Stat & Styring
Irene Ojala svarer 
Terje AaslandEr nye oppdrag til leverandørindustrien for vindkraft i Norge blant argumentene mot kjernekraft i det norske kraftsystemet, og dermed også mot utredninger og kunnskapsinnhenting om dette, og ser statsråden at hensyn til urfolksrettigheter og naturvern gir behov for alternative kraftkilder til vann, vind og sol?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Er nye oppdrag til leverandørindustrien for vindkraft i Norge blant argumentene mot kjernekraft i det norske kraftsystemet, og dermed også mot utredninger og kunnskapsinnhenting om dette, og ser statsråden at hensyn til urfolksrettigheter og naturvern gir behov for alternative kraftkilder til vann, vind og sol?
Regjeringen vil føre en kunnskapsbasert politikk med omfattende utredninger og kunnskapsinnhenting som grunnlag for forslag til Stortinget og beslutninger. Mange lurer på hvorfor regjeringen ikke ser behovet for å utrede hvorvidt kjernekraft i Norge kan være en del av løsningen for mer utslippsfri kraft i årene framover.
I Stortingets spørretime 13. februar i år argumenterte statsråd Aasland mot satsing på kjernekraft blant annet slik: «Det (kjernekraft) ligger også langt fram og vil ikke være noe bidrag direkte til den situasjonen vi står oppi nå».
Det er også vanskelig å se at satsing på havvind vil være noe bidrag direkte til dagens situasjon. OED sitt fagdirektorat NVE har ikke tro på at havvind vil bidra med energiproduksjon verken nå eller i 2030.
Energikommisjonen mener at målet må være å øke fornybar kraftproduksjon med 40 TWh i 2030 i forhold til i dag. I Energikommisjonens rapport går det fram at NVE ikke tror det vil bli produsert noe havvind av betydning i Norge i 2030, Statnett spår fire TWh i 2030. DNV GL er optimistisk og tror på 14 TWh i 2030. Det er syv år til 2030, og OED sitt fagdirektorat spår altså null TWh fra havvind i 2030.
Sol- og vindkraft er væravhengige kraftkilder. Det nytter ikke hvor mye vindkraft- og solkraftkapasitet vi har de dagene det er vindstille og tåke. Norge er i en særstilling med vannkraft som balansekraft i slike tilfeller. Vi trenger mer balansekraft når stadig mer av Norge skal elektrifiseres.
Sist uke satte samisk ungdom rettsstaten Norge på plass. Det betyr en økende bevissthet om at urfolksrettigheter og naturvernhensyn må begrense energiutbygging. Menneskerettighetsbruddene mot reindriftssamene i Fosen-saken er ikke en enkeltstående sak. Reindriften bruker 96 prosent av arealene i Finnmark som beiteland, og blant samer i Finnmark er det i tillegg til reindriftssamer også sjøsamer og fastboende samer.
Det kan komme flere «Fosen-saker» i Finnmark.
Vi må vurdere andre energikilder enn kun vannkraft og vindkraft.
Kjernekraft er ikke svaret på kraftkrisen på kort sikt, men kan være det på mellomlang sikt, rundt 2035. Det vil i hvert fall være en forsømmelse å ikke utrede denne muligheten.
Det drives samisk reindrift i Norge fra Engerdal og nordover. Det er ingen ny problemstilling at det kan oppstå konflikter mellom energianlegg og reindrift. I det store flertallet av saker finner vi løsninger gjennom god dialog, konsesjonsbehandling og konsultasjoner i tråd med samelovens regler. Regjeringens klare utgangspunkt er at reindriften skal sikres og videreføres som den kulturbærende næringen den er. Å forene dette med behovet for næringsutvikling og utbygging av nett og ny fornybar energi er en krevende, men nødvendig oppgave vi må løse.
