Nye oljeprosjekter vedtatt – regjeringen beskyldes for tall-triksing

MDG, SV, Rødt og Venstre mener regjeringen har valgt rapporten og prisanslagene som gagner industrien mest i sin behandling av flere nye oljeprosjekter, som ble godkjent av Stortinget mandag. Ifølge Olje- og energidepartementets beregninger får prosjektene en positiv klimaeffekt.

MDG-politiker Une Bastholm kritiserer regjeringen for drive "cherry picking" av rapporter og tall i sin behandling av flere nye oljeprosjekter. Venstre, Rødt og SV stiller seg bak kritikken.
MDG-politiker Une Bastholm kritiserer regjeringen for drive "cherry picking" av rapporter og tall i sin behandling av flere nye oljeprosjekter. Venstre, Rødt og SV stiller seg bak kritikken.Foto: Lise Åserud / NTB
Elisabeth Bergskaug

Mandag stemte et flertall på Stortinget for å godkjenne flere nye, store olje- og gassprosjekter i Nordsjøen for Aker BP og partnere. De skal investere 115 milliarder kroner i Yggdrasil og over 50 milliarder i Fenris og Valhall PWP. 

Til sammen er det beregnet at feltene kan produsere tilsvarende 1.015 millioner fat oljeekvivalenter i sin levetid. Planlagt produksjonsstart er 2027, og feltene skal produsere til 2050 og 2051. De får alle fordelene fra oljeskattepakken som ble vedtatt som koronastøtte til industrien i 2020. 

Et mindretall bestående av Pasientfokus, SV, MDG, Rødt og Venstre stemte mot planene. De fire sistnevnte er kritiske til regjeringens behandling av prosjektene, særlig hvilke forutsetninger og beregninger som er lagt til grunn. 

Det som skremmer meg mest med proposisjonen (forslaget) fra regjeringen, er at de på flere ulike måter bryter poenget med utredningsinstruksen, som er å gi kunnskap til beslutninger. De velger referanser og tall etter hva som får prosjektene til å se lønnsomme og ansvarlige ut, sier Une Bastholm, stortingsrepresentant for MDG i energi- og miljøkomiteen. 

Kritikken går langs tre spor: hvordan Olje- og energidepartementet beregner den globale klimaeffekten av prosjektene, hvilken lønnsomhet og fremtidig oljepris som er lagt til grunn, og manglende åpenhet om hvordan prosjektene er stresstestet mot den finansielle risikoen ved at verden når 1,5-gradersmålet altså om prosjektene tåler en så lav oljepris og en så lav etterspørsel etter olje og gass som det å nå målet innebærer. 

Mener staten må bevise at oljeprosjekter er i tråd med 1,5 grader 

Bakgrunnen for kritikken finnes blant annet i Høyesteretts behandling av klimasøksmålet i 2020. Da påpekte Høyesterett at staten har en rett og en plikt til å avvise plan for utbygging og drift (PUD) av nye oljeprosjekter dersom klimahensyn tilsier det.

Regjeringen velger referanser og tall etter hva som får prosjektene til å se lønnsomme og ansvarlige ut

Une Bastholm
Stortingsrepresentant (MDG)

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), et uavhengig organ underlagt Stortinget, har tolket dette som at staten må avvise olje- og gassprosjekter når de ikke er forenlige med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. 

NIM skriver at klimaforskningen tilsier at det ikke er rom for å godkjenne ny produksjon av olje og gass om man skal klare 1,5-gradersmålet. Hvis staten likevel skal godkjenne nye PUD-er, skriver NIM at Olje- og energidepartementet må påvise at hvert enkelt prosjekt som behandles likevel er forenlig med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. 

I proposisjonen bruker Olje- og energidepartementet en rapport fra analyseselskapet Rystad Energy, som de selv har bestilt, til å beregne klimaeffekten av prosjektene. 

Enkelt sagt forutsetter rapporten at norsk olje og gass i stor grad erstatter kull og flytende gass (LNG) på det globale markedet, som begge har høyere utslipp. Derfor konkluderer rapporten med at mer norsk olje og gass fører til lavere globale klimagassutslipp. 

Når regjeringen tar i bruk beregningene fra denne rapporten, blir alle nye norske olje- og gassprosjekter i tråd med 1,5-gradersmålet.

Les også
 

Kritiserer at regjeringen lener seg på én kilde 

MDG, Rødt, SV og Venstre mener det er kritikkverdig at regjeringen kun lener seg på én kilde når de beregner den globale klimaeffekten av olje- og gassprosjekter, og viser blant annet til en ny rapport fra Vista Analyse som kommer til motsatt konklusjon, bestilt av miljøbevegelsen. 

Den forutsetter også at norsk olje og gass erstatter noe kull og LNG, men at den i tillegg erstatter noe fornybar energi og fører til økt produksjon globalt i større grad enn Rystad forutsetter. Den konkluderer med at mer norsk olje og gass gir økte klimagassutslipp globalt – noe som gjør det vanskeligere å bevise at nye prosjekter er forenlig med 1,5-gradersmålet. 

