Skriv til oss

Stat & Styring er avhengig av eksterne bidrag for å kunne formidle kunnskap og fremme faglig debatt om offentlig forvaltning. Vi er like interessert i forskning som erfaringsbasert innsikt, og har plass til både lange resonnementer og korte debattinnlegg. 

Format og lengde bestemmer du et stykke på vei selv, men lenger nede kan du lese om rammene og hva vi anbefaler. 

Når du sender innlegg til Stat & Styring, kan det tenkes at vi også vil formidle leserinnlegget på Altinget. Si fra om du ikke ønsker det.  

Offentlig ansatt? Da er du særlig interessant.  

Vi er særlig interessert at offentlig ansatte deltar i debatten. De har høy kompetanse og unik erfaring, men er lite synlige i offentligheten. Vi vil gjerne demonstrere hvordan debatten om offentlig sektor blir mer nyansert når ansatte bidrar med hva de kan og vet. Det forutsetter at de ansatte faktisk deltar og deler litt av sin innsikt.  

Det gjelder ikke bare ledere og kommunikasjonsarbeidere: Ansatte høster ulik erfaring fra ulike deler av organisasjonskartet, og ansatte lenger «nede» i organisasjonen eller «ute» i tjenestene ser kanskje annerledes på en problemstilling enn ledelsen. Det kan også være enklere for dem å få fram et budskap fordi de ikke må balansere alle organisasjonens interesser på samme måte som ledere må. 

Kanskje er det din tur nå? Du har ganske sikkert noe på hjertet, som du mener burde fått mer oppmerksomhet. Du har grunnlovsfestet frihet til å ytre deg, og lojalitetsplikten er mye mindre begrensende enn de fleste tror. Ta kontakt om du er usikker på hvor grensene går.  

• Øyvind Eggen er redaktør og ansvarlig for Stat & Styring.
• Han kan nås på oyvind@statogstyring.no

På egne eller arbeidsgivers vegne? 

Hvis du er offentlig ansatt og vurderer å skrive et innlegg, kan det være nyttig å starte med spørsmålet: Ønsker jeg å skrive dette på vegne av institusjonen der jeg jobber? Ofte er det ikke en viktig forskjell og det kan være gråsoner; hvis du skriver om faglige spørsmål og signerer med «seniorrådgiver i direktoratet», lever både organisasjonen og leserne godt med at du gjør litt av begge deler.  
Men prinsipielt er forskjellen stor: Skriver du på vegne av organisasjonen, må du avklare med ledere og kanskje kommunikasjonsavdelingen. De vil ganske sikkert applaudere at ansatte deltar i debatten, men om dere er uenige, er det de som har siste ord.  

Skriver du på egne vegne, bruker du din ytringsfrihet og trenger ikke be om lov. Hvis du er usikker på om noe er innafor, vurderer du det selv. Det er faktisk ikke din leder som bestemmer hvordan lojalitetsplikten slår ut i hvert tilfelle, det er din egen vurdering. Om du er i tvil, kan du diskutere med dine tillitsvalgte eller fagforeningen. Det er selvsagt lurt å informere leder, og kanskje vil kommunikasjonsavdelingen ønske å hjelpe deg hvis de har ledig kapasitet, men du har siste ord på noe du skriver på egne vegne.  

Ta kontakt hvis du er i tvil om hvordan du skal gå fram! Vi kjenner de grunnleggende prinsippene, og har over tid lært mye av praktisk erfaring fra offentlig ansattes bruk av ytringsfriheten. Vi kan snakke fortrolig og helt uforpliktende – og vi vil ikke bruke informasjon du gir oss, hvis vi ikke får lov til det.

Format og lengde  

Stat & Styring skiller seg fra andre medier der offentlig sektor debatteres – altså de fleste medier – ved å gå mer i dybden og gi plass til lange resonnementer. Men vi er like interessert i løpende meningsbrytning gjennom kortere debattinnlegg.  

Kortere tekster når vanligvis fram til mange flere – og at de fleste faller fra underveis når du skriver lange tekster. Derfor anbefaler vi å skrive kort, og starte med det viktigste.  

Normalt vil vi anbefale inntil 6000 tegn på kronikker og inntil 3500 tegn på debattinnlegg eller replikk til innlegg. Forskningsbaserte artikler og særlig lange resonnementer kan være 15000-20000 tegn.  

Om du er i tvil, anbefaler vi å sende oss gjerne et tidlig utkast for å høre hva vi tenker om det, før du skriver det ferdig. Det kan spare mye tid.  

Ønsker du å skrive anonymt?  

Anonyme innlegg er aldri ønskelig, men kan være nødvendig. Én grunn er at mange offentlige arbeidsgivere fortsatt ikke kan garantere at ansatte kan bruke sin ytringsfrihet uten negative konsekvenser.  

I noen tilfeller kan det være at en ytring i seg selv er ganske uproblematisk, men kan være til ulempe om den knyttes til en bestemt person. Det kan tenkes at du har en erfaring av generell interesse, som ikke kan deles uten å eksponere andre personer som ikke ønsker det.  

Vi kan akseptere anonyme innlegg når det kan kombineres med etterprøvbarhet og mulighet for tilsvar eller samtidig imøtegåelse hvis noen blir kritisert. Vil vi normalt stille strengere krav til saklighet ved anonyme innlegg; anonymitet skal ikke gi anledning til å være mer polemisk enn man ellers ville vært.  

Vi vil aldri publisere tekster fra noen vi ikke selv vet hvem er, slik at vi kan gjøre en selvstendig vurdering av hvorvidt din stilling gir grunnlag for det du skriver om. Hvis du tar kontakt for et anonymt innlegg, vil vi aldri dele din identitet med noen – enten vi bruker innlegget eller ikke. Det faller inn under kildevernet, som er absolutt.