Setter av 15 milliarder til kvotekjøp utenfor EU

Regjeringen vil kjøpe internasjonale klimakvoter for nesten dobbelt så mye som i dag. – Det er ikke slik at vi dropper nasjonal omstilling, sier Andreas Bjelland Eriksen.

En smilende Andreas Bjelland Eriksen møtte Altinget for å snakke om kvotekjøp utenfor EU, et døgn før han legger frem årets Grønn bok.Foto: Balder Haarklou Jensen / Altinget

14. oktober 2025 kl. 17:45

Balder Haarklou Jensen

Nisjeredaktør, Altinget Klima og Energi

– Det nærmer seg 2030, og vi må ha en sikkerhetsventil for å være trygge.

Beskjeden kommer fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i et intervju med Altinget. Statsråden snakker om kjøp av kvoter utenfor EU.

– For å være helt sikre på at vi faktisk oppfyller forpliktelsen om å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030, som Norge har meldt inn under Parisavtalen, så foreslår vi nå en ambisjon om at vi skal kjøpe kvoter frem mot 2030 på 15 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

– Derfor foreslår regjeringen å øke rammen for å kjøpe slike kvoter, fra 8,2 milliarder kroner til 15 milliarder kroner.

Regjeringen ønsker altså nesten en dobling av beløpet det skal kjøpes kvoter utenfor EU med. Hovedgrunnen er ifølge klimaministeren at det fortsatt er usikkert hvor mye av utslippskuttene fra Norges klimasamarbeid med EU som kan bokføres som norske. Av den grunn er det også usikkert om kutt i Norge og gjennom EU-samarbeidet er nok til å nå klimamålet for 2030.

Dette er saken:

Alle land som har signert Parisavtalen forplikter seg til å melde inn nasjonale mål for hvor mye utslipp man skal kutte innen en viss periode. For 2030 er det norske målet et utslippskutt på minst 55 prosent sammenlignet med 1990.
Norge ønsker å nå dette målet gjennom et klimasamarbeid med EU. Norge deltar i EUs klimaregelverk, som blant annet innebærer at norske bedrifter står for et netto kjøp av kvoter fra EU.
Norge og EU har meldt inn hvert sitt klimamål til FN under Parisavtalen. Norge og EU må derfor bli enige om hvordan utslippskuttene fra særlig kvotesystemet skal bokføres, slik at det er klart hvor store kutt fra samarbeidet med EU som Norge kan legge til grunn for det norske Parismålet for 2030.
Hvordan dette oppgjøret vil være er enda ikke avklart med EU. Det betyr at Norge enda ikke vet sikkert hvor mye kutt som kan telles med fra klimasamarbeidet med EU inn mot det norske Parismålet for 2030. Det betyr igjen at regjeringen ikke vet om de nasjonale kuttene som Norge får gjort innen 2030 og samarbeidet med EU er nok til at Norge når målet fra Parisavtalen om et kutt på minst 55 prosent innen 2030.
Som et risikoreduserende tiltak vil derfor regjeringen arbeide for å kjøpe flere kvoter utenfor EU, og ønsker å kunne inngå kjøpskontrakter til en verdi på opptil 15 milliarder kroner. Å bruke slike kvoter for å nå nasjonale mål åpnes det for gjennom Parisavtalens artikkel 6.

Ikke helt riktig

Andreas Bjelland Eriksen innrømmer at dette er «en ganske stor økning i pengebruken».

– Da er det enkelt for folk å tenke at vi skal bruke kvoter for å unngå den forpliktelsen vi egentlig har, at dette er et valg regjeringen gjør i stedet for å gjøre omstillingen på hjemmebane. Det er ikke helt riktig, sier han.

Bjelland Eriksen viser til at årets Grønn bok, som han legger frem onsdag, vil ha anslag som viser at Norge frem mot 2035 ligger an til et kutt på 66 prosent gjennom nasjonale tiltak og samarbeidet med EU. Anslaget som ble lagt frem i klimameldingen i vår var på 67 prosent.

