Spaltist:  
Maja Kristine Jåma

Energikrisen må ikke føre til overkjøring av urfolk

Jeg blir nødt å spørre, hvorfor skal vi forhaste oss med å fortsette og ødelegge samers fremtidsmuligheter? skriver spaltist og sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR).

Sametingsråd og reindriftssame på Fosen Maja Kristine Jåma holdt appell utenfor Stortinget den dagen Høyesterett avsa sin dom i Fosen-saken. Nå ber hun myndighetene ta hensyn til samiske områder når de vil bygge ut mer fornybar energi.
Sametingsråd og reindriftssame på Fosen Maja Kristine Jåma holdt appell utenfor Stortinget den dagen Høyesterett avsa sin dom i Fosen-saken. Nå ber hun myndighetene ta hensyn til samiske områder når de vil bygge ut mer fornybar energi.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Maja Kristine Jåma

Den såkalte grønne omstillingen og energikrisen i Europa har økt arealpresset i Saepmie. Bit for bit nedbygges arealene og gjøres utilgjengelig for oss samer. Storsamfunnets behov for «utvikling» kan med andre ord bety avvikling for samiske næringer og kulturutøvelse. Det er rett og slett en trussel mot samisk kultur og leveveier.

Vi samer har levd og lever tett på og med naturen. Våre arealer og naturresurser utgjør naturgrunnlaget for vårt språk, vår kultur og våre næringer. Uten et naturgrunnlag, ingen samisk kultur og språk.

Vårt språk bæres av måten vi lever på. Vi har utallige benevnelser og beskrivelser av landskap, værforhold og gjøremål knyttet til de ulike årstidene og leveveier. Gjennom naturbruk har vi opparbeidet oss kunnskap om hvordan leve med og forvalte landområder, slik at naturen er i minst like god stand for våre etterkommere.

Det handler om varsom bruk, om å ikke bruke mer enn det man strengt tatt har bruk for, og om å respektere omgivelsene vi ferdes i og naturens egne grenser. Det handler om å anerkjenne vår totale avhengighet av naturen. Derfor må vi tenke mer langsiktig enn kortsiktig gevinst og måloppnåelse.

Storsamfunnets behov for «utvikling» er en trussel mot samisk kultur og leveveier

Maja Kristine Jåma, sametingsråd og spaltist

Regjeringen varsler mer kraft – uten å reflektere over oss samer

FNs vitenskapspanel for natur peker på at videreføring av urfolks bruk av sine tradisjonelle områder i tråd med urfolks tradisjonelle forvaltningspraksiser, vil være avgjørende for naturen på jorden. Panelet konkluderer med at det biologiske mangfoldet er bedre ivaretatt i områder som urfolk forvalter. 

Regjeringen varsler derimot mer kraftutbygging, tilsynelatende uten å reflektere over oss samer. Istedenfor å buse videre burde regjeringen heller ta sitt ansvar for det samiske folk. Å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, er nemlig den beste måten å etterleve Grunnloven og forpliktelsen om å sikre og utvikle av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Jeg blir nødt å spørre, hvorfor skal vi forhaste oss med å fortsette og ødelegge samers fremtidsmuligheter?

Sametingsrådet distanserer seg ikke mot det som skjer i resten av verden. Det er en misoppfattelse at vi er imot alt. Vi er for en fremtid, også vår egen fremtid. Jeg er lei av å høre formaninger om at samene også må ofre noe. Vi samer har avgitt langt større arealer til kraftproduksjon enn det vi selv bruker. Vi har bidratt og bidrar. Og vi bidrar med matproduksjon – sunn og miljøvennlig kvalitetsmat som verden trenger. Jeg skulle ønske vi kunne bidratt enda mer, men da trenger vi rom til å utvikle næringene våre.

Altinget Klima og Energis spaltister

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om akutelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Andreas Christiansen Halse, fagsjef for blant annet klima, energi og næringspolitikk i Tankesmien Agenda. Agenda driver samfunnsanalyse og politikkutvikling for sentrum-venstre.
  • Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Maria Moræus Hanssen, næringslivsleder med lang internasjonal erfaring fra olje- og energiselskaper. Hun er i dag selvstendig investor og styreleder/ styremedlem både innen kultur, startup-virksomheter og i internasjonale selskap.
  • Ane Breivik, leder for Unge Venstre.
  • Marianne Sivertsen Næss, leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Valgt inn for Arbeiderpartiet i Finnmark.
  • Maja Kristine Jåma, sametingsråd for Norgga Sámiid Riikkasearvi/Norske Samers Riksforbund med ansvar for areal, klima og natur.
 

Kjenner konsekvensene

Sametingsrådet tar det på største alvor å påpeke konsekvenser for samisk kultur- og næringsutøvelse gjennom planprosesser. Vi har måttet bruke de røde varselflaggene, samt sørge for at samiske rettighetshaveres stemmer både høres og ivaretas når fremtidig arealbruk planlegges. Myndighetene skal ikke kunne si at man ikke visste om konsekvensene. Det skal ikke gå an å ta snarveier i arealprosessene, verken for lokale, regionale eller nasjonale arealplanmyndigheter.

Både myndigheter og vindindustrien valgte å overse advarslene i Fosen-saken

Maja Kristine Jåma, sametingsråd og spaltist

Også i den mye omtalte Fosen-saken ble myndighetene fra starten advart om at vindkraftanleggene kom til å krenke samenes menneskerettigheter. Men, både myndigheter og vindindustrien valgte å overse advarslene. Derfor må vi sikre at samiske stemmer blir reelt lyttet til, fordi vi samer har noe å bidra med. 

Vi kan ikke ha en politikk som legger opp til menneskerettighetsbrudd. Menneskerettighetene og menneskerettsloven nedsetter et absolutt forbud mot en nektelse eller vesentlig krenkelse av samisk kulturutøvelse. Det er noe vi og alle burde ta på største alvor.

Les også

Vi må ha med det menneskelige aspektet

Den grønne omstillingen og energikrisen i Europa kan ikke bli en anledning til å se bort fra samisk kultur. Det kan ikke bli en anledning til å distansere seg fra den smerten og fortvilelsen som det samiske samfunnet kjenner på hver eneste dag. Fordi både samer og andre er uløselig knyttet til naturen og landområdene vi virker i, og derfor gjør det så inderlig vondt når våre områder ødelegges. Inngrep i Saepmie er derfor et direkte inngrep i oss. Som reindriftssame fra Fosen har jeg personlige erfart den smerten man opplever når inngrep gjøres i verdifulle ressursområder.

Den grønne omstillingen og energikrisen i Europa kan ikke bli en anledning til å se bort fra samisk kultur

Maja Kristine Jåma, sametingsråd og spaltist

Det menneskelige aspektet forsvinner ofte i debatter om energi og kraftproduksjon. Jeg mener vi må ha med det menneskelige aspektet når vi snakker om arealinngrep i Saepmie. Det kan nesten virke som det er en strategi å distansere seg fra det og på den måten slippe å ta det innover seg smerten og fortvilelsen som ligger bak ethvert inngrep. Da blir det kanskje mer behagelig å gi tillatelser til inngrep i samiske områder.

Den eviglange kampen for arealene i Saepmie virker å fortsette. Jeg har likevel tro både Sametinget og statens myndigheter kan bli enige om hvordan prosesser om kraftutbygging skal foregå. Et naturlig utgangspunkt bør være å legge menneskerettighetene til grunn, herunder prinsippet om urfolks rett til et fritt og informert forhåndssamtykke.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00