Debatt

Mímir Kristjánsson: Hvorfor vil ikke Ap, SV og Sp støtte Rødts forslag om å verne streikeretten?

Hvis tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken blir vedtatt på stortinget, vil mange yrkesgrupper miste sin reelle streikerett, skriver Rødt-politiker Mímir Kristjánsson.

Medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomite Mímir Kristjánsson (R) spør hvorfor Ap, Sv og Sp ikke vil støtte Rødts representantforslag om å stramme inn bruken av tvungen lønnsnemnd, for å styrke streikeretten.
Medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomite Mímir Kristjánsson (R) spør hvorfor Ap, Sv og Sp ikke vil støtte Rødts representantforslag om å stramme inn bruken av tvungen lønnsnemnd, for å styrke streikeretten.Foto: Annika Byrde / NTB
Mímir Kristjánsson
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Rødt har fremmet et forslag om å gjennomgå bruken av tvungen lønnsnemnd for å sikre at den ikke brukes for å undergrave streikeretten.

Bakgrunnen for forslaget er at flere fagforbund, både i og utenfor LO, mener at arbeidsgivere spekulerer i tvungen lønnsnemnd og at streiker har blitt stoppet på feil eller manglende grunnlag.

Det er flere eksempler på dette. I 2021 ble hele KS-streiken avblåst på grunn av mulighet for brannutvikling i et gjenvinningsanlegg. De som streiket var ikke enig i risikovurderingen som lå til grunn for tvungen lønnsnemd. Samme år ble sykepleierens streik i Oslo også avblåst på grunn av fare for liv og helse. Sykepleierforbundet påpekte at de hadde gitt dispensasjoner og tatt ut streikende slik at bemanningen var tilsvarende helg og ferie. Deres innvendinger ble ikke tatt inn i vurderingen av forsvarlighet. I 2018 utløste NHO tvungen lønnsnemd i sykepleierstreiken ved å gå til lock out istedenfor å søke om dispensasjoner. Leder i Fagforbundet, Mette Nord, mente at NHO ved ikke å søke om dispensasjoner setter hele streikeinstituttet i fare.

Flere Ap-politikere har med vilje gjengitt vårt forslag feil

Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant for Rødt

Da Rødt fremmet forslaget understreket arbeidsministeren at det ikke er aktuelt å gjøre noe på dette feltet uten at det skjer i samråd med partene. 

Flere Ap-politikere har med vilje gjengitt vårt forslag feil.

La meg understreke følgende med en gang: Rødt ber regjeringen gjennomgå bruken av tvungen lønnsnemnd og fremme forslag, i samarbeid med partene.

Statsråden har sagt at signalene fra partene er at dagens system i hovedsak fungerer godt, og at det ikke er ønskelig at myndighetene skal regulere dette ytterligere. Men det er en rekke eksempler på fagforeninger som ønsker en gjennomgang.

Norsk Sykepleierforbund, Unio, Lederne og YS utrykker i varierende grad støtte til forslagene våre.

Les også

Leder i El og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, sa til Klassekampen at når staten griper inn med tvungen lønnsnemnd, så blir utfallet så å si alltid til arbeidsgivers fordel, og at det derfor kan være en idé å endre måten lønnsnemnd fungerer på.

Lokale fagforeningsledere i Fagforbundet var også ute i Klassekampen og sa at de mener at streikeretten er svekket, og at bruken av tvungen lønnsnemnd de siste årene har endret grunnlaget for når myndigheten kan gripe inn og stanse en streik.

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen sammen med leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal, Mette Walker i Skolenes landsforbund, leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus og KS-leder Tor Arne Gnagsø, etter at regjeringen valgte å stoppe lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.
Arbeidsminister Marte Mjøs Persen sammen med leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal, Mette Walker i Skolenes landsforbund, leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus og KS-leder Tor Arne Gnagsø, etter at regjeringen valgte å stoppe lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd. Foto: Terje Pedersen / NTB

Arbeiderpartiet har, etter press fra Rødt, nylig gitt signaler om at man skal gjenoppta dialogen med partene om bruken av tvungen lønnsnemnd

Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant for Rødt

Arbeiderpartiet har, etter press fra Rødt, nylig gitt signaler om at man skal gjenoppta dialogen med partene om bruken av tvungen lønnsnemnd. Det er bra. Men tidligere dialoger om dette har ikke ført til noen endringer, og statsråd Mjøs Persen vil ikke forplikte seg til noe konkret.

En annen innvending regjeringspartiene har hatt mot å vedta forslaget vårt, er at antallet streiker som blir stoppet med tvungen lønnsnemnd ikke øker. Men selv om antallet er relativt stabilt er andelen i år skyhøy fordi det er få streiker.

I en gjennomgang av tvungen lønnsnemnd-tilfeller i Frifagbevegelse kom det frem at hele 60 prosent av årets streiker er stoppet av regjeringa, mot 17 prosent i snitt de siste 30 årene. Det er en oppsiktsvekkende høy andel.

Dessuten, regjeringas begrunnelse for å stoppe lærerstreiken kan få dramatiske utfall for flere store yrkesgrupper. Fra nå av kan en hvilken som helst lærerstreik, som bare varer lenge nok, avsluttes med tvungen lønnsnemnd. I begrunnelsen beskriver man konsekvenser man åpenbart kan forvente av en streik blant lærere, altså "konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud, psykososiale miljø og psykiske helse».

Fra nå av kan en hvilken som helst lærerstreik, som bare varer lenge nok, avsluttes med tvungen lønnsnemnd

Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant for Rødt

Regjeringen vektlegger elever med særlige behov, men kan ikke si hvor store konsekvensene for disse elevene var: «skolene ga uttrykk for at de strevde med å kartlegge elever som potensielt kunne ha særlige behov».

Begrunnelsen er diffus og dårlig dokumentert for oss som sitter på Stortinget og faktisk skal vedta proposisjonen. Departementet skriver at vedtaket ikke er ulovlig. Men ILO-konvensjonen departementet siterer krever at streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare. Det er vanskelig å forstå at 72.000 elever kan betegnes som hele eller store deler av befolkningen.

Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag mener grunnlaget for å stoppe streiken var for tynt og ber Stortinget stemme mot proposisjonen om tvungen lønnsnemnd.

Rødt har knapt stilt et mer forsiktig og moderat forslag på stortinget

Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant for Rødt

Rødt sitt mål er at lønnsforhandlingene i Norge skal være reelle og gjelde for alle yrkesgrupper.

Staten har allerede mulighet til å avslutte streiker, gjennom bruk av tvungen lønnsnemnd. Vårt mål er at partene i arbeidslivet skal få mer frihet til å drive reelle lønnsforhandlinger. Da må staten og regjeringa ta en skikkelig gjennomgang av tvungen lønnsnemnd for å sikre at systemet ikke blir misbrukt av kyniske arbeidsgivere.

Rødt har knapt stilt et mer forsiktig og moderat forslag på stortinget. Vi forventer at en Arbeiderpartiledet regjering tar bekymringene fra store yrkesgrupper på alvor og støtter forslaget vårt.

Les også

Omtalte personer

Mette Nord

Forbundsleder i Fagforbundet
bachelor i helsefagadministrasjon (Handelshøyskolen BI, 2000)

Steffen Handal

Leder, Utdanningsforbundet

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00