De får Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser 2026

– All forskning hos meg har vært knyttet til pasienter, mot demens og andre sykdommer hos eldre, sier Bergh i en pressemelding.

Han er forskningsleder ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) ved Sykehuset Innlandet, og seniorforsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

– De som er rammet av demens kan selvsagt også få andre sykdommer, så hva kan vi gjøre for å forbedre behandlingen av disse pasientgruppene? Dette er ett av mange spørsmål vi gjennom vår forskning ønsker å finne svar på, og deretter finne ut av riktig og tilpasset behandling. Jeg setter stor pris på at Nasjonalforeningen setter søkelys på denne typen forskning, sier forskeren.

Bergh får prisen for 20 års forskning rettet mot å bedre tilbudet til mennesker med demens og annen aldersrelatert funksjonssvikt. Særlig pasienter på sykehjem, i omsorgsboliger eller med hjemmetjeneste.

Et sentralt arbeid er studien om seponering av antidepressiva på sykehjem, som har fått betydning for behandling av agitasjon og depresjon ved demens både nasjonalt og internasjonalt.

Generalsekretær Bo Gleditsch i Nasjonalforeningen for folkehelsen fremhever at Berghs arbeid skiller seg fra den medisinske jakten på å bremse sykdommen.

– Sverre Berghs forskning handler om å gjøre livet bedre for de som trenger behandling og omsorgstjenester her og nå, sier Gleditsch. Han trekker også frem at Bergh har bygget opp AFS til «en spydspiss» på feltet i Norge, sier Gleditsch.

Demensforskningsprisen består av et beløp på 200.000 og et bronsehjerte. Prisbeløpet skal brukes til forskningsrelatert arbeid.

Har bidratt med ny kunnskap

Aakhus er spesialist i indremedisin og kardiologi, og arbeider ved NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim, i tillegg til avtalepraksis i Oslo. Han får hjerteforskningsprisen for flere tiårs innsats innen pasientbehandling, undervisning og forskning. Både nasjonalt og internasjonalt.

Han har blant annet bidratt til ny kunnskap om samspillet mellom hjertet og blodårene, og vært sentral i å utvikle skånsomme metoder for å måle blodstrøm og trykk i hjertet uten inngrep. De senere årene har han vært en pådriver for bruk av kunstig intelligens i hjertediagnostikk, blant annet til å analysere ultralydbilder.

Aakhus, som var stipendiat hos Nasjonalforeningen tidlig i karrieren, mener kombinasjonen av klinikk og forskning har vært avgjørende.

– Jeg har alltid drevet med pasientundersøkelser og behandling parallelt. Det sørger for at jeg alltid har hatt med meg konkrete problemer inn i forskningen, og at fokuset har ligget på det som faktisk er nyttig der det teller mest: å hjelpe pasientene best mulig med det de sliter med, sier Aakhus i en pressemelding.

Gleditsch i Nasjonalforeningen for folkehelsen, beskriver Aakhus som en verdig vinner som har satt «betydelig fotavtrykk innen norsk hjertemedisin» gjennom teknologisk nysgjerrighet, pasientfokus og samarbeid på tvers av fagfelt og landegrenser.

Hjerteforskningsprisen består av et beløp på 200.000 kroner og et bronsehjerte. Prisbeløpet må brukes til hjerte- og karforskning.