En bølge av fartsøkning og forenkling

Denne artikkelen ble først publisert i utgave 2/2025 av Stat & Styring, utgitt på Scandinavian University Press. Gå til originalteksten for fotnoter og kildehenvisninger. Lenke nederst i teksten.  

Det går en bølge av antibyråkratisk, hastighetsfokusert forvaltningspolitikk gjennom den vestlige verden. Europeere som driver med dette, vil nok nekte for at den er inspirert av det som skjer i USA. Det er uansett flere initiativ i flere land som skjer samtidig. Også i Norge.

Noe av dette dekket vi i forrige nummer med initiativ til store gjennomganger av offentlig sektor. Regjeringen har satt ned en kommunekommisjon som skal lette på statens styring av kommunene, et initiativ som flere partier på Stortinget også har støttet. I dette nummeret ser vi på offentlige investeringer, som samfunnet bruker enorme ressurser på, og som ofte blir trege og dyre prosjekter.

Og det store bakteppet er spørsmålet om det har skjedd en ideologisk smitte fra USA. Trump-administrasjonen har gjort kraftige nedskjæringer i statsadministrasjonen til et mareritt både for nylig arbeidsløse byråkrater og mange liberale amerikanere. Men den politiske situasjonen innebærer også en mulighet for nyorientering. Liberale amerikanere har begynt å debattere en annen måte å skjære i byråkrati og tungrodde prosesser på enn den hardhendte metoden til den nåværende administrasjonen.

Boken Abundance har skapt en debatt i USA som forsterker en ny tendens på sentrum-venstresiden av amerikansk politikk som vil arbeide for et samfunn som vokser og bygger, og hvor overflod og ikke mangel dominerer.

I boken diskuteres det hvorfor spesielt byer og stater styrt av liberale politikere, har så store vanskeligheter med å bygge boliger og miljøvennlig infrastruktur. Forfatterne finner årsakene i de mange reglene og prosedyrene som ble etablert på seksti- og syttitallet av liberale aktivister og politikere for å hindre de verste eksessene av utbyggeres og industriselskapers ambisjoner.

Konfrontasjon med egen politikk

De to forfatterne Ezra Klein og Derek Thompson er til vanlig journalister og kommentatorer i de store liberale mainstream-mediene New York Times og The Atlantic. De har dette som sin hovedtese og ledende analyse:

«ut the world of abundance has trade-offs, and trade-offs require choices. Liberals spent decades working, at every level of government and society, to make it harder to build recklessly. They got used to crafting coalitions and legislation that gave everyone a bit of what they wanted, even if it meant the final product was astonishingly expensive, or slow to construct, or perhaps never found its way to completion at all. To unmake this machine will be painful. It will require questioning treasured nostrums and splitting old alliances.»

Blant deres hovedtemaer er hvor lang tid det tar å bygge boliger og fornybar energi i USA. Dette er et velkjent problem også i Norge og resten av Europa. Kleins og Thompsons forklaring på hvorfor dette er et problem, er også en indikator på hvor løsningen ligger.

«Changing the processes that make building and inventing so hard now requires confrontations with whether the systems liberals have built really reflect the ends they’ve sought. Much that was designed to foster grassroots participation has been captured by incumbents and special interests. It can be difficult, in a raucous town meeting, to look around and remember who is not there: the mother working two jobs, the young family who couldn’t afford the apartment they so badly wanted to move into. ‘This is what democracy looks like’ is a common chant at protests, but what democracy should look like is a devilishly hard question to answer.»

Det er er altså et spørsmål om systemet som er bygget av velmenende sentrum-venstrepolitikere og interessegrupper faktisk leverer det samfunnet trenger. Dette er spørsmål som blant annet den britiske regjeringen og flere andre lands myndigheter nå har valgt å ta veldig alvorlig.

