Ukas utspill: AUF vil forplikte Ap-ordførere, Høyres klimameny og Rødts privatfly-overvåking
Det vil være ekstremt vanskelig å for en kommune å kutte utslipp med 50 prosent på fire år, slik AUF-leder Astrid Hoem ber Ap-ordførere forplikte seg til, ifølge klimaforsker. Valgforsker tror Høyre kan styrke sitt klima-image med klimameny. Altinget dykker inn i noen av ukas politiske utspill.
Elisabeth Bergskaug
Politisk journalistKalenderen viser august, og årets valgkamp er i ferd med å komme ordentlig i gang. Dermed er det høysesong for politiske utspill, valgløfter og nye ideer fra partiene.
En globalt sett rekordvarm juli, preget av hetebølger, skogbranner, jordras og flom, har bidratt til å sette klimaendringene på dagsorden. Denne uken har bydd på minst tre politiske klimautspill det er verdt å sette inn i en større kontekst:
- AUF-leder Astrid Hoem sier til NRK at hun mener alle Ap-ordførere må forplikte seg til å kutte 50 prosent av utslippene i egen kommune på fire år.
- Høyre har lansert en klimameny, der de foreslår 110 tiltak Høyres kommune-politikere kan ta i bruk for å kutte utslipp lokalt.
- Rødts energipolitiker Sofie Marhaug tar i Dagsavisen til orde for offentlig sporing av privatflybruken i Norge.
Klimaforsker: Ekstremt vanskelig med 50 prosent kutt på fire år
Er det mulig for en ordfører med flertall å sikre 50 prosent utslippskutt i sin kommune på fire år, slik AUF-leder Astrid Hoem ber ordførere forplikte seg til?
Nei, er det korte svaret til klimaforsker Borgar Aamaas ved Cicero senter for klimaforskning.
– Det er ekstremt vanskelig. En stor del av utslippene er utenfor kommunens kontroll. Selv om de gjerne vil og gjør hva som helst for å få det til, så kommer de ikke klare det, fordi nasjonal politikk og trender styrer, sier Aamaas til Altinget.
Veitrafikk er den største utslippssektoren i mange kommuner og fylker. De kan påvirke noe lokal veitrafikk gjennom for eksempel regulering av parkeringsplasser, satsing på sykkel, gange og kollektiv, og grep i bomringen. Likevel har de fleste kommuner store utslipp fra veitrafikk de vanskelig kan påvirke. Noen kommuner har også flyplasser.
Hvor stor andel av utslippene en kommune har kontroll over, varierer fra kommune til kommune, påpeker Aamaas. Det samme gjør typen utslipp de må hanskes med.
En del kommuner har stor og utslippsintensiv industri. Andre har søppelforbrenningsanlegg som utslippsversting. I deler av landet er landbruket en stor utslippskilde, hvor det er vanskelig å redusere utslippene drastisk på fire år uten å legge ned driften. Langs kysten er det mye utslipp fra gjennomfartstrafikk fra sjøfarten, som telles på kommunens klimaregnskap.
En stor del av utslippene er utenfor kommunens kontroll
Klimaforsker ved Cicero senter for klimaforskning
Mulig med 5-10 prosent årlige kutt for noen kommuner
Det er mulig å gjøre noe med alle utslippskildene nevnt ovenfor, men det er tidkrevende, delvis avhengig av teknologiutvikling, samt nasjonal politikk og samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og næringslivet, ifølge Aamaas.
– Det går absolutt an å få til store kutt. Innenfor veitrafikken er det for eksempel en veldig tydelig nedgang med elektrifiseringen som skjer, men 50 prosent i løpet av fire år er på et litt annet nivå enn trenden vi ser nå, sier klimaforskeren.
Han sier videre at det er fint om kommunene kommer i gang med tidkrevende kutt-prosjekter raskt, som for eksempel å jobbe for karbonfangst og -lagring til søppelforbrenningsanlegg i samarbeid med andre parter. Da kan kutt-trenden skyte fart, slik at utslippskuttene kommer raskere i fremtiden.
Aamaas understreker at konteksten og de kortsiktige kutt-mulighetene varierer stort fra kommune til kommune, og at det ikke finnes en fasit på hvor raskt det er mulig å kutte utslipp på fire år.
