Norsk Tjenestemannslag: Akademikerne vil streike for økte forskjeller

Kari Tønnessen Nordli skriver i Altinget 12. mars at Akademikerne vil streike dersom forvaltningsminister Karianne Tung står på kravet sitt om likelydende tariffavtaler i staten.

En streik for større ulikheter mellom statsansatte ville vært oppsiktsvekkende av flere grunner. Fra vårt ståsted virker det lite gjennomtenkt. 

Gir lite mening

Nordli skriver gang på gang om de høyt utdannede, som om alle med høy utdanning er medlemmer i Akademikerne. Men også blant LOs medlemmer er det overveldende flertallet av statsansatte høyt utdannede.  

Og det er ikke slik at alle høyt utdannede tjener på Akademikernes politikk. Nei, det er de høyt lønnede som er de store vinnerne, men også de er avhengige av fortsatt høy stjerne hos den enkelte leder. Akademikerne jobber nemlig for en «differensiert, desentralisert og markedsrelatert lønnsdannelse». Det betyr ofte mer til de som har mest, og de som arbeidsgiverne ønsker å prioritere, på bekostning av resten. Det hjelper ikke å tro at man skal bli prioritert fordi man har mastergrad, om Akademikernes politikk får råde. Vi har erfart at ved lokale forhandlinger, blir det ofte trynetillegg, år etter år, for det er jo tilsynelatende «nøkkelpersonene» som har den største markedsverdien. 

De lokale forhandlingene ser ut til å være det viktigste elementet i Akademikernes avtale, begrunnet med at det trengs for å rekruttere og beholde kompetente ansatte. Slik vi ser det, gir dette lite mening, først og fremst fordi det faktisk ikke er avtalefestet at det kun skal være lokale forhandlinger på deres avtale. Dessuten er ikke startlønn ved rekruttering gjenstand for kollektiv forhandling. Når det gjelder å beholde ansatte, er det mye som tyder på at større forskjeller heller ikke er den beste medisinen for et attraktivt arbeidsmiljø. 

Historisk streik for arbeidsgiversiden

Men det merkeligste av alt ved at Akademikerne vil gå til streik for sin individualiserte lønnsdannelse, er etter vårt syn at de truer med å bruke arbeidstakernes sterkeste våpen for å svekke dette samme våpenet. Streikerett er noe man har på sentralt nivå i staten, og det gir samlet styrke for arbeidstakerne. Historisk har man brukt trusselen om streik til å påvirke den generelle lønnsstrukturen i staten, og oppnådd de relativt små forskjellene vi har i dag. Men vil ikke Akademikerne at arbeidstakerne skal ha en slik makt over sin egen lønnsstruktur? De tenker å streike seg til at all lønnsdannelse skal skje lokalt, og dermed uten streikerett.

At en hovedsammenslutning går til streik for å svekke sin egen makt til fordel for arbeidsgiversiden, må i så fall bli historisk. 

Tror enkeltmedlemmene i Akademikerne at denne kampen vil komme dem til gode? I et lønnsoppgjør koster det nesten ingenting å heve de lavtlønnede med noen ekstra kroner for at avstanden til de høytlønnede skal minske litt. Det som virkelig koster, for både høyt og lavt utdannede med både lav og middels inntekt, er et arbeidsliv med større forskjeller, der ingen er trygge for at neste års oppgjør kan innebære null lønnsutvikling og reallønnsnedgang for å subsidiere noen heldige få. Under de lokale forhandlingene i fjor så man tydelig at Akademikerne var villige til å kaste for eksempel de midlertidig ansatte under bussen.  

For oss i NTL er det viktig å ha en kollektiv avtale i staten som kan sikre alle ansatte lønnsutvikling. På den måten sikrer man både de med høy og lav utdanning, for skal vi løse samfunnsoppdragene, trenger vi faktisk alle ansattgrupper.