Her er et streif gjennom landskapet som tegner seg av forsøkene på fortgang og forenkling av beslutningsprosesser i Europa:

Endringer i plan- og bygningslovgivning

Flere land gjør det enklere å bygge boliger og infrastruktur. Den britiske regjeringen har identifisert planleggingsreform som et viktig verktøy for å forbedre Storbritannias vekst og byggeaktivitet. Noen sentrale endringer i Planning and Infrastructure Bill omfatter:

1. Reduserte muligheter for rettslige utfordringer: Antall muligheter for rettslige utfordringer mot store infrastrukturprosjekter reduseres fra tre til to for de fleste protester mot utbygginger og til bare én for de som vurderes som «helt grunnløse».
2. Endringer for å fremskynde planleggingsbeslutninger: Lovforslaget gjør det mulig for lokale planleggingsmyndigheter å øke sine egne gebyrer for å investere i den lokale planleggingstjenesten. Det innebærer også at regjeringen kan bestemme hvilke planleggingsbeslutninger som bør delegeres til administrasjonen i stedet for å gå til politiske planleggingskomiteer.
3. Mer strategisk planlegging: Lovforslaget pålegger lokale myndigheter å utarbeide en strategisk plan (Spatial Development Strategy) for sitt område, noe som skal sikre bedre koordinering på tvers av lokalområder.

Forslaget innebærer også en reduksjon i miljøbyråkratiet ved å standardisere nivåene for miljøtiltak og en mulighet for utbyggere å betale til et fond for naturrestaurering istedenfor å implementere egne miljøtiltak.

Statsminister Keir Starmer har brukt kraftig retorikk for å presentere og grunngi forslagene, som han mener vil bekjempe NIMBY-aktører (Not In My Backyard) og svekke den protestkulturen som har hemmet byggeprosjekter tidligere.

Fritt frem for mindre tiltak

Den svenske regjeringen har fremlagt forslag om omfattende forenklinger av reglene for bygningsloven. Etter nesten 15 år med den nåværende plan- og bygningsloven har mange endringer og unntak gjort regelverket komplisert og vanskelig å forstå.

Hovedpunktene i forslaget inkluderer et nytt kapittel i plan- og bygningsloven med en tydeligere struktur og større frihet for innbyggerne til å bestemme over sin egen eiendom. Blant de konkrete endringene er økte muligheter for å bygge opp til 50 kvadratmeter uten å søke om tillatelse.

Det generelle kravet om byggetillatelse for fasadeendringer på eneboliger og tomannsboliger fjernes, noe som blant annet letter installasjon av solceller. Videre blir det lettelser i krav om byggetillatelse for idrettsanlegg under 1500 kvm og mulighet for å innrede eksisterende bygninger utenfor regulerte områder med lokaler (maks 50 kvm) uten krav om tillatelse.

Disse forenklingene skal redusere administrativt arbeid, gjøre det billigere å bygge og frigjøre tid hos bygningsmyndighetene. Regjeringen mener dette vil korte ned saksbehandlingsprosessene og ha en positiv effekt på de totale byggetidene. Endringene er planlagt å tre i kraft 1. oktober 2025.

Byggenæringen skal selv forenkle

De nye svenske tiltakene går lenger enn tilsvarende norske tiltak, selv om vi i Norge har hatt lettere adgang til å installere solceller i flere år. Men den forrige store endringen i plan- og bygningsloven kom tidlig i Solberg-regjeringens første periode og omfattet søknadsfrihet for tilbygg og frittstående bygg på opp til 15 kvadratmeter.

Den sittende norske regjeringen har vedtatt å endre plan- og bygningsloven slik at kommunenes muligheter til å forsinke saksbehandlingen i byggesaker reduseres.

Støre-regjeringen satte i april også ned en arbeidsgruppe som skal foreslå forenklinger i det norske plan- og bygningsregelverket. Gruppen skal bestå og ledes av byggenæringen selv og skal utarbeide en bruttoliste med konkrete forenklingsinnspill, for eksempel innenfor temaer som gjelder:

• krav fra sektormyndigheter som bidrar til unødig detaljerte arealplaner
• krav i byggteknisk forskrift (TEK17), tekniske krav i annet regelverk eller kommunale krav
• hvordan innsigelser og andre interessemotsetninger mellom det flertallet ønsker lokalt, og regionale eller nasjonale interesser kan avklares raskere.
• andre tiltak som kan bidra til mer effektive plan- og byggesaksprosesser, både som byggenæringen, kommunene og staten kan legge til rette for.

Får å få fart på boligbyggingen må vi få ned behandlingstiden på byggesakene. Regjeringen har allerede gjort mye for å forenkle prosessene, men jeg er sikker på at det kan gjøres mer, og jeg ser fram til å få alle gode forslag opp på mitt bord, sa kommunalminister Kjersti Stenseng da arbeidsgruppen ble presentert.

