Spaltist:  
Maja Kristine Jåma

Vi trenger klimatiltak for det samiske samfunnet

Når klimatiltak planlegges og gjennomføres uten å sikre urfolksrettighetene, er vi utsatt for en dobbel klimabyrde, skriver spaltist og samtingsråd Maja Kristine Jåma (NSR).

Temperaturen stiger raskere i arktiske områder enn på resten av kloden. Når temperaturen ikke lenger er stabilt lav om vinteren, men isteden svinger opp og ned rundt null grader noen vintre, gjør det at snøen tiner og fryser til igjen og blir til is. Da klarer ikke reinen lenger å få tak i mat. Slik rammer reindriften direkte av klimaendringene.
Temperaturen stiger raskere i arktiske områder enn på resten av kloden. Når temperaturen ikke lenger er stabilt lav om vinteren, men isteden svinger opp og ned rundt null grader noen vintre, gjør det at snøen tiner og fryser til igjen og blir til is. Da klarer ikke reinen lenger å få tak i mat. Slik rammer reindriften direkte av klimaendringene.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Maja Kristine Jåma

Samisk kultur og samiske næringer påvirkes av klimaendringene, og det vil derfor være behov for en klimatilpasning slik at det samiske samfunnet blir mindre sårbart for klimaendringene. Men når klimatiltak planlegges og gjennomføres uten å sikre urfolksrettighetene, er vi utsatt for en dobbel klimabyrde.

Varmere temperatur og endringer i klimaet påvirker både økosystemene og samfunnene, og vil gi økte utfordringer for de samiske primærnæringene. Faktisk viser ny forskning at klimaendringene skjer fire ganger raskere i arktiske områder enn ellers i verden. De samiske områdene er blant de første som får merke klimakrisen, og vi har allerede erfaringer med konsekvensene av den.

Beitekrise og naturmangfold i endring

Sist vinter var det en beitekrise i reindriften, bare få år etter den forrige. Temperatursvingninger rundt frysepunktet på vinteren gjør at reinen får problemer med å nå ned til beitene på grunn av ising, og beitene blir låst. Det medførte store økonomiske og menneskelige belastninger som følge av lavere kjøttproduksjon, og økt merarbeid og utgifter knyttet til nødforing.

De samiske områdene er blant de første som får merke klimakrisen, og vi har allerede erfaringer med konsekvensene

Maja Kristine Jåma (NSR)
Spaltist

Nye arter, både dyr og planter, forflytter seg stadig nordover ettersom tempreturene øker. Det utfordrer dagens naturmangfold. Havet blir også varmere som kan skape nye områder som kan være egnet for oppdrett, som også kan komme i konflikt med de samiske fiskeriene.

Hvorfor henvises det ikke mer til Saepmie og våre erfaringer med klimakrisa? Det vil være nærmere for norske politikere og debattanter å bruke eksempler fra egne områder og eget land. Jeg etterlyser også bredere involvering av det samiske samfunnet når klimatiltak og klimatilpasning diskuteres.

Urfolks deltakelse og kunnskap kan ikke undervurderes

Flere forskere, også FNs klimapanel, har pekt på at urfolks kunnskaper er viktig for å forstå det som skjer i naturen. Dette har sammenheng med at urfolk har levd tett på og med naturen over generasjoner og dermed observert det som skjer og om noe endrer seg. Urfolk har også forvaltet områdene gjennom bruk. Derfor kan ikke urfolks deltakelse og kunnskap undervurderes når løsninger diskuteres.

I tillegg til at selve klimaendringene er en byrde i seg selv, blir også tiltakene det, og samer står ovenfor en dobbel klimabyrde

Maja Kristine Jåma (NSR)
Spaltist

Samtidig må urfolksrettighetene ligge til grunn når slike tiltak vurderes og gjennomføres. Klimarettferdighet er noe som det påpekes og etterlyses av flere. Derfor blir det paradoksalt at deler av den grønne omstillingen er med på å legge ytterligere arealpress på samiske områder, og som kan gå på bekostning på samers rettigheter og fremtidsmuligheter i primærnæringene. I tillegg til at selve klimaendringene er en byrde i seg selv, blir også tiltakene det, og samer står ovenfor en dobbel klimabyrde.

Det er ingen tvil om at verden styrer mot kraftig oppvarming. Men med dagens klimautslipp, og løfter om utslippskutt, vil verden være mellom 2,6 til 2,9 grader varmere i 2100, ifølge den uavhengige og anerkjente Climate Action Tracker (CAT). Bevaring av arealene vil virke som et klimatiltak i seg selv, både for å hindre ytterligere utslipp av naturgasser, men også som en måte å tilrettelegge for at for eksempel reindrifta kan tilpasse seg klimaendringene bedre.

Reindriftas naturlige metode å møte beitekrise på, er nemlig å flytte til andre områder. Men metoden utfordres også av et stadig økende arealpress der tidligere beiteområder blir gjort utilgjengelig som følge av arealinngrep. Når beiteområdene innskrenkes, vil beitetrykket naturlig nok kunne øke på eksisterende områder når man må flytte tidligere på grunn av tidlig ising eller sen gjenfrysing av elver og vann.

Altinget Klima og Energis spaltister

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om akutelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Andreas Christiansen Halse, fagsjef for blant annet klima, energi og næringspolitikk i Tankesmien Agenda. Agenda driver samfunnsanalyse og politikkutvikling for sentrum-venstre.
  • Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Maria Moræus Hanssen, næringslivsleder med lang internasjonal erfaring fra olje- og energiselskaper. Hun er i dag selvstendig investor og styreleder/ styremedlem både innen kultur, startup-virksomheter og i internasjonale selskap.
  • Ane Breivik, leder for Unge Venstre.
  • Marianne Sivertsen Næss, leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Valgt inn for Arbeiderpartiet i Finnmark.
  • Maja Kristine Jåma, sametingsråd for Norgga Sámiid Riikkasearvi/Norske Samers Riksforbund med ansvar for areal, klima og natur.
 

Urfolksrettigheter på vikende front

Med tanke på den doble klimabyrden, er det med reell skuffelse å se en tilbakegang i klimaforhandlingene. Urfolk fra hele verden påpekte under årets COP27 i Sharm el-Sheikh at statene kompromitterer med det som ikke kan kompromitteres med. Det gir grunn til bekymring når alt tyder på at urfolksrettigheter er på vikende front samtidig som det er få ting som tyder på at verden lykkes i å redusere utslippene.

Klimaendringene løses ikke så fort som vi trenger, og vi trenger klimatiltak som retter seg til det samiske samfunnet. Det samiske samfunnet må tilføres ressurser for å kunne redusere sårbarhet ovenfor klimaendringene, og for å møte klimatilpasningene som er nødvendig. Det bør skje på en måte som sikrer urfolksrettighetene.

Det hele henger nemlig sammen, og det er behov for helhetlig tenkning. Det ønsker Sametingsrådet gjerne å bidra til, og vi ser frem til nærmere dialog med nasjonale myndigheter i arbeidet mot klimaendringene og om klimatilpasning.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00