Stat & Styring
Grunde Almeland svarer 
Terje AaslandHva gjør regjeringen for å legge til rette for økt produksjon av solenergi på tak, fasader og «grå» areal?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva gjør regjeringen for å legge til rette for økt produksjon av solenergi på tak, fasader og «grå» areal, og vil regjeringen vurdere å gi kommuner mulighet til å pålegge utbyggere installering, deling og lagring av solenergi ved større utbyggingsprosjekter?
Behovet for mer fornybar kraft øker, samtidig som flere deler av landet opplever press på kraftbalansen og begrensninger i strømnettet. Økt produksjon av solenergi på tak, fasader og andre allerede utbygde eller «grå» arealer kan gi et viktig bidrag til energisikkerhet, redusere tap i nettet og støtte opp under klima- og energimålene. Slike løsninger kan ofte realiseres raskere og med mindre naturinngrep enn annen kraftutbygging.
Flere kommuner er i gang med prosesser for å kartlegge potensial og sette egne mål for økt lokal produksjon av solenergi. Samtidig har kommunene, med unntak av egen bygningsmasse, begrenset handlingsrom til å pålegge smarte energiløsninger og lokal energiproduksjon som solenergi. Etterslep på implementering av EU-lovgiving, samt en energilovgivning i rask endring har også stor betydning for kommunenes handlingsrom. Det er avgjørende at regjering ser på hvordan kommunenes handlingsrom kan utvides, og sørger for at energilovgivingen legger til rette for at potensialet som finnes i lokal solenergi kan realiseres.
Regjeringen har iverksatt en rekke grep for å bidra til økt utbygging av solkraft i Norge. Våren 2024 la regjeringen frem en tiltaksplan for solkraft, og viktige virkemidler er styrket, herunder investeringsstøtte gjennom Enova og Husbanken.
I perioden 2022–2024 har Enova utbetalt om lag 500 mill. kroner i støtte til installasjon av solcelleanlegg gjennom sine støtteprogrammer. I tillegg ble det gjennom Husbanken i perioden 2024–2025 gitt over 150 mill. kroner i støtte til installasjon av solceller i utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Enova anslår videre at det høsten 2022 ble tildelt om lag 400 mill. kroner i støtte til solcelleanlegg gjennom energitilskuddsordningen for næringslivet. Samlet sett er det dermed gitt i overkant av 1 mrd. kroner i støtte til installasjon av solcelleanlegg i perioden 2022–2025.
Regjeringen har også gjennomført flere regelverksendringer for å legge bedre til rette for utbygging av solkraft. Høsten 2023 ble det innført en delingsordning for fornybar strøm for kunder på samme eiendom, og fra 1. januar i år trådte en ny delingsordning tilpasset næringsområder i kraft. Ordningene bidrar til økt lønnsomhet gjennom fritak fra nettleie og elavgift. Videre innførte regjeringen i 2024 regler som gjør at husholdninger kan selge egenprodusert kraft til en verdi på inntil 15 000 kroner per år uten å skatte av inntekten. Dette volumet dekker produksjonen av solkraft for de fleste husholdninger. Regjeringen har også besluttet at byggeprosjekter i statlig sivil sektor skal inkludere lokal fornybar energiproduksjon der dette er lønnsomt.
Regjeringen legger til rette for produksjon av solenergi gjennom energikravene i byggteknisk forskrift. Kravene gjelder nasjonalt, og har virkning i alle kommuner. Et forslag til ny bestemmelse om solenergi i byggteknisk forskrift var på høring sommeren 2025. Høringsnotatet presenterte to alternative forslag: Et krav om at større yrkesbygg skal være tilrettelagt for fremtidig montering av solenergianlegg, og et krav om at større yrkesbygg skal ha solceller eller annen lokalprodusert energi, jf. Stortingets vedtak nr. 934, 16. juni 2023. Forslag til flere grep i energikravene i byggteknisk forskrift for å bidra til økt energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon ble sendt på høring 5. februar i år. Forslaget innebærer at energikravene for nye bygg får ny innretning, og for eksisterende bygg er det foreslått krav som er mer tilpasset det som kan være lønnsomme oppgraderinger. Endringene vil gi utbyggerne større handlingsrom til å oppfylle kravene til energieffektivitet med ulike løsninger og teknologier, og legger mer til rette for bruk av for eksempel varmepumper, solenergianlegg og fjernvarme. Kommunal- og distriktsdepartementet følger opp dette og det vil bli gjort en samlet, helhetlig vurdering av innspillene til begge høringene før endringer vedtas.
Når det gjelder solkraft på grå arealer, mener regjeringen at utbygging av solkraft bør skje der forholdene ligger til rette for det. 1. juli 2025 innførte regjeringen en nedre effektgrense på 10 MW for når utbyggingen av bakkemonterte solkraftverk krever konsesjon. Prosjekter opp til og med 10 MW behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer bl.a. at reglene om konsekvensutredning og de øvrige kravene til gjennomføring av planprosess skal følges. Den kommunale planprosessen gir kommunene god mulighet til å se utbyggingen av bakkemonterte solkraftverk i sammenheng med den øvrige kommunale arealforvaltningen herunder disponeringen av grå arealer.