Fremskrittspartiet har i Stortinget allerede foreslått forenklinger i plan- og bygningsloven som vil fjerne statsforvalterens og visse fagmyndigheters innsigelsesrett i byggesaker, begrense innsigelser på planer som ligger innenfor overordnede planer, og innføre tydeligere tidsfrister for saksbehandling.

Infrastruktur og ressurser

Støre-regjeringen har tatt initiativ for å forenkle prosessene for strømnettet og for utvinning av mineraler. Regjeringen foreslår forenklinger i konsesjonsprosessen for store kraftledninger. Norge har stort behov for mer nettkapasitet for å støtte næringsutvikling og utslippskutt.

Hovedendringen er avviklingen av «KVU-ordningen» som krever at konseptvalgutredninger må kvalitetssikres eksternt før konsesjonsprosessen kan starte. Den nye prosessen vil starte direkte med melding og forslag til konsekvensutredningsprogram. Det vil fortsatt være krav om grundige høringer og konseptvalgutredninger, men med enklere myndighetsprosesser. Målet er å redusere tiden det tar å planlegge, godkjenne og bygge store ledningsanlegg fra dagens 7–14 år.

Regjeringen har allerede innført en rekke tiltak for raskere utvikling av strømnettet inkludert en hurtigsporordning for konsesjonsbehandling av godt forberedte søknader med små virkninger for allmenne og private interesser. Av om lag 300 nettsaker som ble avgjort i 2024, ble rundt halvparten behandlet i hurtigsporet.

Disse tiltakene er bare noen av de over 16 forslagene til tiltak som Strømnettutvalget kom med i sin rapport i 2022. Utvalget anslår at store strømnettutbyggere har en såkalt ledetid, eller planleggingstid, på 7–14 år, og denne mener de kan reduseres til 6–8 år hvis utvalgets forslag blir vedtatt.

Parallell saksbehandling

Den norske regjeringen har også kommet med forslag til en ny minerallov som skal legge til rette for enklere og mer oversiktlige saksbehandlingsprosesser. Et hovedgrep er parallell saksbehandling for ulike typer tillatelser som er nødvendig for mineralutvinning, og en strukturert rekkefølge på saksbehandlingsprosessen. Dette skal korte ned tiden det tar å få godkjent nye prosjekter.

Lovforslaget har stor oppmerksomhet på samiske interesser og forholdet til folkeretten, ettersom en stor del av Norges mineralressurser er lokalisert i områder hvor samene er bosatt og driver sine tradisjonelle næringer.

Forslaget om ny minerallov kommer i kjølvannet av EUs arbeid med Critical Raw Materials Act (CRMA), som trådte i kraft i EU i 2024. CRMA setter et mål om at minst 10 % av EUs behov for strategiske råvarer skal dekkes av egen utvinning, 40 % av prosessering skal dekkes gjennom prosessering i EU, og 25 % av råvarene skal komme fra materialgjenvinning i EU.

Militært tempo i Europa

EU-kommisjonen har tatt svært store initiativ for å øke finansieringen av europeisk produksjon av våpen og annet militær utstyr. I den forbindelse har kommisjonen gjort 800 milliarder euro tilgjengelig for militære innkjøp gjennom endringer i regelverket for kreditt og budsjettering.

Kommisjonen ønsker samtidig å skape et felles europeisk forsvarsmarked, noe som krever reduksjon av barrierer og forenkling av regelverk. Et sentralt problem er EUs miljø-, sosiale og styringsmessige (ESG) kriterier, som ifølge forsvarsindustrien hindrer banklån og investeringer i forsvarsproduksjon.

Kommisjonen har besluttet å lansere en strategisk dialog med forsvarsindustrien for å identifisere regulatoriske hindringer. Innen juni 2025 vil de presentere et «Defence Omnibus Simplification»-forslag som skal:

• Øke felles sertifisering av forsvarsprodukter på tvers av landene
• Muliggjøre raskere bygge- og miljøtillatelser
• Fjerne hindringer for tilgang til finansiering inkludert begrensninger som skal ta hensyn til forhold innen miljø, sosiale og styring (ESG)
• Forenkle EU-finansierte forsvarsprosjekter

Dette initiativet er fulgt opp av den norske regjeringen i deres Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, hvor regjeringen lover å gå i dialog med forsvarsindustri og kommuner for å finne muligheter for å gjøre etablering og ekspansjon av forvarsindustri enklere. Dette gjelder både mulighetene for å identifisere unødvendig regulering og gjøre prosessene enklere.

