Grønnskjær i offentlige anskaffelser

Denne artikkelen ble først publisert i utgave 4/2025 av Stat & Styring, utgitt på Scandinavian University Press. For kilder og fotnoter, se originalartikkel. Lenke nederst i teksten. 

Innkjøpere over hele landet har i spenning ventet på lovproposisjonen om endringer i anskaffelsesloven. Spørsmålet på alles lepper har vært om reglen om å vekte klima og miljøhensyn med 30 % skal videreføres eller ikke i det nye anskaffelsesregelverket. Utålmodig har innkjøpere derfor bitt ned sine negler, lest spekulasjoner i nyhetsbrev og drukket litervis av kaffe for å ikke duppe av i ventetiden. Til tross for at de aller fleste høringsinstansene støttet Anskaffelsesutvalget forslag om å skrote regelen, ble den likevel videreført i lovforslaget.

Dagens bestemmelse om å vekte klima og miljøhensyn med 30 % trådte i kraft 1. januar 2024. Regelen skal bidra til at oppdragsgivere reduserer «anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning». Oppdragsgivere kan bare erstatte vekting dersom de kan begrunne at det «klart» vil gi bedre klima- og miljøeffekt å stille krav fremfor tildelingskriterier. Dersom oppdragsgivere kan dokumentere at anskaffelsen «etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig», gjelder heller ikke regelen om 30 % vekting.

Hovedregelen om 30 % vekting av klima og miljøhensyn har vakt annerkjennelse, kritikk og diskusjoner om hvordan den egentlig bør praktiseres. DFØ lagde ved ikrafttredelsen av regelen en omfattende veileder som en hjelpende hånd. KOFA har behandlet flere klager med blant annet påstand om manglende begrunnelse for unntak fra denne regelen.

Anskaffelsesutvalgets delutredning og høringsinstansene

Anskaffelsesutvalget hadde i sin første delutredning om ny anskaffelseslov fra 2023 brukt mange kapitler for å begrunne at hovedregelen om å vekte klima- og miljøhensyn med minst 30 % skulle avskaffes. De foreslo en ny og skjerpet klima- og miljøbestemmelse om grønn omstilling og standardiserte minimumskrav. Nettopp for å jasse opp grønnskjæret i offentlige anskaffelser til flombelysning. Oppdragsgivere skulle ikke bare stille krav og kriterier for å krysse av en sjekkliste i kontraktstrategien. Utvalget ville gi dem et handlingsrom til å velge de riktige tiltakene som fremmer klima og miljøhensyn i anskaffelsene.

Av 84 høringsinstanser som uttalte seg om delutredningen, støttet 77 utvalgets forslaget. De svidde forgjeves av miljøkvoter da deres argumenter fylte opp megabyte på servere rundt omkring i verden. De gjentok slagord som større handlingsrom for å bruke det innkjøpsfaglige skjønnet, fleksibilitet, at oppdragsgivere er nærmest til å vurdere hvordan man best kan fremme klima og miljøhensyn i egne anskaffelser og at man oppnår bedre effekt av å stille krav fremfor kriterier. Oslo kommune understrekte at 30 %-regelen medfører unødvendig merarbeid uten at innkjøperen dermed øker klima og miljøeffekten i den enkelte anskaffelsen.

Virke og noen få andre dissenterende høringsinstanser som støtter videreføring av 30%-regelen, poengterte at pliktregelen ikke har fått virke nok. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) anser dette argumentet tungt nok til å la regelen gjelde enda litt lenger før de vurderer å endre den. De undrer faktisk over om det bare er underkommunisert at oppdragsgivere allerede nå har handlingsrom til å sette klima- og miljøkrav fremfor vekting dersom dette gir klart best effekt.

Analyse av klima- og miljøhensyn i anskaffelsesdokumenter

Lovproposisjonen henviser til interessante prosentangivelser i analysen til DFØ, Statistikk om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Tynne linjediagrammer og utvaskede søylediagrammer strekker seg langt i denne rapporten. De prøver å dekke over den dårlige samvittigheten som Riksrevisjonen ga den offentlige innkjøpsmakten i 2022 da de stadfestet at Norge mangler tilgjengelig statistikk og styringsinformasjon om grønne anskaffelser og at offentlige oppdragsgivere ikke bidrar nok til å redusere miljøbelastningen eller fremme klimavennlige løsninger. Byrden ble tyngre å bære da oppdragsgiverne ble pålagt å vekte klima og miljøhensyn med minst 30 % fra 1.1.2024.

