Zelenskyj: – Ingen er villig til å kaste seg ut i en verdenskrig. Det er logisk
Ukraina forstår godt frykten som hindrer Nato i å umiddelbart slippe inn landet i alliansen, sier president Zelenskyj onsdag. Men hans oppfatning av alliansens betingelser er at det vil skje så snart det blir fred i landet igjen.
Thomas Lauritzen
Europa-analytikerVILNIUS: Den ukrainske lederen forstår godt frykten for atomkrig med Russland, som akkurat nå hindrer Vesten i åpne Nato for Ukraina. Men da må det også skje umiddelbart etter krigen, sier Volodymyr Zelenskyj.
– Vi forstår at noen er redde for å snakke om medlemskap nå. Fordi ingen er villig til å kaste seg ut i en verdenskrig. Det er logisk og forståelig, sier presidenten i forbindelse med det første møtet i et nyopprettet Nato-Ukraina-råd under alliansens toppmøte i Litauen.
– Vi forstår godt at Ukraina ikke kan bli medlem av Nato så lenge krigen fortsetter på vårt territorium, sier Zelenskyj, som før ankomsten til toppmøtet tirsdag ellers hadde beskrevet Natos nølende innstilling som «absurd».
Fra tirsdag til onsdag 11.–12. juli samlet ledere og ministre fra de 31 Nato-landene seg til et toppmøte i Litauens hovedstad, Vilnius.
Fra Norge komm statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
De viktigste temaene på toppmøtet var:
- Ukrainas ønske om Nato-medlemskap
- Nye avtaler om langsiktig militær støtte og forskjellige sikkerhetsgarantier til Ukraina
- Sveriges forventede Nato-medlemskap
- Nye regionale forsvarsplaner for nordområdene, sentral- og Sørøst-Europa
- Styrking av landenes forpliktelse til å investere minst to prosent av deres BNP i forsvar
- Formell bekreftelse på at Jens Stoltenberg blir sittende som generalsekretær i ett år til
Nå som de 41 allierte landenes ledere har vedtatt en pakke med langsiktig støtte til Ukraina – og de store industrilandene i G7 er på vei med enda mer – er den ukrainske presidenten mer forsonende i sin retorikk.
– Vi hadde ønsket oss en tydelig invitasjon. Men det viktigste er at vi gjør fremskritt. Dere må huske at vi lever under andre forhold enn dere. For oss handler det om overlevelse. Vi betaler dyrt for at verdens sikkerhetsorden er truet, sier Volodymyr Zelenskyj.
– Nato trenger oss, akkurat som vi trenger Nato. Jeg føler meg overbevist om at Ukraina vil komme inn i Nato etter krigen. Nå hører vi at Ukraina kan bli medlem når betingelsene er oppfylt. Min oppfatning av det er at det blir på det tidspunkt det igjen er trygt på vårt territorium, sier han.
Vi hadde ønsket oss en tydelig invitasjon. Men det viktigste er at vi gjør fremskritt.
Volodymyr Zelenskyj
Ukrainas president
Ulike tolkninger
Dermed avslører Ukrainas leder sin egen tolkning av hva det innebærer at landet kan bli medlem «når de allierte er enige om det og betingelsene er oppfylt,» som det står i Natos kommuniké.
Dere må huske at vi lever under andre forhold enn dere. For oss handler det om overlevelse.
Volodymyr Zelenskyj
Ukrainas president
Allerede tirsdag gjorde generalsekretær Jens Stoltenberg det ellers klart at de omtalte «betingelsene» ville omfatte mye annet: Både militær kapasitet, institusjonell stabilitet og rettssikkerhet – inkludert kampen mot korrupsjon i Ukraina.
Inntil krigen er over, og inntil det på et tidspunkt deretter blir mulig å slippe inn landet i Nato, vil Ukraina kunne dra nytte av en rekke nye løfter om langsiktig støtte fra USA, Canada, Japan og de største europeiske landene.
Støttepakker på vei
Både Tyskland, Frankrike og USA har dessuten annonsert store, nye bilaterale støttepakker under toppmøtet.
– Vi må sørge for at det er tilstrekkelige sikkerhetsgarantier etter krigen, slik at historien ikke gjentar seg. Vedtakene her i Vilnius markerer et nytt kapittel i Natos forhold til Ukraina, sier generalsekretær Jens Stoltenberg.
Vedtakene her i Vilnius markerer et nytt kapittel i Natos forhold til Ukraina,
Jens Stoltenberg
Natos generalsekretær
Den utviklingen skriver også Zelenskyj under på:
– Den beste sikkerhetsgarantien for Ukraina er å bli medlem av Nato. Men på veien mot Nato-medlemskap vil disse forskjellige sikkerhetsgarantiene være svært viktige, sier han i Vilnius.
Flere av de vesteuropeiske landene har, i likhet med Danmark og Tyskland, i løpet av toppmøtet understreket at den sterke støtten til Ukraina ikke må føre til at Nato kommer i krig med Russland.
– Vi selv er ikke i krig med Russland. Vi støtter Ukraina fullt ut i denne krigen mot Russland, men vi kan ikke selv bli part i den. Dersom vi gikk til krig med Russland, ville det ikke vært bra for vår sikkerhet, og det ville heller ikke vært bra for Ukraina, sier for eksempel den belgiske statsministeren Alexander De Croo.
Kreml blir provosert
Nato-landenes to dager lange toppmøte i Litauen finner sted nær grensene til Hviterussland og Russland, og det følges tett fra Moskva.
Selv om Ukraina ikke har fått noen endelig garanti for Nato-medlemskap denne gangen, oppfatter Kreml tydeligvis alle de nye løftene som nok en provokasjon.
Vi selv er ikke i krig med Russland. Vi støtter Ukraina fullt ut i denne krigen mot Russland, men vi kan ikke selv bli part i den.
Jens Stoltenberg
Natos generalsekretær
– Hvorfor kan ikke den væpnede konflikten i Ukraina ta slutt? Svaret er veldig enkelt – den fortsetter inntil Vesten gir opp planene om dominans og slutter å være besatt av ønsket om at Russland skal lide et strategisk nederlag for marionettene deres i Kyiv, sier den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov, ifølge Deutsche Welle til den indonesiske avisen Kompas.
– Det har ikke vært noen tegn på endring i deres posisjon, og vi ser hvordan Amerika og dets kumpaner fortsatt pumper våpen inn i Ukraina for å presse Zelenskyj til å fortsette å kjempe, sier Lavrov.
Nato-sjef Jens Stoltenberg tilbakeviser kritikken.
– Det pågår en krig i Europa, så det finnes ingen risikofrie handlinger for Nato. Men den største risikoen for oss er hvis Russland vinner krigen. Det ville være tragisk for Ukraina, og det ville være farlig for oss, sier han:
– Russland har vært mot hver eneste utvidelse av Nato. Vi kan ikke gi russerne vetorett over Natos utvikling.
Hvorfor kan ikke den væpnede konflikten i Ukraina ta slutt? Svaret er veldig enkelt – den fortsetter inntil Vesten gir opp planene om dominans.
Sergei Lavrov
Russlands utenriksminister
---
Denne artikkelen er også publisert i danske Altinget, og er oversatt av Ingrid Skovdahl.