Dette var kanskje noe vi så et eksempel på da Asker kommune henviste spørsmål og protester for den nye sprengstoffabrikken til et av Norges viktigste våpenkonsern, Chemring Nobel. Selskapet vil bygge en ny stor fabrikk i samme kommune som deres nåværende fabrikk, og planene har blitt møtt med protester fra miljøvernere og friluftsinteresser.

Askers ordfører henviste under saksbehandlingen, som endte med at de fleste partiene i kommunen støttet forslaget, til at dette var Forsvarsdepartementets initiativ og ansvar.

«Ordføreren fastslår at det er departementet «basert på den alvorlige internasjonale sikkerhetssituasjonen som har bedt Chemring Nobel vurdere om de har mulighet til å øke sin produksjon og etablere en ny sprengstoffabrikk i Norge., skriver lokalavisen Budstikka etter et møte hvor Forsvarsdepartementet hadde orientert kommunestyret om planene.

Spørsmål om prosessen videre og selve prosjektet må stilles til Forsvarsdepartementet. Da det er de som holder i dette arbeidet», sa ordføreren ifølge avisen.

Prioritere forsvar

Både Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet forslag i Stortinget som skal øke tempoet i utviklingen av forsvarsindustrien, både med tanke på å øke produksjonen raskt og å utvikle denne industrien på lang sikt.

Høyre foreslår en midlertidig unntaksbestemmelse i plan- og bygningsloven. Denne bestemmelsen skal gi regjeringen fullmakt til å skjære igjennom og beslutte midlertidige tiltak, uten hensyn til gjeldende reguleringer i plan- og bygningsloven.

Frp foreslår at Stortinget skal vedta å be «regjeringen gjennomgå og forenkle regelverk og beslutnings- og anskaffelsesprosesser i forsvarssektoren slik at avgjørelser kan tas raskere».

Og Stortinget vedtok 10. april å anmode regjeringen om å «…iverksette nødvendige tiltak for at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gis særskilt prioritering av strømnett.»

Fungerer tiltakene?

Riksrevisjonen har i flere rapporter påvist at det er veldig store forsinkelser i anskaffelser av nytt materiell, og at disse forsinkelsene opptrer i mange av leddene som er involvert i anskaffelsene, både i Forsvarsmateriell, i Forsvarsdepartementet og hos leverandørene.

I sin rapport om dette i 2023 skrev revisjonen også at iverksatte tiltak ikke har hatt effekt. «Utfordringene på investeringsområdet er omtalt i flere langtidsplaner og beskrevet i rapporter fra FFI og Riksrevisjonen. Forsvarsdepartementet har iverksatt flere tiltak for å løse utfordringene, både ved opprettelsen av Forsvarsmateriell, nye retningslinjer og nye roller og gjennom etats- og porteføljestyringen, men som Riksrevisjonen undersøkelse viser, er utfordringene fortsatt ikke løst.»

Riksrevisjonen har knyttet forhåpninger til Forsvarssektoren 24, som er reformprogrammet Forsvarsdepartementet har satt i gang blant annet for å bedre innkjøpssystemene.

Et av hovedgrepene er at etatsjefene skal få reelt resultatansvar og større handlefrihet. Vil dette løse situasjonen når en av hovedutfordringene ifølge Riksrevisjonen er at man bruker veldig mye tid på konseptvalg og på å justere konseptene når de viser seg å bryte kostnadsrammene, og at FD uansett skal bestemme rammene, som også er en forsinkelsesfaktor?

Teksten ble opprinnelig publisert på Scandinavian University Press. Det kan ha vært gjort mindre endringer i teksten, blant annet når det gjelder titler, mellomtitler, bilder og fotnoter.

Aspøy, A. (2025). En bølge av fartsøkning og forenkling. Stat & Styring, 35(2), 23-28. https://doi.org/10.18261/stat.35.2.5

Publisert av Altinget under lisens CC BY 4.0