Spaltist:  
Kjetil Skogrand

Hva betyr det for Norge dersom USA ikke lenger vil støtte oss i krig?

Når neste langtidsplan for Forsvaret skal legges frem, er det en elefant i rommet: fremtiden for USAs sikkerhetsgaranti hvis Donald Trump på ny blir president, skriver Kjetil Skogrand, spaltist i Altinget Forsvar og partner i Rud Pedersen. 

Vi vil neppe høre norske regjeringsmedlemmer uttrykke uro om NATOs solidaritetsklausul før vi har sett hva en eventuell gjenvalgt president Trump sier. Ingen er tjent med å så tvil om vi har USA i ryggen. Men bekymringen ulmer nok under overflaten, skriver spaltist Kjetil Skogrand. 
Vi vil neppe høre norske regjeringsmedlemmer uttrykke uro om NATOs solidaritetsklausul før vi har sett hva en eventuell gjenvalgt president Trump sier. Ingen er tjent med å så tvil om vi har USA i ryggen. Men bekymringen ulmer nok under overflaten, skriver spaltist Kjetil Skogrand. Foto: Monasje: AP Photo/Francisco Seco/NTB og Rud Pedersen
Kjetil Skogrand

I 2020 skal Trump ha fortalt EU-Kommisjonens leder at USA aldri ville komme Europa til hjelp ved et angrep. Nylig ble han spurt om sin holdning til NATO på Fox News, og da svarte han at det kommer an på hvordan de behandler oss.

Den gjensidige sikkerhetsgarantien er kjernen i NATO-samarbeidet. Et angrep på et medlemsland skal betraktes som et angrep på alle. Og selv om medlemmene er formelt likestilt, er det ingen tvil om at én alliert har større betydning enn andre: USA er verdens sterkeste militærmakt, med et stort avskrekkende atomarsenal. 

NATO har sterk tverrpolitisk støtte i USA, og nylig vedtok Kongressen en lov som sikrer at en president ikke kan melde landet ut uten enten et lovvedtak i Kongressen eller godkjenning fra to tredjedeler av Senatet. 

En særlig bekymring kan være at Russland kan la seg friste til å teste ut det strategiske handlingsrommet.

Kjetil Skogrand
Partner, Rud Pedersen

Men det er ikke sikkert at det kreves utmelding for å rive grunnen vekk under sikkerhetsgarantien. USAs president kontrollerer sikkerhetspolitikken, og skulle han signalisere at USAs støtte ikke er selvsagt, vil garantien straks tape troverdighet. Det Trump har sagt om saken, er allerede nok til å reise tvil. 

Bekymringen få vil snakke om

Vi vil neppe høre norske regjeringsmedlemmer uttrykke uro om NATOs solidaritetsklausul før vi har sett hva en eventuell gjenvalgt president Trump sier. Ingen er tjent med å så tvil om vi har USA i ryggen. Men bekymringen ulmer nok under overflaten. 

Vil Trump som president prøve å hale ut innrømmelser fra en liten alliert i bytte mot amerikansk støtte? Vil han fremforhandle en «deal» med russerne? Denne gangen vil det være færre i administrasjonen som kan dempe eller forpurre presidentens personlige innfall. 

En særlig bekymring kan være at Russland kan la seg friste til å teste ut det strategiske handlingsrommet. Kanskje vil de fremsette krav overfor små og perifere NATO-land for å se hvordan USA reagerer. 

Sikkerhetsgarantien har jo først og fremst en avskrekkende funksjon. Tror verden at USA vil stå last og brast med sine europeiske allierte, er det ingen som tør å prøve seg. Hersker det tvil, åpnes det for opportunistiske provokasjoner. 

Les også

Styrket samarbeid i Europa

Hvilke konsekvenser vil en svekket amerikansk sikkerhetsgaranti ha for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk? 

Målt i befolkning og ressurser, er det ingen tvil om at Europa har mulighet til å bygge opp et troverdig forsvar mot Russland på egen hånd. 

