Regelrådet nedlegges. Hva så?

Åtte byråkrater på Hønefoss, ansatt i forvaltningsorganet Regelrådet (1), har i ti år forsøkt å gi departementene gode råd om hvordan et funksjonelt regelverk bør se ut. 

Nå virker rådets dager å være talte.

Regelrådet ble opprettet i 2016 av Solberg-regjeringen. Det foreslås nå nedlagt av Støre-regjeringen. Vedtaket om nedleggelse skjedde under forhandlingene om revidert budsjett sommeren 2025, mellom Ap, SV og Sp.

«Supperådet»

Den politiske begrunnelsen for nedleggelsen var at Regelrådet representerte et unødvendig, for ikke å si overflødig byråkrati. Senterpartiets daværende forhandlingsleder i Stortinget, Geir Pollestad, skal til og med ha sammenlignet Regelrådet med «Supperådet» – hentet fra den klassiske byråkrati-parodien i 1969, fremført av herrene Wesenlund og Heide-Steen.

Hvilke gode råd mister så forvaltningen som følge av Støre-regjeringens vedtak om nedleggelse av Regelrådet?

Kritikkverdig prosess

Skal man dømme etter hva sekretariatsleder for Regelrådet, Dag Aarnes, uttalte til Rett24 i juni i fjor, mister vi mye verdifullt. Aarnes påpeker dessuten at prosessen frem til beslutningen om nedleggelse av Regelrådet er høyst kritikkverdig:

– Dette er saksbehandling av verste slag. Man kan ikke bare sitte en natt på Stortinget og skalte og valte med folk på denne måten, var Aarnes’ umiddelbare reaksjon.

Kvelende regelverk

Regelrådet ble først og fremst opprettet for å sørge for at departementet utformet et regelverk for næringslivet som var funksjonelt og håndterbart, og i tråd med regjeringens egen instruks, den såkalte Utredningsinstruksen (2).

Et funksjonelt regelverk for næringslivet skulle ikke lenger generere et enormt skjemavelde og et tungrodd byråkrati, for å sikre departemental kontroll – og rapporteringskrav. Regelverket var i ferd med å kvele hele rapporteringsprosessen mellom bedrift og departement.

At Regelrådet av flere politikere etter hvert fikk ord på seg til å være unødvendig, skyldes nok at den utrednings- og rådgivningsjobben som Regelrådet var satt til å gjøre, til forveksling var den samme som departementet var forventet å gjøre i henhold til den tidligere nevnte Utredningsinstruksen.

Unødig byråkratiserende

I Utredningsinstruksen stilles nemlig en rekke krav til regelverkutforming, fra begynnelse til slutt. Ikke minst krav om å utrede regelverkets økonomiske og administrative konsekvenser. At Regelrådet skal utrede og gi råd om nøyaktig det samme som departementet av regjeringen er satt til å sjekke i henhold Utredningsinstruksen, bør man vel hverken være politiker eller statsviter for  å forstå at kan virke unødig byråkratiserende.

Solberg-regjeringens begrunnelse for å opprette Regelrådet i 2016 kan imidlertid ha vært at hennes regjering var blitt engstelige for at departementene ikke fulgte den Utredningsverksinstruksen som regjeringen selv har vedtatt, og som ord om annet er ment å sikre den regelverks-kvalitet som den så ber Regelrådet om å dobbelt-sikre.

Dobbelt byråkratisk kvalitetskontroll

Når Støre-regjeringen, ti år senere, velger å nedlegge Regelrådet fjerner han på sett og vis den dobbelte byråkratiske kvalitetskontrollen av regelverket som Solberg-regjeringen innførte.

Det litt pussige er imidlertid at næringslivet, som vanligvis bejaer vedtak som avbyråkratiserer, synes det er synd at Regelrådet nedlegges. Et flertall av de bedrifter som ble spurt i en undersøkelse fra 2021, mente faktisk at Regelrådet bidro til å heve kvaliteten på det regelverket departementsbyråkratiet utsatte dem for.

Så kan man selvfølgelig spørre seg hva næringslivets respondenter egentlig la i begrepet kvalitetsheving? Kan de ha ment at reglene har blitt mer forståelige og funksjonelle, og/eller at Regelrådet har hjulpet dem til å avdekke de uheldige økonomiske og administrative konsekvenser av å bli detaljkontrollert av departements-byråkrater?

Ikke bindende

Det faktum at Regelrådets anbefalinger ikke er bindende for departementet å følge opp, er en åpenbar svakhet. Kun med en rådgivende funksjon vil Regelrådet verken fungere godt nok overfor departementsbyråkratene, eller overfor deres politiske ledelse.

En mer tillitsbasert forvaltning er som kjent et av Støre-regjeringens store mål – jfr. deres mye omtalte «Tillitsreform».

Hva med tillit?

Hva da om utredningsinstruksen også hadde et krav om å utrede konsekvensene av et mer tillitbasert regelverk? Med andre ord: I stedet for å pøse på med enda flere regler og skjemaer om kontroll- og rapporteringsplikt, heller forsøke å få departementsbyråkratene til å utrede mulighetene for et mer tillitsbasert kontrollsystem overfor næringslivet!

Det vil konkret bety at regelverket bør hjemle bruk av stikkprøver, mer enn bruk av detaljerte rapporterings- og skjema-prosedyrer.

Et slikt system fordrer gjensidig tillit. Blant annet ved at departementsbyråkratene stoler mer på næringslivets egenkontroll, enn på sin egen fjernkontroll!

Noter:

(1) Regelrådet er et uavhengig forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet i Norge. Rådets hovedoppgave er å bidra til økt verdiskaping ved å sikre at næringslivet ikke påføres unødvendige kostnader fra nytt eller endret regelverk. Regelrådet vurderer kvaliteten på utredninger knyttet til regelverksforslag og gir rådgivende uttalelser til departementer og direktorater.

(2) Regjeringens utredningsinstruks er et regelverk fastsatt ved kongelig resolusjon som pålegger statlige virksomheter å utrede og beskrive virkninger, kostnader og berørte interesser før nye lover, forskrifter eller andre statlige tiltak foreslås eller vedtas.