Nå overtar Polen og Danmark EU-formannskapet: Dette vil de gjøre i EU det neste halvannet året

30. desember 2024 kl. 12:56
BRUSSEL: Sikkerhet, konkurranseevne og demokrati vil være noen av ordene europeerne kan forberede seg på å høre mye mer om i løpet av de neste 18 månedene.
Dette er overskriftene som de tre fremtidige EU-presidentskapene har satt på sitt felles program for det neste halvannet året.
Det fremgår av et dokument med prioriteringer som de tre landene presenterte for sine EU-kolleger på et rådsmøte i Brussel like før jul.
1. januar overtar Polen formannskapet i EUs ministerråd etter et halvår med Ungarn ved førersetet. Etterfulgt av Danmark fra 1. juli og resten av året. Neste år overtar Kypros stafettpinnen.
De gjør dette med disse prioriteringene:
1. Et sterkt og sikkert Europa
- Fortsatt robust politisk, økonomisk, militær, energimessig og humanitær støtte til Ukraina så lenge det er nødvendig for å oppnå fred, sikkerhet og stabilitet.
- En troverdig europeisk respons på konflikten i Midtøsten, med fokus på mer humanitær bistand og en bærekraftig fred.
- Fremme av samarbeid med USA og Storbritannia.
- Styrke EUs handelspolitikk, blant annet for å redusere strategisk avhengighet og diversifisere forsyningskjedene.
- Fokus på maritim sikkerhet i Østersjøen, Rødehavet og Svartehavet.
Sikkerhet og forsvar
- Fokus på å bekjempe kriminalitet både offline og online, bekjempe terrorisme og organisert kriminalitet.
- Styrke beredskap og motstandskraft mot naturkatastrofer og nye trusler som cyber- og hybridangrep, utenlandsk innblanding i for eksempel valg og bruk av migranter som pressmiddel.
- Beskyttelse av EUs kritiske infrastruktur.
- Styrking av Unionens forsvarsevne mot militære trusler. Disse inkluderer muligheten for å øke forsvarsinvesteringene, utvikle produksjonskapasiteten til europeisk forsvarsindustri og et bedre integrert marked.
- Fremme EUs samarbeid med NATO.
Migrasjon og grenser
- Sterkere beskyttelse av EUs ytre grenser og utforsking av nye måter å forhindre irregulær migrasjon til Europa.
- Fokus på fjerning av avviste asylsøkere, inkludert gjennom «gjensidig fordelaktige» partnerskap med både opprinnelses- og transittland, og gjennom en «strategisk tilnærming» til EUs visumpolitikk.
Utvidelse
- Det skal bygges videre på det momentum som nå er i utvidelsesforhandlingene med EUs søkerland, på samme måte som det må ses på om noen av landene kan integreres ytterligere i unionen på ulike politikkområder.
- Fokus på de interne reformene i EU, som vil sikre at unionens egen politikk, økonomiske forhold og institusjoner kan omfavne nye medlemsland.
Les også
2. Et velfungerende og konkurransedyktig Europa
- Styrke EUs langsiktige konkurranseevne og produktivitet og kapasitet på teknologiske områder som er viktige for fremtiden. Dette inkluderer flere investeringer i infrastruktur som kan bidra til overgangen til en grønnere og mer digital økonomi.
- Fremme EUs indre marked ved å fjerne hindringer og sikre like konkurransevilkår. Dette gjelder spesielt innen områder som energi, finans og telekommunikasjon.
- Transportsektoren må også gjøres mer konkurransedyktig, og det må jobbes mer med toll og bekjempelse av skatteunndragelse.
- Reduksjon av administrative byrder, spesielt for små og mellomstore bedrifter.
- Fremme EUs kapitalmarkedsunion for å mobilisere private investeringer og lette tilgangen til finansiering. Fullføring av bankunionen.
Grøn og digital omstilling
- Arbeide mot målet om klimanøytralitet i 2050 ved å implementere lovverket for 2030 og jobbe mot et nytt klimamål i 2040. Dette må gjøres på en rettferdig, solidaritetsbasert, kostnadseffektiv og konkurransedyktig måte.
- Sikre EUs lederskap på den globale scenen i internasjonale forhandlinger om klima og naturmangfold.
- Utvikle en sirkulær og ressurseffektiv økonomi, fremme utvikling av rene og klimanøytrale teknologier og produkter i industrien, styrke bioøkonomien, beskytte natur og økosystemer, inkludert hav.
- Fremme klimatilpasning og forberede seg på ekstremvær.
- Fremme konkurransedyktig og bærekraftig landbruk.
- Øke unionens energiuavhengighet og bygge en ekte energiunion. Dette vil innebære mer elektrifisering og investeringer i nett, lagring og mellomlandsforbindelser, samtidig som tillatelser til blant annet fornybar energi må leveres raskere.
- Utvikle EUs produksjonskapasitet når det gjelder bærekraftige teknologier og bedre forutsetninger for grenseoverskridende investeringer i infrastruktur for energi, fangst, lagring og bruk av CO2, vann, transport og kommunikasjon.
- Fokus på utvikling av digitale teknologier, særlig kunstig intelligens. Fremme EUs digitale standarder og Unionens rolle som global leder i utviklingen av regler og standarder på området.
3. Et fritt og demokratisk Europa
- Grunnleggende rettigheter må opprettholdes. Frie medier, beskyttelse av sivilsamfunnet må sikres, mer åpenhet må skapes, samtidig som teknologigigantene må ta ansvar for å sikre demokratisk dialog og beskytte mindreårige mot skadelig innhold på nettet.
- Det vil være et spesielt fokus på vold basert på kjønn, hatefulle ytringer, fremmedfrykt og diskriminering basert på tro og religion.
- Dialog med sivilt samfunn, innbyggere og særlig unge vil bli prioritert.
Les hele dokumentet her.
Innsikt

Abid Raja spør Terje AaslandHvordan vil statsråden hindre at stans i reservasjoner av nettkapasitet blir en varig brems for verdiskaping, bosetting og beredskap i nordområdene?Besvart
Erna Solberg spør Espen Barth EideVil regjeringen styrke bistanden til bærekraftig havforvaltning og bidra til EUs initiativ for global havobservasjon og havdata?Besvart
Siren Julianne Jensen spør Terje AaslandHvordan vil statsråden sikre at Nord-Norge ikke taper nye arbeidsplasser som følge av manglende nettilgang?Besvart




















