Nato har brutt sammen og EU er handlingslammet. Nå må vi gjenopplive en idé fra den kalde krigen

«Europa i flere rom»

Det falt en stein fra hjertet hos mange da de ungarske velgerne ved valget 12. april kastet Viktor Orbán på dør. Det er ingen tvil om at det nå kan treffes flere utenrikspolitiske beslutninger i EU, for eksempel om den økonomiske støtten til Ukraina.

Men Orbáns fall betyr ikke at veien nå er åpnet for at EU blir en vesentlig utenrikspolitisk aktør. Enstemmighetsreglene vil fortsatt hemme EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk.

EUs begrensninger har ført til at en rekke europeiske land, med Storbritannia, Frankrike og Tyskland i spissen, har gått sammen om dannelsen av «koalisjoner av villige». 

Orbáns fall betyr ikke at veien nå er åpnet for at EU blir en vesentlig utenrikspolitisk aktør.

Holger K. Nielsen
Kommentator, tidl. dansk utenriksminister (SF)

I første omgang handlet det om å styrke innsatsen for Ukraina, men i det siste har også konflikten i Hormuzstredet blitt et tema. EU-landene vil ikke være en del av Trumps Iran-krig, men er også klar over at hendelsene har dyp innvirkning på europeisk økonomi og politikk.

Landene er ikke bundet av EU-regler, men kan så å si starte på nytt og med et blankt ark i hånden. Modellen er en variant av det som også kalles «Europa i flere hastigheter», «Europa i variabel geometri» eller for å si det med uttrykket til Socialistisk Folkeparti (SF), «Europa i flere rom».

Kjært barn har mange navn, som man sier – kort sagt er vi nødt til å skape mer fleksible samarbeidsmodeller hvis ikke samarbeidet mellom 27 svært forskjellige land skal gå i stå.

SFs visjon om et «Europa i flere rom» var avledet av de danske EU-forbeholdene, som ble til etter Det Nationale Kompromis i 1992. Fra vår side i SF lå det et strategisk siktemål om en EU-modell som kunne romme landenes store forskjeller. Det fikk vi ikke mye takk for.

Til det var vreden over nei-et fra 2. juni 1992 for stor – selv om vi faktisk hadde rett i at større fleksibilitet var og er en nødvendighet. 

Carl Bildt-forslag verdt å diskutere

Med EUs problemer er denne erkjennelsen i ferd med å bre seg. Det er rett og slett vanskelig å skape politikk med enstemmighet i et samarbeid med 27 land.

Christine Nissen, som er en av de mest kompetente danske forskerne på EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, skrev i anledning EU-initiativet om Hormuzstredet i Ræson 26. mars:

«Her fremstår koalisjoner av villige som en stadig mer sentral modell for europeisk handlekraft. Hvis Europa skal handle i situasjoner som denne, kan de tradisjonelle institusjonelle rammene raskt vise seg å spille fallitt. I Nato skyldes det voksende transatlantisk interessedivergens. I EU skyldes det kravet om enstemmighet i den felles utenrikspolitikken og laveste-fellesnevner-politikken som ofte følger med.»

En svakhet ved et Europa bestående av koalisjoner av villige er at det mangler en institusjonell ramme. Her har den tidligere svenske stats- og utenriksministeren Carl Bildt kommet med et forslag som er verdt å diskutere.

Uansett om man er enig eller ikke, er det nødvendig å få kreative ideer på bordet. 

Holger K. Nielsen
Kommentator, tidl. dansk utenriksminister (SF)

I tillegg til en enorm kunnskap om internasjonale forhold har Carl Bildt en evne til å «tenke utenfor boksen» – en egenskap det er stor mangel på, også i den danske debatten. 

I en kommentar publisert i Information 26. januar foreslår Carl Bildt rett og slett å gjenopplive Vestunionen (WEU), som ble dannet i 1954 og offisielt nedlagt i 2011.

WEU var et første europeisk initiativ for å skape et kollektivt forsvar i lys av den kalde krigen – og samtidig et viktig instrument for å integrere taperne fra andre verdenskrig (Vest-Tyskland og Italia) i en ny europeisk sikkerhetsarkitektur.

WEU mistet betydning i takt med at Nato overtok forsvaret av Europa, men var faktisk i ferd med å få en renessanse i forbindelse med Maastricht-traktatens implementering av EUs forsvarsdimensjon. Traktatens forsvarsdimensjon var helt ukonkret, og i den sammenhengen kom et forslag om å gjenopplive WEU på bordet.

Det ble også diskutert i Danmark, der et eventuelt dansk medlemskap i WEU skapte kraftig debatt i Socialdemokratiet. Nedslitningen av Svend Auken var i full gang, og ikke minst Ritt Bjerregaard fremmet et synspunkt om at Socialdemokratiet burde legge den gamle motstanden bak seg.

Regjeringen mangler strategisk tenkning

Alt dette er historie i dag. WEU ble lagt i graven fordi Nato og EUs forsvarsdimensjon overtok oppgavene. Det er blitt uholdbart med den nye geopolitiske situasjonen. 

Nå foreslår Carl Bildt at WEU kan brukes som institusjonell ramme for koalisjonene av villige. Som han blant annet skriver:

«Ettersom det nye WEU allerede de facto finnes, hvorfor ikke institusjonalisere det formelt? I det minste bør det vurderes seriøst. De sentrale vesteuropeiske landene trenger et sterkere rammeverk for å koordinere mer enn bare reaksjonene på Russland og Ukraina. De trenger også å motvirke amerikansk bølleatferd.»

Å gjenopplive WEU i en slik rolle er kontroversielt og ikke så enkelt som det høres ut, noe også Bildt erkjenner. Men det er verdt å vurdere nærmere.

Dessverre ser det ikke ut til å være særlig strategisk tenkning i den danske regjeringen. Jeg er muligens urettferdig, men jeg kan ikke se den.

Det er trist, på et tidspunkt som roper etter mer dyptgående diskusjoner av problemene – og mulighetene – som følger av det reelle sammenbruddet av Nato og den transatlantiske alliansen.

Foreløpig er Carl Bildts artikkel blitt møtt med rungende stillhet. Det er beklagelig, for uansett om man er enig eller ikke, er det nødvendig å få kreative ideer på bordet. 

---

Denne kronikken ble først publisert i danske Altinget. Kunstig intelligens er benyttet i arbeidet med å oversette teksten til norsk. Oversettelsen er redigert og kvalitetssikret av Ingrid Skovdahl.