Stat & Styring
Sofie Marhaug svarer 
Terje AaslandHvordan vil statsråden sørge for at kriteriene om bærekraft og positive ringvirkninger får reell betydning i tildelingen av havvindområder i Utsira Nord?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vil statsråden sørge for at kriteriene om bærekraft og positive ringvirkninger får reell betydning i tildelingen av havvindområder i Utsira Nord?
I mai 2025 lyste Energidepartementet ut tre prosjektområder for havvind i Utsira Nord. Mandag 15 september ble det klart at kun to konsortier har søkt om tildeling av prosjektområder.
Departementet skal nå vurdere om søkerne oppfyller kvalifikasjonskravene, og deretter rangere dem etter kvalitative kriterier. 70 prosent av rangeringen baseres på kostnadsnivå, realisme, modenhet og gjennomføringsevne. Kriteriene «bærekraft» og «positive ringvirkninger» skal vektlegges med 10 prosent hver.
Kriteriet «bærekraft» omfatter prosjektenes miljøpåvirkning, klimafotavtrykk, avfallshåndtering og sameksistens med andre næringer. «Positive ringvirkninger» handler om industriutvikling, særlig for leverandørindustrien og små og mellomstore bedrifter. Etter tildelingen vil søkerne konkurrere om statsstøtte, hvor departementet har fullmakt til å inngå avtaler på inntil 35 milliarder kroner.
De tre søkerne som samlet oppnår høyest poengsum i den kvalitative vurderingen skal tildeles hvert sitt prosjektområde. Det er imidlertid nå klart at kun to aktører har søkt, til tross for at rundt 15 aktører tidligere har meldt interesse. Dette gir grunnlag for en realitetsorientering om departementets posisjon og mulighet til å stille tydelige krav ovenfor utbyggerne.
Miljøhensyn og lokal verdiskaping har vært sentrale argumenter i regjeringens satsing på havvind, ikke minst gjennom løfter om industriell utvikling og arbeidsplasser i leverandørindustrien via etableringen av et hjemmemarked. Disse hensynene er imidlertid lavt vektet i den kvalitative rangeringen. I tillegg vedtok Stortinget allerede i 2022 at departementet skal vurdere å gi disse kriteriene høyere vekting i fremtidige utlysninger (jf. Vedtak 841, Innst. 496 S (2022–2023)). Dette har Energidepartementet fortsatt ikke fulgt opp.
I lys av departementets svekkede posisjon til å stille tydelige krav overfor aktørene, den omfattende statsstøtten, og Stortingets anmodningsvedtak, er det høyst betimelig at statsråden redegjør for hvordan miljøhensyn og lokal industriutvikling vil bli ivaretatt.
Kriteriene som søknadene i konkurransen om tildeling av prosjektområder i Utsira Nord skal vurderes ut fra er: 1) kostnadsnivå, realisme og modenhet, 2) innovasjon og teknologiutvikling, 3) gjennomføringsevne, 4) bærekraft og 5) positive ringvirkninger.
Utviklingen av havvind skal skje på en bærekraftig måte som tar hensyn til klima og miljø. Kriteriene for bærekraft skal bidra til en bærekraftig utbygging av havvind som ivaretar sameksistens og minimerer konsekvenser for klima og miljø. Det stilles krav til dokumentasjon fra søkerne. Mer om kravene til bærekraft og til dokumentasjon i Utsira Nord-prosjektet er beskrevet i kriteriene. Departementet har gitt NVE i oppdrag å evaluere søknadene under kriteriet Bærekraft.
For regjeringen er det viktig at utviklingen av havvind legger til rette for positive ringvirkninger. Derfor er også positive ringvirkninger et av fem kvalitative kriterier som søknadene i konkurransen om tildeling i Utsira Nord skal vurderes ut ifra. Kriteriet skal bidra til industriutvikling gjennom å bygge erfaring og kompetanseutvikling i leverandørkjedene ved utbyggingen. Mer om kravene for å sikre positive ringvirkninger og til dokumentasjon i Utsira Nord-prosjektet er beskrevet i kriteriene.
Gjennom utlysning av havvindområder i Norge, er regjeringen nå i gang med å etablere et hjemmemarked for norske leverandører. I tillegg til å sørge for kraftproduksjon til der det er stort kraftbehov, gir dette muligheter for nye kontrakter til leverandørindustrien. Med dette følger aktivitet og arbeidsplasser. Et hjemmemarked vil også muliggjøre utvikling og testing av teknologi og driftsløsninger på norsk sokkel, som vil kunne bidra til å få ned kostnadene for fremtidige havvindprosjekter. Norges sterke posisjon innen olje og gass, maritim og landbasert industri, samt erfaring fra havvindprosjekter internasjonalt, gir norske leverandører et godt utgangspunkt for å vinne kontrakter både i hjemmemarkedet og i det globale havvindmarkedet. Havvind er allerede en stor næring for Norge og har fortsatt et betydelig vekstpotensial i årene fremover. I 2023 hadde den norske leverandørnæringen til havvind en total omsetning på 44,6 milliarder kroner, som tilsvarer om lag halvparten av total omsetning innenfor fornybarnæringene og representerer en økning på nesten 30 prosent fra 2022. Størstedelen gikk til eksport. Mange av aktørene som har lykkes så langt, har erfaring fra olje og gass og fra den flytende havvindparken Hywind Tampen.
Det norske og det internasjonale havvindmarkedet er voksende. Landene rundt Nordsjøen har til sammen betydelige ambisjoner for havvind i Nordsjøen. Store deler av dagens havvindkapasitet i Europa ligger i Nordsjøen, og Nordsjøen vil også stå for hoveddelen av den nye kapasiteten fram mot 2050. Dette gir enorme muligheter for leverandørindustrien. I kombinasjon med et hjemmemarked skaper de øvrige nordsjølandenes satsinger store muligheter for norsk leverandørindustri.
