23. mai 2023 kl 13:00

Rapport: Petroleumsmakten bremser klimapolitikken

Makten i klimapolitikken er blitt spredt blant flere, ifølge ny rapport. Både Stortinget, EU, kommuner og sektordepartementene har mye makt, mens Klimadepartementet har lite makt. Klimapolitikken påvirkes av sektorinteresser og interesseorganisasjoner, særlig innen olje og gass.

I juni 2020 ble Høyre, KrF og Venstre og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er enige om midlertidige endringer i oljeskatten, kalt oljeskattepakken. Rapporten trekker krisepakken fram som et eksempel på lobbymakt og interessemakt fra olje- og gassnæringen. Fra venstre: Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (H,) Siv Jensen (Frp) og Ole Erik Almlid, NHO-leder. — I juni 2020 ble Høyre, KrF og Venstre og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er enige om midlertidige endringer i oljeskatten, kalt oljeskattepakken. Rapporten trekker krisepakken fram som et eksempel på lobbymakt og interessemakt fra olje- og gassnæringen. Fra venstre: Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (H,) Siv Jensen (Frp) og Ole Erik Almlid, NHO-leder. Foto: Vidar Ruud / NTB

Del
Del
Del
Print
Lagre

Elisabeth Bergskaug

Nisjeredaktør Klima og Energi

Hvem har makt i norsk klimapolitikk? Det forsøker en ny forskningsrapport fra Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og Menon Economics å svare på, gjennom korte bidrag fra 18 ulike samfunnsforskere. De har tatt utgangspunkt i egen forskning og temaer de vil belyse, og skriver uavhengig av hverandre.

Forskerne er enige om at Klima- og miljødepartementet ikke er særlig mektig, men at olje- og gassektoren er det. De er også enige om at makten er spredd blant flere, og at den er sammensatt.

Da Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972, skulle det bli et nytt ressursdepartement som skulle styre over landets naturressurser med et planleggingsapparat likt det Finansdepartementet har over økonomien, skriver bidragsyter professor Kristin Asdal ved UiO. Men departementet fikk aldri noen sterk og konkurrerende rolle overfor andre departementer, hovedsakelig på grunn av motstand fra Finansdepartementet, ifølge Asdal.