Stortinget opphever klimamål: – Jeg synes det er et fryktelig feil signal å sende

Økt kvotebruk for 2035-målet?

I tillegg til at artikkel 6-kvotene skulle brukes til å oppnå klimanøytralitetsmålet, åpnet også klimaministeren i fjor høst til Altinget opp for at noe av FN-kvotene kunne bidra til å nå Norges nye klimamål for 2035.

Regjeringen fikk et knapt flertall for sitt 2035-mål i fjor vår, etter støtte fra Høyre og Venstre. For å gi sin støtte, fikk Venstre inn i enigheten at regjeringen skal planlegge for at målet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU.

Men selv om regjeringen skal planlegge for å nå målet på denne måten, betyr ikke det at det ikke kan brukes internasjonale kvoter også, hvis regjeringen skulle mene at dette viser seg nødvendig.

Og etter at EU leverte inn sitt klimamål for 2035 i fjor høst, som viste seg å være lavere enn det norske, har både Høyre, Frp og Sp vært tydelige på at de mener regjeringen burde demme opp for dette gapet med mer kvoter. Klimaministeren sender nå signaler den veien.

– Så lenge vi fortsatt mener at vi skal forlenge klimaavtalen med EU etter 2030, så vil hoveddelen av kuttene våre måtte komme i Norge og i EU uansett, sier statsråden nå.

– Men jeg har jo åpnet opp for at noe kan kuttes gjennom artikkel 6-kvotene. At vi har en åpen holdning nå, til at man kan bruke artikkel 6 noe mer enn det man hadde planlagt for i utgangspunktet, tror jeg er en god idé. Og det er jeg ganske sikker på at vår plan for å nå 2035-målet kommer til å reflektere.

Bjelland Eriksen har tidligere fortalt til Altinget at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan Norge skal nå det nye klimamålet sitt.

«Litt» useriøst

Nettopp det at stortingsflertallet nå vil fjerne et klimamål, samme år som regjeringen skal legge frem sitt forslag til hvordan Norge skal følge opp 2035-målet, reagerer statsråden på, selv om han understreker at han generelt opplever et «godt samarbeid» med partiene på Stortinget «i mange saker.»

– Jeg synes det sender et særlig feil signal på grunn av det. Og å gjøre det gjennom et representantforslag, som ikke sier noe om hva man i så fall vil i stedet, og hva annet man vil med Norges internasjonale klimaambisjoner på det området, det synes jeg er på grensen til litt useriøst.

– Så der vil jeg sende en utfordring om hva det er man i så fall egentlig vil, og spørre hvilke ambisjoner det er man egentlig har for klimapolitikken.

Det beste regelverket

I tillegg til et stortingsflertall har miljøorganisasjonene Zero og WWF også støttet en avvikling av målet i to høringssvar, med den forventning at midlene som skulle brukes til å oppnå dette målet, heller skal brukes til opptrapping av internasjonal klimafinansiering, for eksempel gjennom det allerede eksisterende klimainvesteringsfondet. 

Til Altinget åpner Høyres Kari Sofie Bjørnsen for en slik endring.

– Ved å redusere artikkel 6-kvotekjøp noe kan virkemidler som utløser konkrete utslippskutt og investeringer prioriteres. Mer penger til Norfunds klimainvesteringsfond er et eksempel på noe Høyre har prioritert i våre alternative budsjetter, sier hun.

Spurt hva han synes om Høyres og organisasjonenes holdning, svarer Andreas Bjelland Eriksen:

– Vi bruker jo disse midlene til internasjonal klimafinansiering.

– Artikkel 6-regelverket om kvotekjøp, er det beste regelverket vi har for å sørge for resultatbaserte varige utslippskutt som kan dokumenteres, som kan bokføres under Parisavtalen, og som bruker Parisavtalen som system. Jeg klarer ikke å se at det er bedre verktøy for å være med og drive frem denne omstillingen.

Statsråden forteller at han ikke heller klarer å se noen grunn til at det derfor er klokt for norsk klimapolitikk å avvikle klimanøytralitetsmålet, før han avslutter:

– Så får man håpe at det går an å finne flertall for å finne andre måter å ivareta ambisjonene på, slik at Norge fortsatt kan være en pådriver for at det blir mer og ikke mindre klimapolitikk i verden.