Isolasjon løser ikke klimakrisen eller kraftkrisen

Tidligere i år deltok jeg i en paneldebatt som handlet om hvorvidt vi kan lære noe av verdenssamfunnets håndtering av koronapandemien når vi skal håndtere klimakrisen og «The Energy Transition».

«The Energy Transition» eller «det grønne skifte» som det ofte kalles på norsk, er den pågående prosessen med å erstatte fossil energi med fornybar eller lav-karbon energikilde. Denne energiomstillingen er en betydelig strukturell endring i energisystemene når det gjelder både produksjon, distribusjon og forbruk.

I paneldebatten påsto jeg at en av de klareste forskjellene på korona- og klimakrisen er at (nasjonal) isolasjon ikke hjelper mot klimakrisen, heller ikke som et kortsiktig tiltak.

Da pandemien traff verden for fullt tidlig i år 2020, valgte mange land å stenge grensene sine og hindre arbeidskraft og turisme å flyte landene imellom. Enkelte land hindret faktisk egne innbyggere å vende hjem. Dette ble gjort for å få kontroll over smitte innenfor egne grenser og hindre import av ny smitte fra utlandet. Dette ble løsningen de fleste lands myndigheter tydde til mens vi ventet på utvikling av effektive koronavaksiner.

Energikrisens mange årsaker

Mitt resonnement var at denne typen midlertidig isolasjon ikke hjelper mot klimakrisen. Klimaet og endringer i klima er noe som treffer globalt og derfor må løses globalt.

Til min, kanskje noe naive, overraskelse diskuterer vi igjen om nasjonal isolasjon er løsningen

Maria Moræus Hanssen
Altingets spaltist

I disse dager er ikke lenger koronapandemien som skaper de største overskriftene, men en energikrise som gir seg utslag i skyhøye kraft- og råvarepriser og mulighet for strømmangel og -rasjonering i flere land.

Til min, kanskje noe naive, overraskelse diskuterer vi igjen om nasjonal isolasjon er løsningen.

Energikrisen i Europa skyldes nok først og fremst den brutale krigen som utkjempes i Ukraina, hvor energiforsyningen brukes som et våpen. Vesten sanksjonerer russisk olje og gass, og Russland har svart med å strupe vestens tilgang på naturgass som igjen smitter over på kraftmarkedet og prisene på andre energibærere.

I tillegg kommer den omfattende stansen av fransk kjernekraft som har skapt en perfekt storm i det europeiske kraftmarkedet.

Men den energikrisen vi opplever skyldes også klimaendringene.

Vi har bak oss en sommer med tørke og dermed tomme vannreservoarer i Europa. Vi opplevde elver som var så tørre at transport av råvarer langs vannveiene ble forhindret. Vi manglet vann til kjøling av kjernekraftverk. Og vi lærte at behovet for å bruke magasinert vann til kraftproduksjon må balanseres mot jordbrukets behov for vann.

Dessuten pågår det altså en massiv omlegging av energisystemet i Europa; «The Energy Transition.» En omlegging som er så omfattende at den best kan sammenlignes med situasjonen Norge hadde vært i om vi hadde måttet stenge ned all vår vannkraft og bygge ut et helt nytt energisystem. En slik omlegging kommer til å være krevende å gjennomføre og spørsmålet om hvor fort omleggingen kan og vil skje foregår fortsatt.

Feilslått nasjonal isolasjonisme

Men tilbake til isolasjon.

I debatten om hva som kan være løsningen på energikrisen er det mange nordmenn som igjen tar til orde for nasjonal isolasjon i kraftmarkedet. Det argumenteres for at mellomlandskablene til Europa bør stenges. Først og fremst synes argumentasjonen å handle om å stenge de nye kablene til Storbritannia og Tyskland, mens langt færre argumenterer for å stenge kablene som knytter det norske kraftsystemet tett til Sverige og de andre nordiske landene.

Noen argumenterer for at det å isolere det norske kraftmarkedet vil redusere strømprisene i Norge. Andre synes å mene at ren norsk kraft ikke bør være en salgsvare i det hele tatt.

Selv tror jeg vi fristes til å tenke isolasjon når tematikken og problemet er så kompleks at de færreste av oss forstår hvor problemet og løsningene ligger.  

Det er riktig at Norge er et energirikt land. Vi har store utbygde ressurser av vannkraft, og vi har store vindressurser som kan bygges ut på land og til havs, dog avhengig av folkelig aksept og fornuftige økonomiske vilkår. Vi er også et gjennom-elektrifisert samfunn og det norske kraftnettet er et av verdens mest sofistikerte.

Vi har dessuten store offshore olje- og gassressurser som vi har bygget ut og eksporterer og selger stort sett til Europa.

Det er derfor ikke unaturlig å mene at vi i Norge kunne ha hatt er nasjonalt isolert kraftsystem som kunne gitt husholdningene rikelig billig strøm og kraftkrevende norsk industri komparative konkurranse fortrinn.