Kristian August Eilertsen svarer
Jan Christian VestreKan statsråden redegjøre for de samlede utgiftene helseforetakene har hatt til tolketjenester de siste fem årene?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden redegjøre for de samlede utgiftene helseforetakene har hatt til tolketjenester de siste fem årene, samt brutt ned per år for hvert lokale helseforetak?
I takt med at Norge over lang tid har bosatt svært mange flyktninger og har hatt en altfor liberal innvandringspolitikk, har det medført at det bor svært mange i Norge som ikke har norsk som morsmål. Kombinert med en integreringspolitikk som ikke stiller nok krav til å lære seg å sakke og forstå norsk skikkelig, har det trolig vært en kraftig vekst i tolkeutgifter innenfor helse- og omsorgstjenestene, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, de siste årene.
Tolking innenfor helse- og omsorgstjenestene er ment for å sikre forsvarlige tjenester og pasientsikkerhet. Når utgiftsveksten blir varig og omfattende, tyder dette på at norskopplæringen og kravene som stilles, ikke er tilstrekkelige. Langvarig og omfattende bruk av tolk kan indikere svikt i integrerings- og norskopplæringsløpene som staten har ansvaret for å utforme og finansiere, samt den enkelte innvandrers egeninnsats for å bli integrert i samfunnet ved å lære seg det norske språket.
Derfor ønsker Fremskrittspartiet en oversikt over de samlede utgiftene helseforetakene har hatt til tolketjenester de siste fem årene, for å kunne vurdere utviklingen i tolkeutgiftene over tid. Samtidig ønsker vi at statsråden bryter tallene ned på hvert enkelt helseforetak, både regionalt og lokalt, for å kunne sammenligne regionale og lokale forskjeller.
God kommunikasjon og gjensidig forståelse er grunnleggende i møtet mellom pasient og helsepersonell. Pasientene skal ha informasjon om egen helsetilstand og behandling på et språk de forstår. Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet er i mange tilfeller avhengig av at informasjon og kommunikasjon er lagt til rette for ved hjelp av tolking.
For å svare på spørsmålet har jeg innhentet informasjon fra de regionale helseforetakene og fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Oversikten viser at det har vært en økning i utgiftene til tolkning i perioden det spørres om.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet påpeker at innføring av tolkeloven i 2022 trolig kan forklare noe av økningene i utgifter til tolketjenester i form av redusert underforbruk av tolk blant helseforetakene, og økte priser som følge av høyere etterspørsel etter kvalifiserte tolker. Loven oppstiller krav om bruk av kvalifisert tolk, men for å sikre markedstilpasning gjelder kravet først fra 1. januar 2027. Andelen tolkeoppdrag i offentlig sektor utført av kvalifisert tolk har økt betydelig etter innføring av tolkeloven. Det har de senere årene vært en økende bevissthet i helseforetakene og fra sentrale helsemyndigheter om betydningen av å benytte profesjonelle tolketjenester fremfor familiemedlemmer eller andre uautoriserte personer.
Ukrainske flyktninger, samt pasienter som er blitt overført fra Ukraina til norsk helse- og omsorgstjeneste etter krigsutbruddet i 2022, har bidratt til et økt behov for tolketjenester.
Nedenfor gjengir jeg svar fra de regionale helseforetakene:
Helse Sør-Øst RHF
Helseforetakene i Helse Sør-Øst har for årene 2021-2025 rapportert følgende kostnader forbundet med tolketjenester, se tabell nedenfor:
| (alle tall i 1 000 kr.) | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | Sum |
| Helseforetak | ||||||
| Akershus universitetssykehus HF | 32 757 | 39 106 | 49 784 | 62 580 | 79 011 | 263 237 |
| Oslo universitetssykehus HF | 3 905 | 6 532 | 11 100 | 15 514 | 15 192 | 52 243 |
| Sunnaas sykehus HF | 1 698 | 1 776 | 2 138 | 2 626 | 2 660 | 10 899 |
| Sykehuset i Vestfold HF | 3 831 | 4 803 | 6 058 | 8 146 | 9 063 | 31 901 |
| Sykehuset Innlandet HF | 3 939 | 5 155 | 7 136 | 9 923 | 10 394 | 36 547 |
| Sykehuset Telemark HF | 2 303 | 2 652 | 3 592 | 4 520 | 4 568 | 17 635 |
| Sykehuset Østfold HF | 7 999 | 10 178 | 11 395 | 15 053 | 13 812 | 58 437 |
| Sørlandet sykehus HF | 6 213 | 7 838 | 9 994 | 11 341 | 12 825 | 48 211 |
| Vestre Viken HF | 9 345 | 12 694 | 17 003 | 20 437 | 24 418 | 83 897 |
| Helse Sør-Øst RHF | 7 340 | 7 759 | 10 551 | 14 220 | 17 586 | 57 457 |
| Delsum | 79 331 | 98 494 | 128 752 | 164 360 | 189 529 | 660 465 |
| Interne transaksjoner | -32 771 | -38 011 | -46 783 | -56 415 | -72 753 | -246 733 |
| Sum foretaksgruppen | 46 560 | 60 483 | 81 969 | 107 945 | 116 775 | 413 732 |
Som tabellen synliggjør, har kostnadene til tolketjenester økt gjennom de siste fem årene også når det korrigeres for prisvekst.
