Datasentre krever nasjonale spilleregler

Konsesjonskrav basert på ti prinsipper

Det er i dette landskapet forslaget om en konsesjonsordning for datasentre nå behandles i Stortinget. En slik ordning er nødvendig. Den vil imidlertid bare fungere dersom den gir reell nasjonal styring over utviklingen, og ikke reduseres til tekniske enkeltkrav eller prosjektvis behandling uten helhetlig ansvar. Datasentre har systemeffekter som berører energisystemet, arealbruken og samfunnets digitale beredskap, og må reguleres deretter.

Her er vi enige: Samfunnet må sette en tydelig ramme for hvor mye kraft datasentersektoren kan legge beslag på, i hvert fall i nærtid. Ifølge Statnett er det allerede søkt om tilknytning tilsvarende rundt 60 TWh til datasentre i Norge, noe som åpenbart er urealistisk. Et mer ansvarlig utgangspunkt er NVE sin kraftmarkedsanalyse, som anslår et forbruk på om lag 6 TWh i 2030, 8 TWh i 2035 og 10 TWh i 2040. Slike rammer må være politisk forankret, og kunne justeres over tid dersom krafttilgangen øker og prosjekter med høy samfunnsverdi melder seg. 

Dagens debatt handler ofte om hvorvidt vi er for eller mot digitalisering, KI og datasentre. Det er et feil spor.

Silvija Seres og Truls Gulowsen

Innenfor en fastsatt ramme bør de beste prosjektene konkurrere med hverandre. På den måten kan samfunnet styre utviklingen av en ny og potensielt viktig næring, på samme måte som Norge tidligere har valgt å regulere annen strategisk infrastruktur. Et slikt rammeverk handler ikke om å være for eller mot datasentre, men om å ta ansvar for hvilke typer digital kapasitet som bygges, hvor de lokaliseres, og hvordan samlet belastning håndteres over tid.

Konsesjonskrav for datasentre bør bygge på følgende ti prinsipper:

1. Nasjonal styring og systemperspektiv

Beslutninger om store datasentre må tas nasjonalt, basert på samlet belastning på kraftsystem, nett og natur.

2. Rammer for samlet energibruk med politisk ansvar

Nivå og utforming av slike rammer må avgjøres politisk gjennom åpen samfunnsdebatt. Dagens førstemann-til-kraftmølla-praksis er uholdbar.

3. Egen forskrift for store datasentre

Store anlegg har særskilte systemeffekter og må reguleres deretter, både kraftmessig og sikkerhetsmessig.

4. Dokumentert samfunnsnytte som konsesjonsvilkår

Det må være tydelig hvilke tjenester datasenteret leverer, hvem som er brukere, og hvilken samfunnsverdi virksomheten faktisk skaper i Norge. Formål knyttet til helse, beredskap, offentlig forvaltning, forskning og utdanning bør prioriteres.

5. Lokalisering der kraftsystemet tåler det

Datasentre må ikke fortrenge annen samfunnskritisk virksomhet eller utløse unødvendig ny kraft- og nettutbygging.

6. Strenge krav til natur- og arealbruk

Gjenbruk av allerede utbygde arealer bør være hovedregel.

7. Forpliktende utnyttelse av spillvarme

Spillvarme må utnyttes der det er teknisk og økonomisk mulig.

8. Bidrag til fleksibilitet og systemrobusthet

Datasentre bør kunne bidra gjennom laststyring og fleksibilitet i kraftsystemet.

9. Krav om restaurering av natur

Naturinngrep må følges av konkrete planer for økologisk kompensasjon.

10. Åpenhet og rapportering

Strømbruk og systempåvirkning må være offentlig tilgjengelig.

Et tydelig tak for samlet kraftforbruk er nødvendig.

Silvija Seres og Truls Gulowsen

Det kan ikke være fritt fram

Digital infrastruktur vil være en forutsetning for fremtidig verdiskaping, beredskap og omstilling i hele økonomien. Det innebærer at økt datakraft vil kreve industrielle reprioriteringer og endringer i hvordan kraftressurser brukes. Samtidig kan det ikke være fritt fram. Et tydelig tak for samlet kraftforbruk er nødvendig for å hindre nye naturinngrep, fortrengning av eksisterende industri og tap av handlingsrom for andre samfunnsformål.

Dagens debatt handler ofte om hvorvidt vi er for eller mot digitalisering, KI og datasentre. Det er et feil spor. Det avgjørende spørsmålet er hva god digitalisering skal koste, hvilke prioriteringer den krever, og hvordan Norge kan utvikle seg som en ansvarlig vertsnasjon for samfunnsnyttig datasenterindustri – uten å gjøre ubotelig skade på naturen og uten å bli en råvareleverandør for andres digitale agendaer.