Prognosekaos og berg- og dalbane: Slik holder du hodet kaldt gjennom valgnatta

Det meste tyder på at årets valgnatt kan bli spennende. Hvilken vei går flertallet? Hvem kommer over og under sperregrensen? Hvilke profilerte politikere ryker ut av Stortinget?
Svarene på alle disse spørsmålene kommer i løpet av natten, men de som er klare til å sprette sjampanjen klokken 21.00 i kveld, kan bli skuffet.
Og for dem som er veldig nær å komme inn eller ryke ut, kan kvelden bli en skikkelig berg- og dalbane.
To endringer siden sist
Det er to ting som er annerledes i år, i forhold til forrige stortingsvalg:
For det første, har Valgdirektoratet sluttet å lage egne valgprognoser. Tidligere var det denne prognosen som ble vist til i nyhetsredaksjonene på valgnatten, men stortingsvalget i 2021 var siste gang det ble laget en slik «offisiell» prognose.
I lokalvalget 2023 valgte NRK og TV2 å lage egne prognoser, og det melder de at de også har tenkt å gjøre i år.
For det andre ble det i 2024 vedtatt en endring i valgloven som gjør at nyhetsredaksjonene ikke lenger får noen tall før valglokalene stenger kl. 21 i kveld.
Tidligere har opptalte forhåndsstemmer og prognoser blitt gjort tilgjengelig halvannen time tidligere for redaksjonene, men etter et par tilfeller hvor noe av dette ved uhell er blitt offentliggjort for tidlig, ble denne tilgangen strammet inn før årets valg.
Begge disse tingene bidrar til at vi for første gang på ganske mange år, ikke kommer til å bli presentert for noen spenningsutløsende prognose kl 21.00, slik som vi er blitt vant til de siste valgene.
I mangel av tidlig tilgang på data, kan nemlig heller ikke de store TV-redaksjonene ha prognoser klare så tidlig. Det eneste som vil kunne presenteres nokså umiddelbart etter at valglokalene er stengt, er de innkomne forhåndsstemmene, som allerede er opptalt.
Forhåndsstemmer er annerledes
Selv om det i år er avgitt rekordmange forhåndsstemmer, så er ikke forhåndsstemmetallene vi får kl. 21 i kveld noen trygg indikator på valgresultatet. I alle fall ikke dersom det er tett mellom blokkene.
Siden velgere som bor i byer forhåndsstemmer i større grad enn de som bor i mindre kommuner, så vil de første tallene favorisere partier som vanligvis gjør det bedre i byene. Det gjelder blant andre SV, MDG og Høyre.
I 2021 fikk for eksempel MDG 4,8 prosent av forhåndsstemmene, men bare 2,8 prosent av stemmene som ble avgitt på valgdagen.
For Ap, Frp og Sp går trenden motsatt vei. Sp fikk i 2021 11,9 prosent av forhåndsstemmene, og 15,7 prosent av valgdagsstemmene.
Mulig prognosekaos
I løpet av en halvtimes tid etter at valglokalene stenger, kommer både NRK og TV2 til å publisere prognoser, som ligner mer på de tallene vi er vant til å få tidlig på valgkvelden.
Men det betyr ikke nødvendigvis at situasjonen blir mer avklart.
TV2 og NRK bruker nemlig ikke de samme prognosemodellene, og derfor kommer de heller ikke til samme resultat. I 2023 viste for eksempel TV2s prognose 1,6 prosentpoeng høyere oppslutning for Høyre, enn det tallene til NRK viste.
Gjør man en mandatberegning basert på de to ulike prognosene i 2023, gir prognosen til NRK hele 4 flere mandater til rød-grønn side enn det prognosen til TV2 gjør.
Til sammenligning leder rød-grønn side i skrivende stund med 88 mot 81 mandater på snittet av målingene i september på pollofpolls.no. Men flyttes dette med 4 mandater i høyresidens favør, så snur flertallet.
Er valgresultatet tilstrekkelig nært mellom blokkene, og prognosene tilstrekkelig forskjellige, kan vi på begynnelsen av valgnatten havne i en situasjon hvor prognosene til de to største TV-redaksjonene i Norge peker mot ulike flertall.
Det er også mulig at partier som er nær sperregrensen kan være over på én prognose, og under på en annen.
Slik vil kvelden utvikle seg
Dynamikken i stemmeopptellingen spiller da inn på hvordan tallene utvikler seg gjennom kvelden:
- Forhåndsstemmene kommer først, og disse har som nevnt en overvekt av bystemmer.
- Når kretsene så telles opp og rapporterer inn fra kl. 21 og utover, så er det de minste kommunene som leverer sine resultater først, fordi disse er raskest å telle opp.
- Nærmere midnatt kommer de største valgkretsene, i de store byene, med sine resultater.
Den rutinerte valgentusiast vil da kunne forutse at typisk urbane partier, som MDG, kommer til å starte veldig høyt, så synke gradvis i oppslutning utover kvelden, før de så snur igjen og stiger når de siste, store bykretsene kommer inn.
Mindre urbane partier, som Senterpartiet og Frp, kommer til å ha den motsatte utviklingen.
Rundt midnatt vil de fleste stemmene være opptalt.






















