NHO og LO vil åpne ytringsrommet på arbeidsplassen

Partene lanserte onsdag en Veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet, utviklet med støtte fra Norsk institusjon for menneskerettigheter.

Veilederen er utviklet som respons på at Ytringsfrihetskommisjonen i 2022 pekte på arbeidslivet som et av de områdene der det står dårlig til med ytringsfrihet i Norge. Forskning tyder på at det har skjedd en forverring i ansattes ytringsrom, både når det gjelder internt ytringsklima og eksterne ytringer.

Under lanseringen uttrykte begge parter bekymring for utviklingen. LO argumenterte blant annet med bedriftenes interesser, og NHO med samfunnsnytten av at ansatte bruker sin ytringsfrihet. 

Hvis ikke, tyter det 

– Negative tilbakemeldinger kan bidra til bedriftenes verdiskapning. De upopulære ytringene er de vanskeligste, men kan også være de viktigste. Derfor er det viktig med et arbeidsmiljø der folk føler det er trygt å si fra. Hvis ikke, tyter det andre steder enn på arbeidsplassen, og det ønsker ingen, sa første nestleder Henriette Jevnaker i LO.

– Nettopp på arbeidsplassen er ytringsfrihet viktig, fordi ansatte bør kunne bidra på en positiv måte, til kreativitet, innovasjon. Men kan også til et bedre samfunnsliv ved å ytre seg offentlig. En åpen samfunnsdebatt bidrar til at vi alle utvikler oss, sa Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

Lojalitetsplikten misforstått

De to syntes enige om diagnosen. Et avgjørende punkt er usikkerhet og misforståelser rundt lojalitetsplikten.

– Usikkerheten gjør at mange blir for tilbakeholdne, og at det blir unødvendig mange konflikter i spørsmål om ytringsfrihet. Vi har felles interesse i at både ytringsfrihet og lojalitetsplikt blir ivaretatt på gode måter, sier Jevnaker.

De upopulære ytringene er de vanskeligste, men kan også være de viktigste. 

Henriette Jevnaker

Partene var imidlertid enige i at de mest krevende ytringsbegrensningene er ganske abstrakte og handler mye om kultur. Jevnaker viste til at det er viktig med ledere som er lyttende og interesserte, mens Melsom viste til «ubehagelige blikk fra kolleger».

–  Jeg tror at det ofte også handler om at også ansatte er glade i arbeidsplassen sin, og det gjør vondt å utsette bedriften for omdømmetap. I tillegg har vi mye respekt for lover og regler i Norge. Det skal vi ha, men vi legger gjerne inn ekstra sikkerhetsmarginer, sier Melsom.

Case og dilemmatrening

At ytringsbegrensningene er såpass abstrakte, er en grunn til at veilederen handler lite om regler og jus, men vektlegger case og dilemmatrening.

– Det var viktig at det ikke ble et akademisk skrivebordsprosjekt, sier fagdirektør Vidar Strømme i Norsk institusjon for menneskerettigheter.

– Holdningskampanjer og foredrag om jus vil ikke forandre så mye. Arbeidet for ytringsfrihet krever innsats, og stamina fra begge parter, sier han.

Veilederen er relativt kort, og bruker bare få avsnitt på jus og prinsipper rundt hvert tema, supplert med case fra virkeligheten, refleksjonsoppgaver og Ytringsvettplakaten.

– Ledere må senke skuldrene

Generalsekretær Jørgen Watne Frydnes i Norsk Pen gir honnør til NHO og LO for veilederen:

– Når ytringsrommet snevres inn i arbeidslivet, mister vi kompetanse og innovasjonsevne, arbeidsmiljøet blir kaldere, og hver og en av oss mister den treningen vi trenger som demokratiske borgere, sier han.

– Friksjon, uenighet og meningsbryting må være en del av hverdagen. Her er det særlig viktig at ledere senker skuldrene, sier han.

– Dette krever mer enn gode intensjoner. Det krever trening. Denne veilederen kan bidra til å bygge bevissthet, skape den nødvendige takhøyden og trene på å stå i ubehaget, sier Frydnes.

Også Norsk journalistlag ønsker veilederen velkommen.

– Vi håper veilederen kan bidra til større forutsigbarhet, mindre frykt – og et ytringsrom som faktisk brukes. For når ansatte tier, taper både offentligheten, journalistikken og demokratiet, sier advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk journalistlag.