Rapport: Petroleumsmakten bremser klimapolitikken
Makten i klimapolitikken er blitt spredt blant flere, ifølge ny rapport. Både Stortinget, EU, kommuner og sektordepartementene har mye makt, mens Klimadepartementet har lite makt. Klimapolitikken påvirkes av sektorinteresser og interesseorganisasjoner, særlig innen olje og gass.


Elisabeth Bergskaug
Nisjeredaktør Klima og EnergiHvem har makt i norsk klimapolitikk? Det forsøker en ny forskningsrapport fra Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og Menon Economics å svare på, gjennom korte bidrag fra 18 ulike samfunnsforskere. De har tatt utgangspunkt i egen forskning og temaer de vil belyse, og skriver uavhengig av hverandre.
Forskerne er enige om at Klima- og miljødepartementet ikke er særlig mektig, men at olje- og gassektoren er det. De er også enige om at makten er spredd blant flere, og at den er sammensatt.
Da Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972, skulle det bli et nytt ressursdepartement som skulle styre over landets naturressurser med et planleggingsapparat likt det Finansdepartementet har over økonomien, skriver bidragsyter professor Kristin Asdal ved UiO. Men departementet fikk aldri noen sterk og konkurrerende rolle overfor andre departementer, hovedsakelig på grunn av motstand fra Finansdepartementet, ifølge Asdal.