Kjetil Skogrand
Partner, Rud Pedersen

Sannsynligvis vil den norske regjeringen umiddelbart gjøre sine hoser grønne i London og Berlin for å sikre støtte derfra. Det kan også være nødvendig å knytte seg tettere opp mot Frankrike, som har større militær styrke enn Tyskland og er et toneangivende land i EU. Uten USA i ryggen, trenger Norge støtte fra alle de tre europeiske stormaktene.

Norge har dessuten to ferske allierte i Norden, Finland og Sverige. Sammen med dem og Danmark kan Norge etablere et tett integrert skandinavisk forsvarssamarbeid.

Målt i befolkning og ressurser, er det ingen tvil om at Europa har mulighet til å bygge opp et troverdig forsvar mot Russland på egen hånd. Russland har riktignok en uhorvelig svær atomstyrke, men Europa trenger ikke paritet, bare en avskrekking som er tilstrekkelig til at russerne vet at å krysse atomterskelen vil påføre dem selv uakseptable ødeleggelser. Konvensjonelt kan Europa motstå russisk aggresjon. Det som kreves er viljen til å prioritere ressurser og stå samlet.

Avtale med USA?

Det er også mulig for Norge å søke en separat sikkerhetsgaranti fra USA, eventuelt sammen med resten av Skandinavia. Slik Trump har uttrykt seg, vil en slik bilateral amerikansk garanti ha en pris.

Norge må gjøre seg fortjent til støtten ved å stille seg bak USA. Det kan eksempelvis bli vanskelig å videreføre en selvstendig norsk rolle i Midtøsten-konflikten hvis den er i utakt med Washingtons syn.

Håp om bedre tider

Uansett kan finne det klokest å holde hodet lavt i påvente av endring. NATO har tross alt sterk støtte i det amerikanske politiske miljøet. Alliansegarantien kan bli reetablert når Trump er ute. Inntil da gjelder det å unngå bråk. 

Dette var Norges strategi i den vanskelige perioden fra den kalde krigens start i 1947, før Atlanterhavspakten ble etablert to år senere. Som utsatt småstat holdt Norge en lav profil. I FN stemte vi gjerne avholdende i kontroversielle spørsmål. Kanskje må vi gjøre noe liknende i fire år til Trump går av. 

Forsvaret

Skulle sikkerhetsgarantien svekkes, er det åpenbart at Norge vil trenge et sterkere forsvar. Fortsatt vil det være umulig for oss å stå alene mot et væpnet angrep, men sammen med våre skandinaviske venner og med støtte fra europeiske stormakter, kan vi bygge en krigsforebyggende terskel i nord. 

Skulle sikkerhetsgarantien svekkes, er det åpenbart at Norge vil trenge et sterkere forsvar.

Kjetil Skogrand
Partner, Rud Pedersen

Vi må likevel ha et forsvar som er forberedt på å holde ut alene noe lenger enn i dag. Og vi kan ikke påregne like mye hjelp som tidligere. Amerikanske hangarskip og styrkebidrag fra US Marines vil ikke lenger være en selvsagt del av planverkene.

Da vil to-prosentmålet fremstå som smålåtent sett opp mot Forsvarets økte ressursbehov.

Før vi vet hvem som blir neste president i USA, vil Norge høyst sannsynlig ha vedtatt en ny langtidsplan. Selv om det ikke uttrykkes åpent, gjør myndighetene klokt i å regne inn en buffer i denne planen: En økning som gjør det mulig å styrke utholdenheten og yte et større bidrag til norsk og skandinavisk sikkerhet dersom USAs garanti svekkes.

Hvis ikke, kan langtidsplanleggerne tvinges tilbake til tegnebordet når en ny amerikansk president blir spurt om sin holdning til NATO ved disse tider neste år. 

Omtalte personer

Donald J. Trump

Eiendomsutvikler, forretningsmann, innovatør
bachelor i økonomi (Wharton School 1968)

Kjetil Skogrand

Partner og leder av forsvarsteamet i Norge, Rud Pedersen Public Affairs
Ph.D. historie (Universitetet i Oslo), Mastergrad i internasjonale relasjoner (University of Sussex, 1992)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00