Jeg, meg selv og mitt

Et høyre-venstre-spørsmål

André Mundal er tidligere offiser og diplomat. I sistnevnte stilling var han en av mine kollegaer i utenrikstjenesten. Mundal er en flink fyr. I artikkelen forklarer han at individets tyranni betyr at den enkelte er blitt så viktig at fellesskapet er underordnet. «Fredrik Solvang har ikke skapt dette, (...) Men han har gitt tyranniet en av Norges største scener.» 

Mundal bommer når han hevder at individ mot fellesskap ikke er et høyre-venstre-spørsmål. 

Thoralf Stenvold
Leder, tanketanken Progressive Diplomacy

Jeg er nok ikke helt enig i at Debatten alltid setter individet i sentrum, slik Mundal gir inntrykk av, selv om enkeltskjebner ofte setter tonen i Norges viktigste TV-program. Men han har rett i beskrivelsen av det norske samfunnet anno 2025. Vi som alle en gang var sosialdemokrater, ifølge legendariske Einar Førde, er blitt et land av egoister. Herfra og ut skriver artikkelforfatteren mye bra.

Men Mundal bommer når han hevder at individ mot fellesskap ikke er et høyre-venstre-spørsmål. I det politiske landskapet er det jo nettopp dette høyre-venstre-aksen langt på vei dreier seg om. Det er den aksen som best skiller individualistene fra kollektivistene, eller kapitalistene fra sosialistene. Jeg vil derfor si at individet mot fellesskapet er selve kjernen i det politiske univers. 

Gir autoritet til høyresiden

Vi ser det klarest i økonomisk politikk. Høyresidens nærmest religiøse tro på markedet har som premiss og forutsetning at summen av rasjonelle individers beslutninger er det beste for samfunnet og fellesskapet som helhet. Men som alle uten blå russelue vil vite, er dette ofte ikke riktig.

Ofte er det for eksempel slik at bedriftsøkonomisk lønnsomhet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Enhver som følger det politiske ordskiftet, vet at høyresiden fremmer bedriftenes og bedriftseieres interesser i større grad enn venstresiden, som på sin side vektlegger arbeidernes interesser og da også uttrykt gjennom fagforeninger – altså et interessefellesskap. 

Han er et godt eksempel på at det viktigste ikke er å vinne Debatten. Det viktigste er å vinne premissene for debatten. 

Thoralf Stenvold
Leder, tanketanken Progressive Diplomacy

Også i spørsmål om menneskerettigheter står individet mot fellesskapet, dvs. med staten som representant for fellesskapet. Menneskerettighetene gjelder universelt, men vektingen følger ofte ideologiske skillelinjer langs høyre-venstre-aksen. Høyresiden legger særlig vekt på individets sivile og politiske rettigheter, som for eksempel ytringsfrihet og politisk valgfrihet. Også venstresida setter slike rettigheter høyt, men de er i tillegg mer enn høyresida opptatt av respekt for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, slike som ofte realiseres i fellesskap.

Selv om det finnes noen unntak, har André Mundal rett i at Debatten oftest setter enkeltmennesket, eller en gruppe, opp mot samfunnet som helhet.

Gjennom sin fremskutte posisjon har den meget velkledde Fredrik Solvang på denne måten gitt sin autoritet til høyresiden. Slik er han et godt eksempel på at det viktigste ikke er å vinne Debatten. Det viktigste er å vinne premissene for debatten. 

Dette bidro utvilsomt til at ytre høyres navlebeskuende individer kunne vinne valget, selv om det rødgrønne fellesskapet lever i villfarelsen om det motsatte.