Fifty shades of grå: Miljødirektoratets nye arealkart trenger flere tegnestifter

Smartere bruk av grå arealer

Vi støtter myndighetenes initiativ til smartere arealbruk, særlig med et økende behov for nye boliger, skoler og industriområder. Skal vi redusere naturinngrep, må allerede utbygde arealer utnyttes bedre og transformeres, og ny utbygging må planlegges mer konsentrert. Grå arealer nær eksisterende infrastruktur har stort potensial for transformasjon. Hvis disse prioriteres først, samtidig som man konsentrerer ny nedbygging i områder med felles infrastruktur, kan vi begrense naturnedbyggingen uten at det stopper utviklingen. Kartet over grå arealer er et viktig første steg, men det må videreutvikles dersom den skal bli et reelt beslutningsverktøy for kommuner og utbyggere. 

Når alle grå arealer behandles likt, forsvinner viktige forskjeller i kvalitet og utviklingsmuligheter. 

John Sverre Rønnevik og Karoline Sjøen Andersen

For å komme hit foreslår vi å skille mellom bebygde arealer og transformerbare områder. Dette bør gjøres i samråd med kommunene, som har kunnskapen til å fargelegge kartet etter lokale forhold og behov.

Miljødirektoratets kart er et viktig initiativ, og et tydelig signal om at myndighetene ønsker å ta naturtapet på alvor. Gode intensjoner er likevel ikke nok. Skal kartet faktisk få betydning for arealplanlegging, må det utvikles fra et generelt oversiktskart til et verktøy som faktisk hjelper kommunene å ta bedre valg. Det krever mer presisjon, mer lokalkunnskap og en tydeligere forståelse av hvilke arealer som har reelt potensial for transformasjon.

Norge trenger ikke symboltiltak, men verktøy som gjør nytten: kartet må få færre gråsoner og flere tegnestifter.