De fire partiene viser til at en SSB-rapport har kommet til en lignende konklusjon, og at både FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået IEA har konkludert med at det ikke er rom for nye olje- og gassprosjekter om verden skal klare 1,5-gradersmålet. Partiene påpeker at dette er faglige tunge og uavhengige miljøer. 

Olje- og energidepartementet verken viser til eller drøfter noen av disse i proposisjonen der klimaeffekten omtales. 

Bastholm mener det kan være et brudd på utredningsinstruksen. 

– Departementet skriver at det finnes andre beregninger, men de bruker bare den de selv har bestilt. Det er skremmende at oljeminister Terje Aasland tør å stå i dette. Det er ufaglig og bryter med forskningsprinsipper. 

Hun mener det er udemokratisk at beregninger av klimaeffekten av nye olje- og gassprosjekter ikke er en del av de vanlige konsekvensutredningene med 12 ukers høringsfrist, men isteden er satt ut til Rystad Energy, der rapporten hadde to ukers høringsfrist. 

I desember mottok olje- og energiminister Terje Aasland PUD for Valhall, Fenris og åtte andre olje- og gassprosjekter.
I desember mottok olje- og energiminister Terje Aasland PUD for Valhall, Fenris og åtte andre olje- og gassprosjekter. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Savner konkrete beregninger  

MDG, SV, Rødt og Venstre skriver i sine merknader i energi- og miljøkomiteens innstilling at staten må ha kunnskap om hvert enkelt felts klimaeffekt for å vurdere om en PUD bør avvises av klimahensyn. 

I proposisjonen har Olje- og energidepartementet kun beregnet klimaeffekten av alle prosjektene som får fordelene fra oljeskattepakken samlet. De kommer fram til at alle disse prosjektene kan redusere de globale klimagassutslippene med 257 millioner tonn – drøyt fem ganger Norges årlige utslipp (side 64). 

Departementet skriver at beregningene av klimaeffekten for de konkrete prosjektene Yggdrasil, Fenris og Valhall først legges fram etter at prosjektene er godkjent av Stortinget. 

MDG, SV, Rødt og Venstre mener derfor at regjeringen ikke har fulgt plikten til å utrede feltspesifikk klimaeffekt for de aktuelle prosjektene. 

Departementet skriver at grunnlaget de bruker for å gjøre beregningene, Rystad-rapporten, er offentlig kjent og tilgjengelig, slik at alle som vil kan gjøre egne beregninger av klimagassutslippene før prosjektene er godkjent. 

Det har de fire partiene gjort. 

  • Når de beregner utslippseffekten med Rystad-rapporten, fører Yggdrasil, Fenris og Valhall til 56 millioner tonn mindre globale klimagassutslipp. 
  • Når de beregner utslippseffekten med Vista Analyse-rapporten, fører Yggdrasil, Fenris og Vallhall til 57 millioner tonn mer globale klimagassutslipp. 

Aasland sa feil i Stortinget

Under debatten om saken i Stortinget forsøkte olje- og energiminister Terje Aasland å minimere forskjellen mellom de to rapportene. 

– Når det gjelder beregninger av nettoutslipp, så er det klart at det er vanskelig å beregne. Rystad Energy-rapporten hadde ett uttrykk. Vista Analyse-rapporten hadde et annet uttrykk. Men begge rapportene viser at det er mindre netto utslipp som følge av olje- og gassproduksjonen enn det (brutto utslipp). Det betyr at norsk olje og gass i utgangspunktet blir brukt til å veksle inn energikilder som har høyere utslipp per forbrukt enhet enn det som er tilsvarende for forbruket knyttet til norsk olje og gass, sa Aasland. 

Forfatteren av Vista Analyse-rapporten, samfunnsøkonom Haakon Riekeles, gir Aasland rett i at netto utslipp er lavere enn brutto utslipp i begge rapportene, men han sier andre halvdel av resonnementet er direkte feil. 

– Spørsmålet er om oljeproduksjon gir økte eller reduserte netto utslipp globalt. Det stemmer ikke at vi finner at norsk olje kun erstatter skitne energikilder og dermed reduserer utslippene, sier Riekeles til Altinget.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Aasland: – Ikke noen vitenskap 

Både Olje-og energidepartementet og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) understreker at det er høy usikkerhet knyttet til å beregne den globale klimaeffekten av norske olje- og gassprosjekter på denne måten.

Det som er viktig for oss, er at vi klarer å utvikle olje- og gassindustrien vår samtidig som vi kutter utslipp fra produksjonen

Terje Aasland
Olje- og energiminister

– Det er vanskelig å treffe. Du må vite hvordan markedet responderer på mer olje og gass. Det å få flere rapporter, har ikke jeg noe imot. Jeg er opptatt av at vi skal ha en åpenhet og diskusjon om det, sier Aasland til Altinget. 

