet av energiimport, er en del av et europeisk mønster som skjøt fart etter at Russland begynte å holde tilbake nødvendig gass til Europa, og energiprisene gikk i været.

EU har reagert overraskende raskt på Russlands energikrig.

Hedda Langemyr

Allerede sensommeren 2021 – mer enn et halvt år før invasjonen av Ukraina – var Gazproms gasslagre i Europa lave, og leveransene til Tyskland begynte å avta. I oktober 2021 stoppet Russland gassleveransen til Ungarn gjennom Ukraina, og Romania ble nektet ekstra leveranse. «Allerede i september 2021 ble Putin beskyldt for å gjøre gasseksporten til et våpen», skriver Faktisk.no. 

EU har reagert overraskende raskt på Russlands energikrig. EUs ambisjoner for en mer selvstendig energiforsyning er nedfelt i planen «REPower EU», som i praksis er en plan for å gjøre EU mindre avhengig av russisk gass. Tiltakene er hovedsakelig energisparing, mer utbygging av fornybar energi, og gjennom å skaffe seg flere kilder til gass – spesielt Norge.

Norge har også på sin side begynt å reagere. Så lenge motstanden mot vindkraft på land – den rimeligste og raskeste energikilden som kan bygges ut – er så stor som den er, har havvindsatsingen blitt den foretrukne løsningen på mer selvforsyning.  

Energi er et mektig våpen

«Energi blir brukt som våpen» skriver den norske forsvarskommisjonen. Det er riktig tenkt. At energi er et mektig våpen merker vi først den dagen strømmen er borte, eller når prisene går i været. 

Høye strømpriser er ikke bare drepende for økonomien til husholdninger og industri, det bidrar til mindre stabilitet og økt polarisering i samfunnet.

Hedda Langemyr

For ett år siden var prisene på kraft i Sør-Norge fire kroner kilowattimen. Om få år varsles det kraftunderskudd i Norge. Derfor er arbeidet for å gjøre Norge mindre avhengig av strømimport og øke kraftbalansen et riktig og nødvendig motiv for regjeringens sikkerhetspolitikk. Høye strømpriser er ikke bare drepende for økonomien til husholdninger og industri, det bidrar til mindre stabilitet og økt polarisering i samfunnet. Debatten i Norge om utenlandskabler og ACER viser dette med all tydelighet. Polarisering og konflikt om energispørsmål er også åpenbart i russisk interesse, fordi det bidrar til dype splittelser og kan også forhindre eller trenere politikkutvikling.  

Sikring av kraftproduksjonen

Å sikre tilstrekkelig nasjonal produksjon av kraft er imidlertid bare første del av planen for større stabilitet og sikkerhet. Andre del av planen må være å sørge for at den kraftproduksjonen vi har i Norge er sikret. Ødeleggelsen av Kakhovka-dammen i Ukraina i juni stoppet kraftproduksjon, satte kjøling av atomkraftanlegg i fare, ødela drikkevannet for tusener av ukrainere og satte store landbruksområder under vann. 

Hva gjør regjeringen for å sikre norsk strømproduksjon og -distribusjon mot sabotasje, angrep og terror?

Hedda Langemyr

Når strøm er så vitalt for stabilitet og velferd, og strømmen i økende grad skal være selvforsynt, hva gjør regjeringen for å sikre norsk strømproduksjon og -distribusjon mot sabotasje, angrep og terror? Gjør den nok? Er vi trygge nok?

Hva ville for eksempel vært konsekvensene om noe skjedde med Blåsjø kraftverk i Agder, som forsyner flere tusen husholdninger med strøm og som bidrar til å holde strømprisene i Sør-Norge i sjakk? Er vi sikre på at sikkerheten er god nok? Vi hører lite om det, men scenariet er beskrevet i blant annet Risiko- og sårbarhetsanalyse for Agder fylke og er et scenario som både kraftselskap og Heimevernet, politi og andre har trent på i en årrekke.

Det er også trent på mange ulike scenarier knyttet til hybride trusler mellom kraftselskap og eksterne aktører slik som Statkraft, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). 

Nevner ikke havvind-utfordringene

Hva så med de nye kraftnæringene? Utbyggingen av havvind aktualiserer en rekke sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Etter Sørlige Nordsjø 2 planlegges det for havvindutbygging også på området Utsira Nord. Det stopper neppe der. NVE har sammen med miljømyndighetene pekt ut 20 områder langs den norske kysten som mulige områder for havvind. Er kystvakten og vår marine utstyrt, skolert og forberedt på hva dette betyr av tilstedeværelse og innsats? Er konsortiene som skal bygge og drifte anleggene det? Selvsagt ikke, men vi har en del reguleringer som ivaretar maritim sikkerhet, blant annet under ansvar av Kystverket. 

De er overraskende lite konkrete om hva utviklingen av havvind betyr for ny norsk beredskaps- og sikkerhetstenkning.

Hedda Langemyr

Både forsvarskommisjonens og totalberedskapskommisjonens rapporter kommer inn på tematikken, men de er overraskende lite konkrete om hva utviklingen av havvind betyr for ny norsk beredskaps- og sikkerhetstenkning. Spørsmålet om hvordan man sikrer den nye fornybare kraften forblir ubesvart.

Totalberedskapskommisjonen henviser til NVE i sine toårige rapporter om driftssikkerhet til Olje- og energidepartementet. Den siste rapporten er fra 2021, og nevner verken havvind eller det sikkerhetspolitiske trusselbildet med ett ord. Forsvarskommisjonen nevner ikke de økte forsvarsutfordringene knyttet til ny havvind i det hele tatt. Snarere skriver de at «Overgangen til fornybare energikilder (…) kan minske effekten av påvirkning eller sabotasje.» 

Så er vi rustet for krig? Absolutt ikke, men dette vil være noen betydningsfulle skritt mot en sikrere fremtid.

Hedda Langemyr

Betydningsfulle skritt mot en sikrere fremtid

Dette er å stille saken på hodet. Det endrede trusselbildet med Russland som aggressor, økt militær tilstedeværelse til havs i våre nærområder, utviklingen av ny fornybar energi i norske havområder og behovet for å gjøre europeiske land mer selvforsynt med kraft, kommer til å kreve en annen tilnærming til forebygging og sikkerhetsarbeid. 

Et skritt er at regjeringen styrker kontrollen med oppkjøp som kan være i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser. I det ligger det en bedre kontroll av eierskapsstrukturer i næringen enn det vi har idag. Et annet skritt vil være å bedre koordinere sikkerhetsarbeidet knyttet til andre Nato-land som ligger langt fremme på fornybar kraftutbygging, slik som Nederland, Storbritannia og Danmark. Nye fornybare næringer har også mye å lære av vannkraftsektoren, så her blir kunnskapsoverføring og deling av best practices viktig. Å identifisere hvor ansvaret begynner og slutter, og bygge bro med tiltak mellom stats- og samfunnssikkerhet, blir ekstra viktig.

Så er vi rustet for krig? Absolutt ikke, men dette vil være noen betydningsfulle skritt mot en sikrere fremtid.