Den nye Høyre-lederen tar ikke «en Erna». Aksepterer vedtak om formuesskatt

Solberg: Har ikke råd til å fjerne skatten

Det var, som allerede omtalt, i 2020. Den gang behandlet Høyre formuesskatten som del av en uttalelse på et koronautsatt landsmøte samme høst. Og da valgte altså partilederen å gå svært hardt ut mot vedtaket noen dager senere. Det skjedde i et intervju i Aftenposten.

Argumentasjonen var blant annet at det var kjempeviktig fremover å få mer skatteinntekter for blant annet å kunne ansette flere sykepleiere.

– Målet er å få redusert formuesskatten på arbeidende kapital. Noe mer enn det kan ikke Høyre love for neste stortingsperiode, sa Erna Solberg.

Det var ikke eneste gang hun advarte eget parti mot å fjerne hele denne skatten. Hun gjorde det samme i 2017, men da kom budskapet et par dager før landsmøtet.

– Vi vil ikke ha råd til å fjerne hele formuesskatten, sa Solberg den gang.

I 2017 påpekte hun også at Høyre «ikke ønsker å avvikle formuesskatten før vi har en ordning som bidrar til at alle betalte skatt».

Den gang var skattesatsene på formuesskatten lavere enn i dag og inntektene av skatten var også lavere.

Vil prioritere å fjerne skatten

Nå som flertallet på landsmøtet på nytt har trumfet gjennom sitt syn – mot ledelsens vilje – sier Henrik Asheim at «partiet har vært ganske tydelig på at dette er en prioritet».

– Så er ikke det den eneste prioriteten vi har på skattepolitikk, men det betyr at vi må finne handlingsrom og mulighet for å få fjernet formuesskatten, sier han, og legger til at Høyre da vil se på «ulike skattevekslinger som gjør det lettere å kunne drive næringsvirksomhet i Norge».

Vi må finne handlingsrom og mulighet for å få fjernet formuesskatten.

Henrik Asheim
Nestleder i Høyre

– Er det sannsynlig at man kan ha et skattesystem uten arveavgift, formuesskatt og en statlig eiendomsskatt?

– Nei, det får vi se på. Hvis man tar bort hele formuesskatten, tror jeg at man må være forberedt på å finne en annen måte å sørge for at noen av de rikeste i Norge fortsatt betaler skatt. Og mitt inntrykk er at de gjerne betaler skatt, men at formuesskatten ikke nødvendigvis treffer ut fra hva folk har i skatteevne, svarer Asheim.

– Det er også viktig å ha konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet, slik at vi bygge arbeidsplasser og verdier i Norge. Nå flytter eiere og kapital ut av landet. Det vil svekke skatteinntektene, hvis den utviklingen fortsetter. Så vi må finne et skattesystem som løser det. 

Bundet av partiprogrammet

Selv om Høyres landsmøte nå har vedtatt å avvikle formuesskatten, har partiet et partiprogram for perioden 2025–2029 der partiet kun tar til orde for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. På spørsmål om hva som skal være gjeldende politikk for resten av stortingsperioden, svarer Asheim slik:

– Det er litt komplisert dette.

Det er litt komplisert dette.

Henrik Asheim
Nestleder i Høyre

Samtidig påpeker han at stortingsrepresentantene er bundet opp av stortingsvalgprogrammet, og at det har vært utgangspunktet for Høyres alternative budsjett for i år, der Høyre trappet ned formuesskatten på arbeidende kapital og økte bunnfradraget.

– Det er det som står i programmet. Men jeg opplever at det landsmøtet sa nå, er at vi må slutte med «masse dersom og men» og være tydelige på hva som er målet vårt. Og målet vårt er å fjerne hele formuesskatten, sier Asheim.

– Betyr dette at dere i denne perioden skal jobbe for å fjerne hele formuesskatten eller bare på arbeidende kapital?

– Det får vi diskutere i stortingsgruppen. Vi er bundet av partiprogrammene vi er valgt på, men det er også en ganske klar marsjordre om at formuesskatten er en skatt Høyre primært vil ha vekk, sier han, og legger til at det vil Høyre ta med seg i sitt arbeid med skattepolitikken på Stortinget.

– Det er også viktig med forutsigbare vilkår. Derfor har vi vært åpne for et forlik i Stortinget, og da må alle gi og ta. Det viktigste er at vi får til et skattesystem som senker skatten på både arbeid og norsk eierskap, og da er dette en klar marsjordre fra partiet.