– Dere understreker at dette er usikkert og vanskelig og beregne. Hvorfor velger dere da kun å basere dere på én rapport i proposisjonen? 

– Vi har valgt å bruke Rystad i denne sammenhengen etter en konkurranse. Vi kan godt få mange rapporter på det, og drive med konsulentsysselsetting en masse. Men når det gjelder beregningen av netto forbrenningsutslipp vi vil få et svar likevel som ikke er noen vitenskap. For det går ikke an å framskaffe, men det gir nyanser i et bilde på hvordan dette slår ut. Det som er viktig for oss, er at vi klarer å utvikle olje- og gassindustrien vår samtidig som vi kutter utslipp fra produksjonen. 

– Opposisjonen kritiserer dere for at dere ikke trekker inn kunnskapen fra FNs klimapanel og IEA når departementet konkluderer, og at dere kun baserer dere på én rapport. Er det godt nok? 

– Opposisjonen vil at vi skal si, og det er ikke riktig, at vi ikke kan videreutvikle norsk sokkel. Det er det et mindretall i Stortinget gjerne vil få fram. Det er derfor de stresser dette med de to rapportene. Det er derfor de oljemaler Rystad-rapporten og fremhever FN-rammene, sier Aasland.

Frykter prosjektene blir ulønnsomme 

Deler av opposisjonen er også kritisk til lønnsomhet og priser. 

Olje- og energidepartementet legger til grunn en oljepris på 80 dollar fatet på kort sikt og 75 dollar fatet på lengre sikt. Balanseprisen for Yggdrasil-prosjektet vil være 48 dollar per fat.

Den største risikoen er det ikke selskapene som tar, det er det staten som tar gjennom oljeskattepakken

Ola Elvestuen
Stortingsrepresentant (V)

MDG, SV, Rødt, Venstre og KrF mener dette er høye anslag. De påpeker at Rystad Energy i sitt basis-scenario forventer at oljeprisen vil falle ned mot 35 dollar fatet i 2030 på grunn av lavere etterspørsel og høyt tilbud. 

De fem partiene mener derfor prosjektene Stortinget banket gjennom på mandag ikke er lønnsomme i et 1,5-gradersscenario, og at skattebetalerne og staten taper. 

Den største risikoen er det ikke selskapene som tar, det er det staten som tar gjennom oljeskattepakken. Venstre mener dette prosjektet påtar oss, skattebetalerne, altfor stor risiko, sa stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) da Stortinget debatterte saken. 

Det mener ikke oljeselskapene.

Ola Elvestuen på talerstolen i Stortinget.
Ola Elvestuen på talerstolen i Stortinget. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Stresstesting unntatt offentligheten 

Aker BP og partnere har stresstestet den finansielle risikoen i prosjektene ved å sammenligne balanseprisen med ulike 1,5-gradersscenarioer. De forventer at investeringene vil være tilbakebetalt i løpet av tre år, og sier det gjør prosjektet finansielt robust også i scenarioer der stram klimapolitikk og lav etterspørsel gir lave olje- og gasspriser på lang sikt. 

Det samme poenget vektla Terje Aasland på spørsmål om staten tar en for stor finansiell risiko ved å godkjenne prosjektene. Han sier prosjektene ikke er et veddemål mot norsk klimapolitikk, og at regjeringen jobber for å nå 1,5-gradersmålet. 

Selve stresstestingen er imidlertid ikke offentliggjort, og er kun omtalt kort i proposisjonen (side 83). 

SV, Rødt, MDG og Venstre mener også dette er kritikkverdig. 

Aasland sier selskapenes beregninger ikke er offentliggjort av konkurransehensyn. 

– Kunne departementet gitt mer informasjon i proposisjonen, for eksempel ved å fortelle om selskapenes framgangsmåte, uten å avsløre konkurransesensitiv informasjon? 

– Jeg mener vi har gjort det på den måten vi har sagt til Stortinget at vi skal gjøre det på, og at vi svarer på en trygg og god måte. Hvis Stortinget vil ha mer detaljer om dette, så må de be om det. Foreløpig har ikke Stortingets flertall stilt krav om at vi skal være mer detaljerte, men vi skal ha beregninger på det, og vi skal stå inne for de beregningene som er gjort, sier Aasland.

Les også

Omtalte personer

Terje Aasland

Energiminister (Ap)
Fagbrev energimontør (1986)

Une Bastholm

Stortingsrepresentant (MDG), nestleder, energi- og miljøkomiteen
Master i statsvitenskap (Aberystwyth University)

Ola Elvestuen

Stortingsrepresentant Oslo (V), medlem, Energi- og miljøkomiteen
cand.mag. sosialantropologi, mellomfag i statsvitenskap og historie (Universitet i Oslo, 1994)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00