Norden har vist at industri- og klimapolitikk kan kombineres. Nå må EU følge etter

Norden er for små alene

Selv om Norden har kommet langt, er markedene våre små. For å virkelig få ned kostnadene på grønt stål og sement, trengs større volum – og det får vi bare hvis også EU stiller de samme kravene.

EU bruker enorme summer på vei, bane og annen infrastruktur. Bare en liten del av dette kunne utløse en stor effekt i markedet for lavutslippsmaterialer. Anleggssektoren i EU vokser, spesielt transportinfrastruktur, og denne veksten gir en unik sjanse til å koble klimamål med industriutvikling.

Kostnaden er liten – og gevinsten stor

Mange tror at grønn infrastruktur blir for dyrt. Men tallene viser noe annet. En bro bygget med grønt stål og grønn sement koster omtrent 1 prosent mer totalt, men kutter utslippene med over 50 prosent. Det er en investering som lønner seg. 

Kostnaden ved å ikke handle er langt høyere. Ekstremvær og klimaendringer førte til skader i Europa for over 40 milliarder euro i fjor. Å fortsette med «grått» stål og sement betyr at andre sektorer må kutte mer for å nå klimamålene – og det har også en pris.

EU må tette et politisk hull

EU stiller allerede klimakrav til bygg gjennom bygningsenergidirektivet, men det finnes ingen tilsvarende krav til infrastrukturprosjekter, selv om de står for store utslipp. Dette er et klart hull i politikken. 

De nordiske landene bør presse på for at EU innfører strengere regler.

Uten krav til grønne innkjøp risikerer vi at offentlige midler fortsatt går til karbonintensive prosjekter – i stedet for å støtte industrien som skal drive Europa framover.

De nordiske landene bør derfor presse på for at EU innfører strengere regler for klimavennlige offentlige anskaffelser. Det vil bidra til lavere utslipp, mer stabile markeder for grønne produkter og en rettferdig fordeling av kostnadene mellom landene.

Tre skritt videre

1. Gjør miljøhensyn obligatorisk i anbud:

EUs regelverk åpner allerede for å ta hensyn til miljø og samfunn i anbud (det såkalte MEAT-prinsippet). Men i praksis tildeles fortsatt over halvparten av alle kontrakter kun etter laveste pris. Det bør endres. Miljøhensyn må være et krav, ikke bare en mulighet.

2. Planlegg for grønne kostnader:
Offentlige byggherrer må planlegge for den grønne merkostnaden fra start. Hvis budsjettene tar høyde for lavutslippsmaterialer tidlig, blir overgangen forutsigbar. Det gir produsentene trygghet til å investere, og bidrar til lavere priser på sikt.

3. Bruk lover og fond til å støtte grønn industri:

EU forbereder nå nye virkemidler, som Industrial Decarbonisation Accelerator Act og sitt nye konkurransefond. Disse må brukes aktivt for å støtte produksjon av lavutslippsmaterialer og kobles tett til regelverket for offentlige anskaffelser. 

EU må følge etter

Norden har vist at det går an å kombinere industripolitikk og klimapolitikk. Vi har teknologien, viljen og erfaringen. Nå handler det om å bygge videre – og sørge for at EU følger etter.

Hvis offentlige infrastruktureiere bruker sin innkjøpsmakt klokt, kan de drive fram den grønne industrien og sikre at investeringene som allerede er gjort, faktisk gir resultater.

Det er en konkret og effektiv vei mot lavere utslipp – og et løft for hele den grønne industrien i Europa.