Ønskeliste for tirsdagens EU/EØS-debatt: Mer om oss, mindre om partiene

Unngå konkurransefortrinn

Ett eksempel er i grensedragningen mellom hva som faller innenfor og utenfor EØS og de særlige problemstillinger i skjæringspunktet mellom det indre marked og EUs handelspolitikk. For å hindre at bedrifter utenfor Europa får tilgang til det indre marked på andre vilkår enn bedrifter fra EØS-området, vedtar EU i større grad enn tidligere regler som ser disse to politikkområdene i sammenheng.

Dette skjer for å unngå å tilgodese lavere miljø- og klimastandarder, skjulte subsidier eller andre konkurransefortrinn. Hvordan disse reglene blir utformet, vil kunne få store konsekvenser for Norge.

Dersom produkter utvinnes her, med komponenter fra land utenfor EØS-området, eksempelvis Kina, kan produksjonen risikere å bli definert som utenfor. Det kan ha store konsekvenser for nøkkelprodusenter i norsk økonomi.

Handlingsrom 

I redegjørelsen slo utenriksministeren fast det samme som Eldringutvalget pekte på: Handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes best ved å komme tidlig inn i prosesser, mens vi ennå kan påvirke.

Men på hvilken måte og med hvilken effekt blir dette gjort og er det tenkelig at en annen måte vil være mer effektivt for norske interesser? Det er diskusjonen om de virkemidlene vi som tilskuere er avhengig av å kunne følge, for å kunne gjøre oss opp en mening om hvilken metode vi vil premiere med en stemme – eller la være å stemme på ved neste valg. Utnyttelse av handlingsrommet er mer enn å forvalte et køsystem for rettsakter. 

Handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes best ved å komme tidlig inn i prosesser, mens vi ennå kan påvirke.

Jette F. Christensen
EU-analytiker

Demokrati-hodebry

Og mens vi er inne på rett, er en av EUs største hodebry at medlemsland kjører dine egne demokratier nedover den demokratiske indeksen. Det påvirker norsk økonomi dersom mange nok land ikke overholder de samme reglene for rettsstat, menneskerettigheter og handel.

Mennesker og penger har det til felles at vi er avhengig av tillit for å kunne samhandle. Den tilliten står i fare i EU. Norge bidrar gjennom EØS-midlene med å styrke demokrati og rettsstatsprinsipper i stater der de politisk valgte lederne ikke respekterer dem. Disse midlene har Norge flere ganger brukt som pressmiddel både over for Polen og Ungarn i situasjoner der de ikke kunne brukes etter hensikten: å bygge demokrati og rettsstat.

Den norske frysingen av midler ble brukt som direkte inspirasjon da EU ikke utbetalte koronamidler til Polen og slik var med på å unngå  å sikre PiS-partiet en ny valgseier. Når forhandlingsresultatet av EØS-midlene nå ligger til vurdering blant EUs medlemsland, bør vi diskutere hvordan vi bedre kan jobbe for at EU følger de samme prinsippene som vi gjør når det kommer til å knytte overholdelse av rettssstatsprinsipper til utbetaling.

Måtte den handle om det forholdet vi har til EØS og EU i dag, ikke hvordan de ulike partiene vil eller ikke vil ha det i morgen. 

Jette F. Christensen
EU-analytiker

For å sikre Ungarns støtte til EUs støtte til Ukrainakrigen, tinte EU deler av de frosne midlene til Ungarn. Da sender EU et signal om at rettsstatsprinsipper er viktig, helt frem til man trenger støtte. I det store ordet «handlingsrom» ligger også at vi kan bruke vår posisjon som problemløser til forhandling. Dette handler om oss, fordi det er vår sikkerhet og handel som blir utfordret når press virker. På samme måte som det er vår kamp ukrainerne kjemper på slagmarken mot Russland. 

Måtte debatten i Stortinget tirsdag by på avklaringer om alternativer, diskusjon om virkemidler og konsekvenser. Måtte den handle om det forholdet vi har til EØS og EU i dag, ikke hvordan de ulike partiene vil eller ikke vil ha det i morgen. Bare slik kan norsk næringsliv og hverdagsliv velge hvilke politikere vi mener kan forvalte det best i tråd med våre interesser.