Med hjelp av KI har DFØ statistikkført i denne analysen at bruken av klima- og miljøhensyn i anskaffelsesdokumenter har økt i 2024 sammenlignet med 2023. Mens offentlige oppdragivere brukte miljøkrav i 50 % av anskaffelsene i 2023, fant KI miljøkrav i 60 % av anskaffelsene i 2024. Vekting av klima og miljøhensyn med minst 30 % økte fra stusselige 6 % i 2023 til solide 40 % i 2024. Miljøvekting på minst 30 % og/eller miljøkrav steg fra 50 % i 2023 til 75 % i 2024.

Totaliteten i analysen når likevel ikke sitt maksimum. DFØ konstaterer nemlig at 26 % av anskaffelsene var unntaksstemplet med begrunnelse for å ikke bruke verken miljøvekting eller miljøkrav. Dette selv om offentlige anskaffelsers klimaavtrykk i Norge ligger på 10,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter for 2021, tilsvarende ca. 15% av Norges klimafotavtrykk.

Som respons på analysen skriver NFD i lovproposisjonen at det «Det er per i dag ikke mulig å si noe om klima- og miljøeffekten» av at flere i større grad hensyntar klima- og miljø i offentlige anskaffelser.» Dessuten krysser aksene for utslippsintensiteten og offentlige anskaffelser i DFØs rapport hverandre midt i perioden 1995-2021. De illustrerer belærende at selv om utslippsintensiteten i Norge har gått ned, har kostnadene og klimautslippene i anskaffelsene økt, antagelig fordi offentlige oppdragsgivere handler mye mer enn før.

Det er ikke rart, tenker sikkert de som har lest metodegrunnlaget til DFØ.

Den dekker bare 1/3 del av kunngjøringer på Doffin selv om KI har fanget opp imponerende 5600 miljøkrav og 370 miljøkriterier i analyseperioden. Dessuten utelater de direkte utslipp i sin helhet fra beregningene fordi offentlige oppdragsgivere ikke har pålitelige tallgrunnlag om utslipp fra drift, drivstoff og forbruk. Elektrifisering av bilparken til offentlig sektor er også fraværende i denne rapporten.

NFDs forslag til endringer av 30 % regelen om vekting av klima og miljø

NFD foreslår bare to simple materielle endringer i 30%-regelen. For det første bør oppdragsgivere kunne kombinere bruken av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen fremfor å vekte klima og miljøhensyn med 30 %. For det andre bør oppdragsgivere sette klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen om dette gir en marginalt bedre effekt og ikke «klart» bedre effekt. De påpeker at det er uheldig om oppdragsgivere kvier seg fra å bruke dette handlingsrommet i frykt for å bryte unntaksbestemmelsen.

Lovproposisjonen skulle forvandle grønnskjæret i anskaffelser til noe ekte og bærekraftig, opplyse anskaffelsesmiljøet og vise den rette vei som Mandalorianenes kodeks i Star Wars-serien. Pressemeldingen fra næringsminister Cecilie Myrseth om at dette «lovforslaget er første steg i arbeidet med å revidere anskaffelsesregelverket», gjentar seg etter dette som et svakt ekko i en mørklagt tunnel.

Spørsmålet gjenstår nemlig like ubesvart som før lovproposisjonen ble publisert; Når skal man endre regelen om å vekte klima og miljøhensyn med 30 %? Vi venter fortsatt i spenning på fortsettelsen som følger. I mellomtiden får oppdragsgivere manøvrere selv etter metoder som kan hjelpe Norge med å nå klimamålet om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Men samtidig være var for potensielle klager fra leverandører om de mot formodning skulle vekte klima og miljøhensyn med for perifer tilknytning til anskaffelsen eller formulere begrunnelse for unntak med for lite innlevelse.

Artikkelforfatteren er juridisk rådgiver i en stor offentlig virksomhet og har arbeidet med innkjøp i det offentlige i mange år

Teksten ble opprinnelig publisert på Scandinavian University Press. Det kan ha vært gjort mindre endringer i teksten, blant annet når det gjelder titler, mellomtitler, bilder og fotnoter.

Marcussen, C. (2025). Grønnskjær i offentlige anskaffelser. Stat & Styring, 35(4), 69-71. https://doi.org/10.18261/stat.35.4.11

Publisert av Altinget under lisens CC BY 4.0