Debatt

Gro Nystuen: Fortsatt uavklart hvordan menneskerettighetsbruddet på Fosen skal rettes opp

Ett år etter at Fosen-dommen falt er det fortsatt uavklart hvordan Olje- og energidepartementet vil rette opp menneskerettighetsbruddet, skriver Gro Nystuen ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

Vindparken på Fosen er et brudd på samenes rett til kulturutøvelse og på menneskerettighetene, slo Høyesterett fast for ett år siden.
Vindparken på Fosen er et brudd på samenes rett til kulturutøvelse og på menneskerettighetene, slo Høyesterett fast for ett år siden.Foto: Heiko Junge / NTB
Gro Nystuen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Samer har et sterkt menneskerettslig vern, ikke minst av sin tradisjonelle næringsutøvelse. Dette ble bekreftet av Høyesterett i Fosen-dommen i oktober 2021. Dommen konkluderte med at tillatelsen til å etablere vindkraftverkene Roan og Storheia i reinbeiteområder på Fosen var ugyldig. Høyesterett uttalte at «konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen».

Ett år etter at dommen falt er det fortsatt uavklart hvordan Olje- og energidepartementet vil rette opp menneskerettighetsbruddet.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 er den sentrale internasjonale menneskerettighetsbestemmelsen om urfolks rettigheter. Den sier at minoriteter skal sikres retten til blant annet å utøve sin kultur. Begrepet kultur omfatter tradisjonell næringsvirksomhet, som reindrift. SP artikkel 27 er reflektert i norsk lovgivning, blant annet i Grunnloven § 108, som fastslår at myndighetene må «legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» SP er også inkorporert i menneskerettsloven, og har forrang fremfor annen norsk lovgivning ved regelkonflikt.

På denne bakgrunn sa Høyesterett i Fosen-dommen at forvaltningsvedtakene som tillot vindparken var ugyldige fordi SP artikkel 27 var brutt.

Krenkelse av retten til kulturutøvelse

SP håndheves av FNs Menneskerettighetskomité. I komiteens praksis, som Høyesterett ofte har vist til, har det utviklet seg noen vurderingstemaer for å klarlegge om et inngrep utgjør et brudd på SP artikkel 27. I Fosen-dommen drøfter Høyesterett flere av disse, blant annet samlet effekt av flere inngrep, hvor terskelen for brudd ligger og om avbøtende tiltak kunne føre til at inngrepet – her tillatelsen til vindkraftutbygging – likevel ikke utgjorde et brudd, selv om terskelen var nådd.

Fosen-dommen fastslo at inngrepet må «ses i sammenheng med andre tiltak, både tidligere og planlagte. Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for om det foreligger krenkelse». Dette følger av tidligere praksis både i Menneskerettskomiteen og Høyesterett. Samlede tiltak er ofte et sentralt tema i spørsmål om vern mot inngrep i tradisjonelle urfolksområder.

Både Menneskerettighetskomiteen og Høyesterett har sagt at det er en høy terskel for å konstatere brudd på SP artikkel 27. Fosen Vind argumenterte med at terskelen ligger så høyt at «inngrepet må være så stort at det kan likestilles med en fullstendig nektelse» av kulturutøvelsen. Høyesterett var ikke enig i dette. Den viste til Menneskerettighetskomiteen, som har fastslått at urfolks rettigheter skal beskyttes både mot «denial» og «violation» – altså at det ikke kreves en total nektelse av kulturutøvelsen. Høyesterett sa at «det vil foreligge en krenkelse av rettighetene etter SP artikkel 27 dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse».

Les også

Åpner ikke opp for å veie interesser mot hverandre

Et viktig element i terskelvurderingen var hvilken betydning interesseavveiinger kunne ha for spørsmålet om inngrepet utgjorde et brudd. Da departementet i 2013 vedtok å gi konsesjon til Fosen Vind, foretok de en interesseavveiing mellom samfunnets interesser i ren energi på den ene siden og samenes interesser i fortsatt kulturutøvelse på den andre siden: «Departementet mener en utbygging gir store fordeler i form av ny fornybar energi, og at dette må veie tungt i avveiningen som foretas mot de ulemper reindriften påføres. Departementet mener på denne bakgrunn at terskelen i SP art. 27 ikke er overskredet».

