Nav rydder opp etter «fedrekvotedom»: Etterlyser foreldre helt tilbake til 2007

I dag får rundt 5500 småbarnsforeldre brev fra Nav om at de trolig har penger til gode. De er i perioden 2019 til 2022 blitt fratatt foreldrepenger på grunn av en juridisk feiltolkning. Samtidig etterlyser Nav nå et ukjent antall rammede mellom 2007 og 2019.

Ytelsesdirektør Eve Vangsnes Bergli i Arbeids- og velferdsdirektoratet sier Nav nå er forberedt på å behandle søknader fra en rekke foreldre på nytt. I første omgang kan 5500 forberede seg på etterbetalte foreldrepenger eller erstatning. I tillegg har&nbsp;et uvisst antall rammede fra perioden 2007 til 2019 også krav på penger.<br>
Ytelsesdirektør Eve Vangsnes Bergli i Arbeids- og velferdsdirektoratet sier Nav nå er forberedt på å behandle søknader fra en rekke foreldre på nytt. I første omgang kan 5500 forberede seg på etterbetalte foreldrepenger eller erstatning. I tillegg har et uvisst antall rammede fra perioden 2007 til 2019 også krav på penger.
Foto: Nav
Solveig Ruud

Inntil nå har det vært lite nytt fra Nav etter at etaten i desember i fjor tapte en sak i Høyesterett mot småbarnsfar Gunnar O. Hæreid. Han mistet store deler av fedrekvoten fordi han «for sent» søkte om å utsette den. Høyesterett slo fast at Nav ikke hadde hjemmel til å sette en frist for når man måtte søke om å ta ut foreldrepenger for deretter å frata foreldrepenger fra dem som søkte etter fristen.

Les også

Det har lenge vært klart at dommen ville få konsekvenser for mange andre fedre og medmødre, men det har tatt lang tid før Nav har hatt noe å si om hvordan dommen skal følges opp. 

– Det har vært behov for å gjøre en del juridiske avklaringer sammen med departementet, sier ytelsesdirektør Eve Vangsnes Bergli og sikter til Barne- og familiedepartementet. 

– Og så har vi også brukt tid til å finne ut om dommen kan ha konsekvenser for flere, sier hun.

Det har den. 

Med utgangspunkt i tallene vi har for 2109 til 2022, har vi anslått merutgiftene på stønadsbudsjettet til om lag 89 millioner.

Eve V. Bergli
Ytelsesdirektør, Nav

Flere rammede enn fedre og medmødre

Nav har operert med en frist de ikke har hatt juridisk grunnlag for, overfor flere enn fedre og medmødre som har tatt ut fedrekvoten. De rammede kan grupperes slik:

  • Uttak av fedrekvote: Fedre og medmødre som har fått avslag på eller kortere periode med kvote, fordi de ikke har søkt om uttak eller utsettelse av sin kvote innen den andre forelderens siste dag med foreldrepenger.
  • Oppsplittet fedrekvote eller annen foreldrepermisjon: Foreldre som søkte om å ta ut deler av foreldrepengene sine, og deretter søkte om utsettelse etter siste dag i perioden som ble tatt ut.
  • Deltidsarbeidende: Foreldre som har søkt om å jobbe deltid ved siden av foreldrepengene sine, men som søkte om dette etter at de startet opp med deltidsarbeidet.
  • Foreldre som ga opp: Foreldre som ikke søkte om en periode med foreldrepenger, fordi de la til grunn at hele eller deler av perioden uansett var tapt på grunn av fristbrudd. 
Les også

Sender ut brev i «min side» på Nav.no

Berørte fedre, medmødre og andre mødre vil de neste månedene få sakene sine behandlet på nytt. Hvor store summer de vil få, avhenger blant annet av hvor mange dager de har tapt og hva de de tjener.

– Basert på et begrenset uttrekk ser vi stor variasjon i antall stønadsdager med foreldrepenger brukerne har tapt, sier Bergli.

