Et slags påskeevangelium

En eksplosiv kruttønne

At Midt-Østen lenge har vært en politisk kruttønne er ikke noe nytt. Det inngikk tydeligvis ikke i «krigsteateret» at å antenne en oljeledning og bombe store gassanlegg ville kunne skape en energikrise globalt.

Flere analytikere peker på like alvorlige konsekvenser som oljekrisen i 1973, og senere, som jeg selv opplevde med søndagskjøreforbud.

Malt seg inn i Hormuz-stredet

Nå har Trump malt seg godt inn i Hormuz-stredet, og mulighetene for å komme ut synes å være knapt eksisterende. Men i en slik situasjon påberopes det hjelp fra Nato-allierte som på forhånd ikke en gang ble varslet om angrepene. Når de fleste høflig takker nei, får de beskjed om at de ikke trengs.

Nå har 22 land, inkludert Norge, avgitt en slags hjelperklæring om å holde Hormuz-stredet åpent, uten å si hva hjelpen kan bestå i. Tyskland er klar på at dette ikke er deres krig. Kun Natos generalsekretær Rutte støtter alt hva Daddy måtte finne på.

Trump truer både med total ødeleggelse og  nye fredsforhandlinger i samme åndedrag, først i 48 timer, nå visstnok i fem døgn som i lesende stund er passert. Følg Trump time for time på Truth Social for å henge med i hans tankesprang. 

Ukraina er glemt, Grønland er satt på vent, mens Kuba er rykket fram i køen, så snart Iran er satt på plass.

Knut Arne Sanden

Skit i verdensøkonomien, leve MAGA

Hva som skjer med verdensøkonomien, inflasjonen, renten og verdens jordbruksavlinger virker ikke å ha inngått særlig tungt i forhåndsberegningene. Alt skulle jo gå så fort, slik som i Venezuela, en ny samarbeidsvillig ledelse og tilgang til Irans energiforekomster.

Trump har stjålet Putins begrep for «ikke-krig» fordi dette er kun en militær operasjon eller ekskursjon, som det ble kalt sist.

Ukraina er glemt, Grønland er satt på vent, mens Kuba er rykket fram i køen, så snart Iran er satt på plass.

Trump har et eget språk for det han ønsker kloa i, enten det er ressurser, land eller kjønnsorganer. Han «må bare ha det», «take it or grab it», som en bortskjemt unge som er vant med å få alt han peker på. Hvis ikke blir det så mye høylytt bråk at omgivelsene gir etter. 

Nå er påsken her

Når dette leses er vi inne i påsken og mye kan ha endret seg. For å se litt framover er det nå ett år til neste påske, og hva kan vi oppleve i mellomtiden?

Netanyahu vil skape seg et Stor-Israel for å slippe rettergang, og Litani-elven er kanskje bare første stopp mens Vestbredden renses for palestinere. Et Israel fra Tigris til havet.

Det vi vet, er at at USA skal ha mellomvalg i en eller annen form. Det kan bli mer dramatisk enn hva verden er vant med. Hva mannen i det som fortsatt står igjen av det Hvite Hus kan finne på, vet ingen, knapt ham selv. Men frykten øker for at dette valget kan bli forstyrret av «hendelser» som kan føre til en kaotisk opptelling og manglende edsavleggelser av nye medlemmer til kongressen. 

Ingen ordtak er så nedslitt som: Intet er så vanskelig som å spå om framtiden.

Knut Arne Sanden

Trump kan frykte en mulig riksrett dersom flertallet for republikanerne ryker, og derfor utrope et valgnederlag som fusk. Det er en underlig tanke at verden må vurdere å sende valgobservatører til USA for å påse at valget skjer i riktige former. 

Hva blir framtiden?

Ingen ordtak er så nedslitt som: Intet er så vanskelig som å spå om framtiden.

Jeg begrenser meg derfor til at den nye verdensUordenen bare vil øke i tiden som kommer, og at ingen kan forutse hva president Trump vil tenke, mene og gjøre i de kommende døgn, uker eller måneder.

Så får vi andre bare håpe at verden fortsatt står til påsken 2027.