Kristoffer Sivertsen svarer
Terje AaslandMener statsråden det er akseptabelt med en stans i reservasjonen for nytt strømforbruk og vil statsråden gripe inn?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Mener statsråden det er akseptabelt med en stans i reservasjonen for nytt strømforbruk og vil statsråden gripe inn?
NTB skriver 22. april at Statnett har innført midlertidig stans i reservasjoner for nettkapasitet til all nytt strømforbruk over 5 MW nord for Svartisen. Statnett reduserer også grensen for vanlig forbruk fra 5 MW til 1 MW i Øst-Finnmark.
Statnett har stanset ytterligere reservasjoner fra større forbruk fra Svartisen og nordover for å sikre strømforsyningen og vekst i vanlig forbruk. Små og mellomstore bedrifter skal fortsatt få tilknytte seg nettet som før. Beslutningen om en midlertidig stopp i reservasjoner gjelder som hovedregel større etableringer over 5 MW. Typisk forbruk på 5 MW er en større industribedrift (sementproduksjon/kjemisk industri), større landbaserte oppdrettsanlegg, eller landstrøm til cruiseskip.
I Lofoten, Vesterålen og harstadregionen og i Øst-Finnmark har Statnett imidlertid sett seg nødt til å nedjustere grensen til 1 MW. Typisk forbruk på 1 MW er en liten industribedrift, en større skole eller offentlig bygg. I Lofoten, Vesterålen og harstadregionen har Statnett som mål å heve grensen senest i 2028. I Øst-Finnmark jobber Statnett med flere tiltak som vil øke nettkapasiteten og som etter planen skal være på plass i 2032.
Mange bedrifter ønsker å etablere seg og utvikle seg i nord. Statnett har allerede reservert nettkapasitet for en betydelig forbruksvekst i området nord for Svartisen. Dette er forbruksvekst som følge av verdiskaping og arbeidsplasser. Prosjekter som allerede har fått reservere kapasitet får beholde denne. Samtidig innebærer Statnetts beslutning at kapasitet som frigjøres dersom prosjekter som har fått reservere kapasitet faller fra, ikke vil omfordeles til prosjekter i kapasitetskø. Det er nettet og tilgjengelig effekt fra produksjon i nettets høylasttimer som begrenser hvor mye forbruket kan øke.
Nettutbygging er store investeringer som tar tid og koster penger. Derfor er det viktig at vi bygger nok nett på riktig sted til rett tid. Jeg forventer at Statnett gjør sitt ytterste for å ha framgang i arbeidet med å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet fra Svartisen og nordover. Tiltak som må vurderes inkluderer nettforsterkninger fra sør (Helgeland) via Ofoten eller via Harstad/Vesterålen, og fra øst (Sverige). Arbeidet er høyt prioritert, og regjeringen følger det tett. Det er helt nødvendig at Statnett øker kapasiteten i nord.
Samtidig legger Statnett og de regionale nettselskapene i Nord-Norge nord for Svartisen til rette for en vekst på om lag 60 prosent sammenlignet med dagens maksimale forbruk i regionen på om lag 1500 MW.
Små og mellomstore bedrifter skal fortsatt få tilknytte seg nettet som før. Beslutningen om en midlertidig stopp i reservasjoner gjelder som hovedregel større etableringer over 5 MW. Typisk forbruk på 5 MW er en større industribedrift (sementproduksjon/kjemisk industri), større landbaserte oppdrettsanlegg, eller landstrøm til cruiseskip. I Lofoten, Vesterålen og harstadregionen og i Øst-Finnmark har Statnett imidlertid sett seg nødt til å nedjustere grensen til 1 MW. Typisk forbruk på 1 MW er en liten industribedrift, en større skole eller offentlig bygg. I Lofoten, Vesterålen og harstadregionen har Statnett som mål å heve grensen senest i 2028. I Øst-Finnmark jobber Statnett med flere tiltak som vil øke nettkapasiteten og som etter planen skal være på plass i 2032.