Gjennomgangen viser at:

  • Om lag 50 prosent har tapt 10 stønadsdager eller mindre.
  • I underkant av 10 prosent har tapt 50 stønadsdager eller mer.

Dagsatsen disse har krav på, vil avhenge av inntekten til den enkelte og hva som var grunnbeløpet på permisjonstidspunktet. Per dags dato er dagsatsen mellom 239 og 2862 kroner brutto. Da er folketrygdens gjeldende grunnbeløp lagt til grunn. 

Som illustrasjon kan nevnes at en far med høy lønn, som har mistet 50 dager med foreldrepenger, med dagens satser har krav på drøyt 140.000 kroner før skatt. 

Anslåtte merutgifter for Nav: 89 millioner kroner

De som har mistet fedrekvotedager, har handlet ulikt. Det vil påvirke om de får etterbetalt penger eller erstatning.

Noen har tatt ulønnet permisjon og tapt inntekt. Andre har  mistet verdifull tid med egne barn. Andre igjen har måttet skaffe betalt hjelp å få hverdagen til å gå i hop. 

Hvor mange kan alt i alt ha tapt penger og hvor store summer kan det være snakk om totalt? 

– Vi har ikke presise tall på hvor mange som totalt sett er berørt i hele perioden. Med utgangspunkt i tallene vi har for 2019 til 2022, har vi anslått merutgiftene på stønadsbudsjettet til om lag 89 millioner. Dette er tall for hele perioden, fra 2007 til 2021. Disse tallene er imidlertid svært usikre, sier hun.

Med utgangspunkt i tallene vi har for 2109 til 2022, har vi anslått merutgiftene på stønadsbudsjettet til om lag 89 millioner.

Eve V. Bergli
Ytelsesdirektør, Nav

Kjempet lenge mot Nav før han vant frem 

Lenge trodde politikerne og ledelsen i Nav at få fedre og medmødre mistet foreldrepenger fordi de søkte om å ta ut fedrekvoten «for sent». Nav antok at det kun dreide seg om 50-60 i året, selv om etaten selv omtalte fristen i regelverket som en felle man måtte unngå. 

Men etter at mange sto frem - og etter sterkt mediepress - fant Nav høsten 2020 ut av tallet var mye høyere. Det førte til en lovendring fra oktober 2021 som fjernet denne «fedrekvotefellen».

Alle rammede har altså fått barn før 1. oktober 2021. Årsaken til at Nav før den tid satte en frist, var fordi det i loven var et krav om foreldrepenger skulle tas ut sammenhengende. Dermed mente Nav at man måtte søke om å ta fedrekvoten mens mor ennå var i lønnet permisjon. 

Gunnar O. Hæreid søkte 67 dager etter barnemorens siste stønadsdag og mistet derfor 67 av 75 dager. Før han vant frem, klaget han forgjeves til Nav og Trygderetten, men fikk etterhvert støtte av Sivilombudet. Nav ville imidlertid ikke rette seg etter ombudets klare råd.

Mange vil få tilbakebetalt med renter

Inntil nå er Hæreid den eneste som har fått etterbetalt penger etter dommen. Men fremover blir det altså mange flere.

– Vi begynner å behandle de første sakene nå. Så veldig snart vil en del få penger utbetalt. Om vi trenger mer opplysninger fra den enkelte, kan det ta litt lengre tid å få behandlet saken, sier Bergli, som presiserer at Nav nå vil prioritere å rette opp i sine feil.

– Får man etterbetalt med renter?

– Mange av de berørte vil nok ha krav på renter for hele eller deler av beløpet, men dette må vi vurdere i hvert enkelt tilfelle, sier hun.

Vi begynner å behandle de første sakene nå.

Eve V. Bergli
Ytelsesdirektør, Nav

Kan være betydelig antall rammede også før 2019  

De Nav nå henvender seg direkte til, er rammet av Navs juridiske feiltolkning etter 2019. Men Nav har ikke oversikt over hvem som ble rammet før den tid. Årsaken er at Nav tidligere ikke registrerte årsaken til avslag på f. eks en søknad om å ta ut fedrekvoten.