Det lille fallet som kommer er på grunn av «naturlige justeringer», sier statsråden.

– Så det er ikke slik at vi dropper nasjonal omstilling og bruker kvoter i stedet. Men vi bruker kvoter som en sikkerhetsventil for å være helt sikre på at vi når Parismålet for 2030.

Statsråden mener videre at utviklingen viser noen av utfordringene i klimapolitikken «når den blir teknisk underveis».

– Da får for eksempel slike ting som hvordan EU og Norge blir enige om å fordele utslippsreduksjonene i kvotesystemet mellom seg når vi skal oppfylle hvert vårt mål under Parisavtalen, veldig mye å si for oppfyllelsen av norske forpliktelser, som sånn sett gjør at vi trenger flere stolper for å få det til å gå opp.

Les også

En måned før klimatoppmøtet er flere land usikre på om de kan delta

Bruk for dem uansett

Når regelverket er landet, og Norge vet hvor mye som kan telles med fra EU, kan det enten være behov for veldig mye av kvotene Norge nå vil kjøpe for å nå målet, eller det kan være at EU-samarbeidet tar oss nær eller helt i mål. Gitt at det vil være behov for lite av kvotene, mener likevel ikke klimaministeren at det er feil å bruke denne summen på kvoter.

Dette er fordi kvotene kan bidra til to andre ting, slik han ser det:

Det første er at Stortinget i 2016 gikk inn for et norsk klimanøytralitetsmål fra 2030. Det betyr at Norge fra 2030 skal kompensere for egne utslipp ved å sørge for like store kutt et annet sted, som altså skal gjøre at Norge blir klimanøytralt.

Internasjonale kvoter som Norge kjøper kan telle inn her. Under klimatoppmøtet i Baku i november i fjor, signerte Norge flere slike avtaler med mange land fra det globale sør.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik vikarierte i fjor høst som klima- og miljøminister. Under klimatoppmøtet i Baku signerte han milliardavtaler om kvotekjøp. Her med representanter fra regjeringene til Senegal og Zambia. Foto: Balder Haarklou Jensen / Altinget

Kvotene kan også hjelpe til med å nå Norges klimamål for 2035. I vår ble det enighet på Stortinget om at Norge forplikter seg til et kutt på 70-75 prosent innen 2035. Målet er planlagt nådd med kutt hjemme, og i samarbeid med EU. Men hvis dette ikke er nok, kan også kvoter utenfor EU brukes som en nødløsning.

Å nå målet gjennom nasjonale kutt og sammen med EU «vil være vår primærposisjon», sier Andreas Bjelland Eriksen.

– Men det kan være behov for sikkerhetsventiler der også, fordi vi ikke vet hvordan regelverket i EU for perioden etter 2030 vil se ut.

Les også

Gamle kjenninger og flere nye fjes: Dette er den nye energi- og miljøkomiteen

Utelukker ikke behovet

På spørsmål om hvordan regjeringen skal sørge for at kvotene som kjøpes faktisk kutter utslipp, forteller Bjelland Eriksen at det er satt av mye ressurser gjennom regjeringens Initiativ for globale utslippsreduksjoner til å sørge for at kjøpene sikrer en effekt.

Avslutningsvis har statsråden denne beskjeden:

– Det finnes helt sikkert flere ting vi kan gjøre på en god måte og prioritere i klimapolitikken i Norge. Men det utelukker ikke behovet for den sikkerhetsventilen som gjør at vi sikkert kan si at vi har gjort vår del av jobben under Parisavtalen.

– Og jeg mener heller ikke at det utelukker behovet for at Norge er med å etablere et marked som kan levere på klimanøytralitetsmålet, og som kan være med å bidra til overoppfylling av Parisavtalen, utover de målene som vi ser at ligger på bordet internasjonalt akkurat nå.

Les også