Lærere tør ikke si fra av frykt for ledere og eiere

Nær ni av ti lærere mener at de burde ha uttalt seg offentlig om kritikkverdige forhold, men andelen som opplever dette som trygt, er lav og synes uendret på ti år. 

På de fleste spørsmål svarer rundt to av ti på den måten det er naturlig å forvente i lys av at lærere har grunnlovfestet ytringsfrihet. Tallene kommer fra av en undersøkelse gjennomført av Utdanningsnytt og Utdanningsforbundet. 

Ti år uten endring

Resultatene er omtrent på linje med en annen undersøkelse for ti år siden, tross mye oppmerksomhet om ytringsrommet i offentlig sektor siden den gang.  Ytringsfrihetskommisjonen i 2022 trakk dette fram som en av de viktigste gjenværende utfordringer for ytringsfrihet i Norge.

Resultatene har ført til oppmerksomhet på Stortinget, og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har fått to skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter om hvordan hun vurderer tallene og hva hun vil gjøre for å sikre lærernes ytringsfrihet. Når denne saken publiseres, er spørsmålene ennå ikke besvart.

– Urovekkende

– Tallene er urovekkende, sier Fafo-forsker Sissel Trygstad til Utdanningsnytt. Hun har gjennomført flere studier av ytringsfrihet for arbeidstakere.

– Vi trenger lærernes stemmer i den offentlige samtalen. De sitter på kunnskap om hvordan politiske prioriteringer slår ut i praksis. Når de ikke deltar, mister vi viktige perspektiver, sier hun.

– Og det er et paradoks at de svarer som de gjør når vi vet at de samtidig skal undervise sine elever i demokrati, deltakelse og meningsbrytning, sier hun.

Undersøkelsen er gjort blant Utdanningsforbundets medlemmer, og nær 900 har svart. Stat & Styring har ikke informasjon som gir grunnlag for å konkludere om representativitet, men fordelingen mellom barnehage, grunnskole og videregående, fylker og arbeidsgivere, samt kjønn og alder synes å reflektere bredden av lærere. 

Få begrensninger på ytringsfriheten

Den lave andelen er påfallende i lys av at det er få lovlige begrensninger på læreres frihet til å ytre seg om forhold på arbeidsplassen, så lenge det blir tatt hensyn til taushetsplikten.

Lojalitetsplikten gjelder overfor arbeidsgivers legitime og saklige interesser. Det vil ofte være i tråd med virksomhetens interesser at kritiske forhold blir eksponert, og i så fall er det lojalt – selv om ledere, eiere og politikere kan synes det er ukomfortabelt. Slike spørsmål er flere ganger vurdert av Sivilombudet, og flere av disse sakene har handlet om arbeidsgivers reaksjon på læreres ytringer. 

Frykt for reaksjoner

Arbeidsgivere har ikke lov til å skape vanskeligheter overfor lærere som bruker sin ytringsfrihet. Likevel er den langt vanligste oppgitte årsak til at respondentene ikke har ytret seg, med 60 prosent, at «jeg frykter reaksjoner fra ledelse/skoleeier». 35 prosent oppgir at de «har hørt om og/eller opplevd at andre lærere har fått negative reaksjoner på sine uttalelser».

Hele 67 prosent har opplevd press fra leder eller eier, som har gjort dem «tilbakeholden eller forsiktig med å ytre seg kritisk om forhold på arbeidsplassen».

Undersøkelsen forteller ikke hva som ligger bak disse erfaringene og opplevelsen av press, men det er vanskelig å se for seg at så høye tall er mulig uten praksis fra eier (ofte kommuner) eller ledere som står i kontrast med hva Grunnloven sier om ytringsfrihet.

– Historier fester seg

 At mange «har hørt om» negative reaksjoner, betyr likevel ikke at det er vanlig.

– Slike historier fester seg. I et feltarbeid vi gjorde i Nord-Norge, viste mange til en sak der en ansatt hadde fått represalier etter å ha uttalt seg. Det viste seg at det hadde skjedd flere år tidligere, og i en annen kommune. Men fortellingene om represalier lever videre, sier Trygstad til Utdanningsnytt.

Taushetsplikt, usikkerhet og omdømme

37 prosent sier at det er taushetsplikten som har gjort at de holder tilbake. Det er en legitim begrensning på ytringsfriheten, og ikke unaturlig i en lærersituasjon.

Usikkerhet om lover og regler, og «jeg er redd det vil ramme min skole/barnehages omdømme» er også en vanlig begrunnelse, med henholdsvis 33 og 41 prosent. 

Redaktørstyrte medier tryggest

I lys av hvor vanlig det er med aktivitet på sosiale medier, er det interessant at flere lærere synes komfortable med å ytre seg i redaktørstyrte medier enn i sosiale medier.

24 prosent føler seg fri til å uttale seg i redaktørstyrte medier om hvordan arbeidsgiver (kommune / fylkeskommune / private eiere) styrer, mens 17 prosent opplever tilsvarende frihet i sosiale medier.  

– Lærere bør ytre seg

– Som arbeidstaker har du en lojalitetsplikt, og du må overholde taushetsplikten. Men om vi ser på Sivilombudets avgjørelser, så har de trukket vide grenser for hva ansatte kan si og mene på egne vegne. Det skal mye til for at slike uttalelser krenker lojalitetsplikten. I tillegg vil jeg minne om lærerprofesjonens etiske plattform. Den kan være en påminnelse om at lærere bør ytre seg om krevende temaer, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, til Utdanningsnytt.