– Men at det går an å kutte 5-10 prosent i året flere år på rad – det kan kanskje være mulig, gitt at man har en verktøykasse man kan bruke, og får til et samarbeid med stat, næringsliv og folka i kommunen.
Klimameny kan styrke Høyres klima-image
Kommunene har en del verktøy i verktøykassen sin for å kutte utslipp, og en del utslipp de har makt over. Innkjøpsmakt og arealpolitikk er to viktige stikkord.
Denne uken har Høyre lansert en meny av klimatiltak for kommuner og fylker. Der foreslår de blant annet at kommunene etablerer forpliktende klimaplaner og lager klimabudsjett, i tillegg til grep som solceller på kommunale tak, dedikert areal til ladeinfrastruktur for tungtransport, og klimakrav i kommunale bygg- og anleggsprosjekter.
Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning sier klima har blitt en sak der velgerne ønsker seg kompetente partier med kompetent klimapolitikk.
– Det imaget kan Høyre styrke ved å komme med denne klimamenyen. Klimasaken er en viktig sak i vår tid, så alle partier trenger å ha en politikk på det feltet, sier Bergh til Altinget.
Høyre har ikke sterkest sakseierskap til klima blant partiene, og ifølge Bergh har sakseierskapet gått opp og ned over tid.
– Samtidig har ikke Høyre ligget så verst an. 11 prosent sa de hadde den beste klimapolitikken ved valget i 2021. Det er Høyre og Venstre som kjemper om de borgerlige klimavelgerne, så Høyre har noe å hente på å styrke seg der.
Hvor stor troverdighet Høyre har som klimaparti, kommer an på hvilke velgere du spør, ifølge Bergh. Men det er helt tydelig at Høyre har troverdighet som styringsparti. Det kan være en av grunnene til at Høyre ser seg tjent med å lansere egne planer som klimamenyen, mener han, for å vise at de er klare til å ta over styringen når som helst, og at de har politikk på mange områder.
– Årsaken til at Høyre ligger så høyt på målingene, er at de har høy troverdighet som styringsparti. Regjeringen er ikke så populær, og sliter med styringstroverdighet. Da fremstår Høyre som et godt alternativ for mange velgere.
Uavklart personvern-dilemma ved privatfly-lister
Partiet Rødt stiller lister i rekordmange kommuner i år. Et viktig klimagrep for Rødt, er å forby privatfly. På veien til målet, mener energipolitisk talsperson Sofie Marhaug at et offentlig forvaltningsorgan bør samle inn og offentliggjøre informasjon om norsk privatflybruk.
– En konsekvens av å kartlegge privatflybruk er at det kan knyttes til de menneskene som bruker privatflyene. Det er alltid en fare for offentlig gapestokk på grunn av det. Men jeg mener vi ikke kan legge skjul på at det er de rikeste som forurenser mest, sier Marhaug blant annet til Dagsavisen.
Lovgiver må i så fall gjøre en vurdering av personvernkonsekvensene ved forslaget
Juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet
Ideen er inspirert av kontoer i sosiale medier, som legger ut informasjon om milliardærers og kjente personers privatflybruk og CO2-utslippene det fører til.
Om det er greit at myndighetene gjør det samme med tanke på personvern, er en uavklart sak. Juridisk seniorrådgiver Anders Sæve Obrestad i Datatilsynet skriver i en e-post til Altinget at alle har en grunnleggende rett til personvern.
– Dersom offentlige myndigheter eventuelt skal behandle personopplysninger om bruk av privatfly, må dette ha hjemmel i lov eller forskrift. Lovgiver må i så fall gjøre en vurdering av personvernkonsekvensene ved forslaget, og hvorvidt disse står i et rimelig forhold til det målet man ønsker å oppnå, skriver Obrestad.
At privatflybruk har betydelig klimagassutslipp, er det imidlertid ingen tvil om. En rapport fra miljøorganisasjonen Greenpeace viser at det ble foretatt nesten 573.000 flyvninger med privatfly i Europa i 2022, noe som førte til nesten 3,4 millioner tonn CO2-utslipp. Av disse var over 6.700 flyvninger fra Norge. Rutene fra Norge der privatfly ble brukt mest i fjor, var Oslo-Stockholm, Oslo-London og Oslo-Trondheim.