– Derfor klarer vi ikke å ta uttrekk av dem, men vi vet jo at det vil være en betydelig andel, sier hun og legger til at det er derfor Nav ber dem ta kontakt. 

Ved å gå ut i mediene om saken og ved informasjon på Navs Facebookgruppe om foreldrepenger, samt via Nav.no, håper Nav å gjøre dem oppmerksomme på at de kan ha krav på penger. 

Hun tror det vil være forholdsvis færre rammede tilbake i tid enn etter 2019. Det begrunner hun med at færre tok ut fedrekvoten før og den var kortere.

Fedrekvoten - antall uker

Lengden på kvoten som er forbeholdt far, har endret seg flere ganger.

  • 1993: Fedrekvoten ble innført i Norge under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, og var på fire uker.
  • 2005: Under Kjell Magne Bondeviks andre regjering økte fedrekvoten fra fire til fem uker.
  • 2006: Under Jens Stoltenbergs andre regjering økte fedrekvoten fra fem til seks uker.
  • 2009: Under Jens Stoltenbergs andre regjering økte fedrekvoten fra seks til ti uker.
  • 2011: Under Jens Stoltenbergs andre regjering økte fedrekvoten fra ti til tolv uker.
  • 2013: Under Jens Stoltenbergs andre regjering økte foreldrepermisjonen med to uker, slik at fedrekvoten var 14 uker.
  • 2014: Under Erna Solbergs regjering ble fedrekvoten redusert fra 14 til ti uker fra 1. juli 2014.
  • 2018: Under Erna Solbergs regjering ble fedrekvoten utvidet fra ti til 15 uker fra 1. juli 2018.

Kilde: Wikipedia

Anslaget på 5500 rammede etter 2019 er imidlertid ikke et endelig tall. 

- Det kan være flere, sier Bergli. 

 Går gjennom saken for å ta lærdom av den

– Tar dere selvkritikk på at dere ikke med en gang rettet dere etter Sivilombudets klare uttalelse om at dere praktiserte lovverket feil?

– Vi forholdt oss jo da til Trygderetten og praksisen som var bekreftet av departementet, og vi mente den var riktig, sier hun.

Bergli sier de vil gå gjennom prosessen både for å få læring, men også for å se om de kunne gjort noe annerledes.

Nav forsøkte å forhindre at saken kom opp i retten ved å argumentere med at den var foreldet. 

– Tar dere noen selvkritikk for det?

– Som sagt så vil vi rett og slett gå igjennom prosessen og gjøre en vurdering av den, og se om det er noe vi kunne gjort annerledes.

– Bør Nav si unnskyld til rammede fedrene og andre?

– Nå er vi mest opptatt av å få tak i dem som kan være berørt, og at de får utbetalt det som de har krav på, sier ytelsesdirektøren. 

Har også gjort en annen feil mot fedre

Feilen Nav nå retter opp, er ikke den første som har rammet en rekke fedre og medmødre og andre. Sommeren 2020 innrømmet Nav at de også hadde fratatt fedre og medmødre fedrekvoten dersom de eller arbeidsgiveren ikke sendte inn en melding om inntekten deres innen fristen. Det var ikke i tråd med regelverket.

Om lag 800 rammede fikk saken vurdert på nytt. I underkant av 300 personer fikk etterbetaling eller rett til foreldrepenger senere. Det ble etterbetalt om lag kr 16,5 millioner kroner. I tillegg ble 250 veiledet om muligheten til å søke erstatning. Det kom krav fra 60 stykker og ble utbetalt om lag 1,3 millioner kroner i erstatning.

Nå står altså en ny runde for tur.

Omtalte personer

Eve V. Bergli

Ytelsesdirektør, NAV
cand.jur. (Universitetet i Oslo, 1998)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024