Helse Vest RHF
Helse Vest RHF har gjort følgende uttrekk av kostnader til tolketjenester, fordelt per foretak for årene 2020-2025, samt samlet for de samme årene. Raden som er ført på Helse Vest RHF (300) gjelder stort sett tolketjenester hos avtalespesialister.
| Summer av Beløp FiKo-Valuta | Kolonneetiketter | ||||||
| Radetiketter | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | Totalsum |
| 300 (Helse Vest RHF) | 899 566,99 | 1 020 143,26 | 2 441 998,83 | 2 095 541,79 | 3 080 598,71 | 4 225 283,95 | 12 763 133,53 |
| 310 (Helse Stavanger HF) | 3 997 557,82 | 6 390 962,51 | 8 916 935,39 | 11 986 385,15 | 18 173 703,73 | 20 114 388,72 | 69 579 933,32 |
| 320 (Helse Fonna HF) | 1 000 862,06 | 1 424 380,45 | 2 269 275,32 | 3 177 315,89 | 4 723 677,96 | 4 749 348,17 | 17 344 859,85 |
| 330 (Helse Bergen HF) | 6 998 420,99 | 8 896 720,56 | 14 033 331,26 | 19 939 556,60 | 23 450 638,32 | 27 204 165,93 | 100 522 833,66 |
| 340 (Helse Førde HF) | 1 274 410,90 | 1 550 578,75 | 1 911 230,88 | 2 671 418,56 | 3 357 389,17 | 3 618 822,02 | 14 383 850,28 |
| Totalsum | 14 170 818,76 | 19 282 785,53 | 28 572 771,68 | 39 870 217,99 | 52 786 007,89 | 59 912 008,79 | 214 594 610,64 |
Helse Midt-Norge
| Helseforetak | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
| St. Olavs hospital HF | 9 187 000 | 12 134 000 | 17 282 000 | 22 129 000 | 25 953 000 |
| Helse Møre og Romsdal HF | 3 579 150 | 5 261 437 | 7 378 763 | 9 141 975 | 11 319 711 |
| Helse Nord-Trøndelag HF | 1 447 362 | 1 975 920 | 2 694 490 | 3 405 505 | 4 763 365 |
| Helse Midt-Norge RHF totalt | 14 213 512 | 19 371 357 | 27 355 253 | 34 676 480 | 42 036 076 |
Helse Nord RHF
| Summer av Beløp | Kolonneetikette | |||||
| Radetiketter | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | Totalsum |
| Helse Nord RHF | 115 413 | 1 569 718 | 306 945 | 599 993 | 752 165 | 3 344 235 |
| Finnmarkssykehuset HF | 1 056 332 | 1 618 941 | 2 165 805 | 2 978 429 | 3 214 703 | 11 034 210 |
| UNN HF | 4 323 081 | 6 132 468 | 8 354 192 | 10 358 579 | 10 509 789 | 39 678 109 |
| Nordlandssykehuset HF | 2 393 445 | 3 587 488 | 4 265 383 | 6 553 759 | 6 649 418 | 23 449 493 |
| Helgelandssykehuset HF | 700 439 | 956 323 | 1 313 910 | 1 947 990 | 1 972 159 | 6 890 822 |
| Totalsum | 8 588 710 | 13 864 937 | 16 406 235 | 22 438 751 | 23 098 235 | 84 396 868 |
Regjeringen legger vekt på å stille krav til innvandrere om å ta imot norskopplæring. Nyankomne innvandrere mellom 18 og 67 år har i stor grad, avhengig av oppholdstillatelse, rett og plikt til norskopplæring etter integreringsloven. Det stilles i tillegg krav til ferdigheter i norsk muntlig på nivå A2 ved søknad om permanent oppholdstillatelse og på nivå B1 ved søknad om statsborgerskap. For personer som har behov for ytterligere språkopplæring etter fullført pliktig opplæring, finnes det ordninger som gir mulighet for mer norskopplæring gjennom godkjente tilbydere. I tillegg tilbyr frivillige organisasjoner uformelle arenaer for språktrening som et supplement til den formelle opplæringen. Regjeringen vil at personer som kommer til Norge møtes med tydeligere krav og forventninger, både om å lære seg norsk, komme i arbeid og være en del av felleskapet. Regjeringen har blant annet foreslått å innføre en integreringserklæring, for å tydeliggjøre plikter og rettigheter, inkludert norskopplæring, for nyankomne.
Det er ikke grunnlag for å trekke slutninger om en sammenheng mellom mangelfull integrering eller utilstrekkelige norskkunnskaper og den økningen i bruk av tolketjenester som er observert de siste fem årene, slik det vises til i bakgrunn for spørsmålet. Det vil alltid være behov for bruk av tolk både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det befinner seg til enhver tid mennesker i Norge som ikke kan norsk, som nyankomne innvandrere med kort botid i landet, utlendinger på korttidsopphold som studenter, arbeidsinnvandrere, mfl. Behov for tolketjenester vil også avhenge av situasjonen man er i og type sykdom/skade. Det er mange som snakker og forstår norsk godt, men som kan ha behov for tolk da tillært norsk språk kan bli borte, for eksempel ved sykdom/skade i hjernen.








