Næringslivet er ikke rustet for krise og krig

Ingen offisiell informasjon

Under hendelsene høsten 2022 så vi dette tydelig. Noen offentlige institusjoner var raskt ute med informasjon. Petroleumstilsynet sendte for eksempel ut melding til «sine» bedrifter om å rapportere mistenkelige droneobservasjoner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sendte et brev til de såkalte storulykkebedriftene med oppfordring til økt årvåkenhet. Andre myndighetsorgan gjorde tilsvarende varsler. Men store deler av næringslivet fikk ingen offisiell informasjon.

Det er flere årsaker til at myndighetene ikke kunne si så mye. Sakens sensitive natur er nok én grunn. Myndighetenes koordinering skjer blant annet i Regjeringens sikkerhetsutvalg, Kriserådet, Sentralt totalforsvarsforum, og i møter hos utpekt lededepartement. Håndteringen er tuftet på et sikkerhetsgradert beredskapsplanverk, som består av Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS). Næringslivet er ikke påkoblet noen av disse koordineringsutvalgene, og siden tiltakene også er gradert får vi sjelden informasjon om dem. Men vi kan ane at det skjer noe.

For eksempel da flere politidistrikt på samme dag tok kontakt med oss for å få oversikt over leverandører til olje- og gassindustrien i sitt distrikt. Eller da Kystverket plutselig hevet det maritime sikringsnivået på flere forsyningsbaser og landanlegg.

Gjettelek

Tjenestepersonene som er i dialog med næringslivet sliter med at så mye informasjon er sikkerhetsgradert, og at så få i næringslivet er sikkerhetsklarert. De kastes derfor ut i en krevende øvelse der de må presentere saken ugradert og uten substansiell informasjon. Resultatet er en slags gjettelek, der næringslivet på beste vis forsøker å fylle inn bitene som mangler i puslespillet, for å forstå hvilken trussel vi står overfor, og hvilken intensjon myndighetene har.

Resultatet er en slags gjettelek, der næringslivet på beste vis forsøker å fylle inn bitene som mangler i puslespillet, for å forstå hvilken trussel vi står overfor, og hvilken intensjon myndighetene har.

Lars Magne Hovtun
Seniorrådgiver, Næringslivets Sikkerhetsråd

Slike utfordringer førte til at det var perfekt krigståke disse høstdagene i fjor. Mediesaker, rykter og antakelser preget trusselforståelsen. Når man så at politiet og Heimevernet var utplassert med skarpe våpen, og man ikke fikk noen informasjon, er det forståelig at mange aktører oppfattet trusselen som vesentlig mer akutt, enn det den faktisk var. Et slikt gap i trusselforståelsen kalles gjerne en diskurssvikt, og kan ha store konsekvenser.

Det er viktig å understreke at det er mange dyktige folk i de hemmelige tjenestene, politiet, direktorater, tilsyn, og i departementene. Vår erfaring er at de fleste virkelig gjør sitt ytterste. Men vi ser at de hemmes i sitt arbeid med sektorbegrensninger, graderingsutfordringen, og innbyrdes koordinering.

Når man så at Politiet og Heimevernet var utplassert med skarpe våpen, og man ikke fikk noen informasjon, er det forståelig at mange aktører oppfattet trusselen som vesentlig mer akutt, enn det den faktisk var.

Lars Magne Hovtun
Seniorrådgiver, Næringslivets Sikkerhetsråd

I kjølvannet av de to kommisjonene og NSMs sikkerhetsfaglige råd opplever vi et sterkt ønske fra både myndigheter og næringsliv om å bli bedre. Skal vi ruste næringslivet for krise og krig, er vi nødt til å gjøre det sammen.

Her fem forslag til hvor vi bør starte:  

1. Bedre sikkerhets- og beredskapskoordinering i næringslivet. Vi i næringslivet må selv etablere mekanismer for å koordinere oss på tvers av bransjer. Dette er en utfordring Næringslivets Sikkerhetsråd jobber med akkurat nå. 
2. Næringslivet må integreres i myndighetenes kriseorganisering. Næringslivet har representanter i lokale og regionale beredskapsråd, men ingen representasjon i det nasjonale systemet. 
3. Nytt system for ugradert informasjonsdeling. All sensitiv informasjon trenger ikke å være gradert, og all ugradert informasjon trenger ikke være offentlig. Vi mangler et system for å ugradert, men fortrolig, informasjonsdeling. Trafikklysprotokollen som brukes i cybersikkerhetsmiljøet bør for utvikles videre.
4. Gradert informasjonsdeling. Flere i næringslivet bør kunne sikkerhetsklareres for lavgradert informasjon. Lavgraderte informasjonssystemer bør i tillegg utvikles til å bli mer praktiske og tilgjengelige. 
5. Dobbel- og trippelhatting av arbeidskraft. Ildsjeler har ofte mange hatter. De er kanskje frivillige, jobber i deltidsbrannvesenet, og er mobiliseringspliktige i Sivilforsvaret eller Heimevernet. Samtidig har de en kritisk viktig funksjon på sin arbeidsplass, som en del av totalforsvaret. Denne utfordringen må kartlegges, for å unngå overraskelser når alle skal til pumpene.