Annonse
Debatt

Frigjøringsdagen handler også om fremtiden

Det faktisk finnes en mening i det meningsløse som skjedde her for 81 år siden, sier Peter Frølich i sin 8. mai-tale ved Retterstedet på Akershus festning.
Det faktisk finnes en mening i det meningsløse som skjedde her for 81 år siden, sier Peter Frølich i sin 8. mai-tale ved Retterstedet på Akershus festning.Foto: Peter Mydske/Stortinget

Artikulert er Stat & Styrings debattarena. Dette er en ytring, og innholdet står for skribentens regning.

Statssekretær, Forsvarssjef. Kjære veteraner og pårørende.

Min farfar kom hjem fra fangenskap i Tyskland i 45. Han beskrev 8. mai 1945 som en sammensatt og vanskelig dag. Han beskrev lettelse, over noe så grunnleggende som å ha overlevd. Gledestårer, av gjensyn, og å se feirende, frie mennesker. En helt spesiell og dyptgripende takknemlighet, for alle – nordmenn og allierte – som hadde bidratt til å gjøre dagen mulig.

Men den mest fremtredende følelsen av alle var den stille sorgen. Den stille, uuttalte sorgen over alle som aldri fikk se de norske flaggene vaie i frihet …

Her vi står i dag, endte livet for 42 av dem.

På oppløpet av krigen – uten noen realistisk utsikt til seier – fant den kriminelle okkupasjonsmakten ut at 42 liv likevel skulle tas. Det som kunne blitt lange, meningsfulle liv, med etterkommere, og etterkommere av dem igjen, ble aldri noe av. Alt sluttet her, i den mørke vinternatten.

Ondskapens logikk vant frem. Urokkelig, systematisk, ubønnhørlig.

Retterstedet er et minnesmerke for disse 42. Men i utvidet forstand er det også et sted for å minnes alle nordmennene som gjorde motstand, og led samme skjebne, under krigen. 

Les også

Et spørsmål som nok har kvernet i mange av oss, har vært: Kan det finnes noen mening i dette?

Selv om henrettelsene føles dypt meningsløse, er oppofrelsene alt annet. Å velge å risikere døden for en sak som er større enn en selv, er selve fundamentet for å kjempe for alt som er rett og moralsk i verden.

Vi skylder derfor dem som tok det valget – og som mistet alt – å samles her hvert år og minnes dem i takknemlighet.

De valgte innsats, tross fare.

De valgte ubehag, når det enkleste var å sitte i ro.

Og i møte med døden, sto de oppreist.

Vi lærer deres navn, vi leser om deres innsats, og vi takker dem. 

Foto: Annika Byrde/NTB

Men (og dette er viktig): Vi skylder ikke bare å minnes dem. Vi skylder dem å lære av det de gjorde og det de ofret.

Lærdommene kan være storpolitiske, eller de kan være dypt menneskelige.

De har lært oss å aldri tro på nøytralitet og alenegang igjen, i møte med ren ondskap. Vi har lært at fred må sikres gjennom et sterkt forsvar. Vi har lært at totalitært tankegods aldri må overvinne oss fra innsiden. At vi aldri må vende oss mot hverandre og bryte ned rettsstaten som er møysommelig bygget opp av generasjonene før oss.

Og vi har lært hva ekte mot og oppofrelse er. Hva som i ytterste konsekvens kreves for å verne friheten.

Om vi faktisk klarer å leve opp til deres mot, om det kreves, er umulig å si i forkant.

Men de har gitt oss fasiten. De har gitt oss eksemplet å strekke oss etter. 

Les også

For minnedager som dette handler ikke bare å se bakover. Det handler vel så mye om fremtiden.

Om alle vi som sitter her i dag føler at vi lærer noe av å være her, om vi påminnes disse grunnleggende sannhetene, og om vi setter ut denne lærdommen i praksis gjennom det vi gjør i hverdagen vår;

Ja, da kan det faktisk finnes mening i det meningsløse som skjedde her for 81 år siden.

Det tror jeg de ville ønsket av oss. 

Vi må aldri vende oss mot hverandre og bryte ned rettsstaten som er møysommelig bygget opp av generasjonene før oss.

Peter Frølich (H)
Leder, Stortingets utenriks- og forsvarskomité

Da moren til en av de dødsdømte som satt her på Akershus festning fikk møte sin sønn for siste gang, fortalte han henne om en salme som ga ham mening, og et håp for fremtiden, i de siste dagene av hans liv.

Den går slik:

Fred og frihet Norge eier,
er på Herrens ord ei arm,
lengsel etter lysets seier
brenne i hver nordmanns barm!

I hvert trofast hjerte ned
Ordet senke trøst og fred,
Norge, over våre grave
blomstre som en Herrens have!

I møtet med døden hadde de et håp om et Norge som en gang ville blomstre over deres graver.

Og slik ble det. Og vi takker dem.

La oss sammen sørge for at det forblir sånn.

Takk. 

Les også

Annonse
Annonse

Innsikt

Annonse
Stat og Styring logo
Kunnskap, faglig debatt og nyheter om offentlig sektor

Redaktør

Øyvind Eggen

Stat & Styring dekker offentlig sektor, og har til formål å formidle kunnskap og å fremme faglig forvaltningspolitisk debatt.

Stat & Styring eies av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og utgis av Altinget.

Stat & Styring er redaksjonelt uavhengig og styres etter Redaktørplakaten.

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie Kindberg
Copyright © Altinget, 2026