Dette var Høyesterett ikke enig i, og fastslo at ordlyden i SP artikkel 27 ikke åpner for at statene kan foreta en slik interesseavveiing mellom urfolks rettigheter og andre legitime samfunnsformål. I motsetning til mange andre menneskerettighetsbestemmelser, åpner nemlig ikke ordlyden i SP artikkel 27 opp for begrensinger av hensyn til andre interesser.

Avbøtende tiltak forhindret ikke brudd

Menneskerettighetskomiteen har også lagt vekt på at selv om ett (eller flere) inngrep fører til at SP artikkel 27 i utgangspunktet er brutt, vil avbøtende tiltak som begrenser skadevirkningene kunne føre til at inngrepet likevel ikke når opp til terskelen for brudd. Slike tiltak kan for eksempel være kompensasjon for tapte inntekter eller allokering av annet areal til den beskyttede kulturutøvelsen. I Fosen-saken mente lagmannsretten at avbøtende tiltak i form av erstatning for utgifter til blant annet vinterforing av reinen i innhegning, gjorde at SP artikkel 27 ikke var krenket.

Høyesterett fremholdt imidlertid at det var usikkert om selve modellen med vinterforing i innhegning, som vesentlig avviker fra tradisjonell nomadisk reindrift, kunne være forenlig med retten samisk kulturutøvelse. Sammen med andre store usikkerheter om hvorvidt vinterforingen utgjorde et tilstrekkelig avbøtende tiltak, gjorde at dette avbøtende tiltaket ikke forhindret brudd.

Må stanses så fort som praktisk mulig

Høyesterett har altså fastslått at samenes rettigheter etter SP artikkel 27 ble brutt gjennom tillatelsene til vindkraftverkene. Det betyr at menneskerettsbruddet er pågående så lenge retten til kulturutøvelse etter SP artikkel 27 ikke kan oppfylles. Etter SP artikkel 2 (3) har stater som har brutt konvensjonen en menneskerettslig reparasjonsplikt, og er forpliktet til å sikre «effektive rettsmidler» for dem som utsettes for menneskerettighetsbrudd. En sentral del av SP artikkel 2 (3) er avslutning av et pågående brudd. Slike brudd må stanses så fort som praktisk mulig. Ettersom SP er inkorporert i menneskerettsloven, er også bestemmelsen om menneskerettslig reparasjonsplikt en del av norsk rett, og har forrang ved eventuelle regelkollisjoner.

Staten trenger ikke bare å gjøre nok for å avhjelpe bruddet, den må også gjøre det tidsnok

Gro Nystuen
Assisterende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter

Hva betyr dette i praksis? Menneskerettighetskomiteen avgjorde nylig en sak om en urfolksgruppe i Australia som klandret staten for ikke å ha gjort nok for sikre blant annet retten til kulturutøvelse, på grunn av klimaendringenes ødeleggelser av urfolkets tradisjonelle områder. Komiteen viste til statens reparasjonsplikt, og ba Australia om å reparere forholdene så snart dette er praktisk mulig, og å informere komiteen om hvilke tiltak de har iverksatt innen 180 dager.

I Fosen-saken har nå departementet foreslått nye utredninger av forholdene for reindriften i vindparkene, med sikte på mulige tiltak for å avslutte det pågående bruddet. Imidlertid ble det foretatt en rekke utredninger om dette spørsmålet i tilknytning til den årelange rettsprosessen. Nye utredninger bør ikke komme i konflikt med plikten til å avslutte krenkelsen. Staten trenger ikke bare å gjøre nok for å avhjelpe bruddet, den må også gjøre det tidsnok.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00