Toppe: Nav kontakter 5500 fedre som feilaktig er blitt fratatt foreldrepenger

Ingen har oversikt over hvor mange fedre som totalt er fratatt foreldrepenger på grunn av feil lovpraksis hos Nav. Men bare fra januar 2019 til september 2021 har Nav identifisert 5.500. Det opplyser barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier hun har dialog med Nav for å følge opp konsekvensene av høyesterettsdommen.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier hun har dialog med Nav for å følge opp konsekvensene av høyesterettsdommen.Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
Solveig Ruud

Etter at Nav tapte i Høyesterett få dager før jul, har Altinget flere ganger forsøkt å få ut tall fra Nav om hvor mange fedre som kan ha krav på å få etterbetalt foreldrepenger. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke villet gi ut noen oppdaterte tall. 

Men etter at lederen av Stortingets barne- og familiekomité, Grunde Almeland (V), sendte et skriftlig spørsmål til barne- og familieminister Kjersti Toppe, er det kommet ett tall på bordet. Og det er mer enn dobbelt så høyt som tall Nav tidligere har oppgitt. 

Les også

Vil kontakte 5.500 fedre

– I perioden 1. januar 2019 til 30. september 2021 er det identifisert om lag 5.500 personer som er rammet av praktiseringen, opplyser statsråden og sikter til Navs ulovlige praksis. 

Uten at det er spesifisert i svaret Toppe har sendt Almeland, dreier tallet 5.500 seg trolig om antall rammede fedre med barn født mellom disse datoene. Fra 1. oktober 2021 ble loven endret. Fedre med barn født etter denne datoen har hatt et annet regelverk å forholde seg til. Det nye regelverket har fjernet den fedrekvotefellen fedre tidligere kunne ramle i og dermed miste fedrekvotedager.

Den ulovlige praksisen til Nav dreier seg om følgende: Nav har ikke hatt hjemmel for å sette en frist for når fedre måtte søke om å utsette fedrekvoten for deretter å frata dem foreldrepenger om de søkte «for sent». 

Får brev med beskjed om ny saksbehandling 

En rekke fedre klaget på denne praksisen – som går tilbake til 2007 – uten å få medhold. Men én av dem vant først frem med klagen sin hos Sivilombudet og til slutt i Høyesterett. Han har fått saken sin behandlet på nytt. Dommen får konsekvenser for alle andre som er rammet av samme praksis. Også de har krav på å få etterbetalt foreldrepenger.

– Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at de forbereder automatisk utsending av brev til de identifiserte med informasjon om at Nav tar saken deres opp til ny vurdering, opplyser Toppe i svaret til Almeland.

– Saksbehandlingen er delvis manuell, da det må vurderes om andre vilkår er oppfylt, opplyser hun.

Mange fedre er på grunn av Navs feil blitt fratatt hele fedrekvoten på 75 dager. Andre har mistet deler av den. For noen er det altså snakk om å få etterbetalt svært store beløp.

Har hatt ulovlig praksis siden 2007

Almeland stilte spørsmål om hvilken oversikt statsråden har over antall rammede fedre tilbake til 2007. Venstre-politikeren spurte også Toppe om hva som aktivt gjøres fra departementets og Navs side for å sikre en fullverdig oversikt over personer som er rammet.

Toppe tolket spørsmålet som et ønske om status på omfanget av identifiserte per nå, og en orientering om det videre arbeidet for å sikre at en får oversikt over alle som er rammet av Navs praksis.

Hun viste til at Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at de i identifiseringen av rammede personer, må skille mellom vedtak som ble behandlet i ny og eldre saksbehandlingsløsning. 

– Nav fikk ny saksbehandlingsløsning for foreldrepenger i 2019. Datagrunnlaget i løsningen som ble benyttet før 2019 gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å identifisere dem som er rammet. Nav skiller på den bakgrunnen mellom identifisering før og etter 2019, opplyste Toppe.

Det er forklaringen på at Nav kun har identifisert antall rammede i en viss tidsperiode.

Toppe legger til at Nav opplyser at tallene kan avvike noe fra tidligere anslag.

– Det skyldes at tidligere anslag bare var basert på et uttrekk, skriver Toppe i brevet.

Krevende å finne rammede fedre før 2019

Ifølge Toppe arbeider Nav nå med å finne ut hvordan rammede fedre som har fått saken behandlet med gammelt saksbehandlingssystem best kan identifiseres og nås.

Statsråden opplyser også at Nav arbeider aktivt og så hurtig som mulig for å foreta en den nødvendige oppfølgingen av høyesterettsdommen.

– Det er opplyst at arbeidet med å identifisere alle som er rammet er krevende grunna det utilstrekkelige datagrunnlaget i den eldre saksbehandlingsløsningen, skriver Toppe, som legger til at hun er opptatt av at saken følges godt opp og vil ha dialog med Nav om det.

Både Almeland og lederen av Stortingets arbeids- og sosialkomite, Freddy André Øvstegård, kritiserte Nav for oppfølgingen av høyesterettsdommen i forrige uke.

– Nav må rydde opp i egne feil, slik at disse fedrene kan gå videre i livet, sa Almeland og varselt da spørsmålet han sendte til statsråden.

Det har ikke lykkes Altinget å få kontakt med Almeland for å få en kommentar til Toppes svar. Toppe har heller ikke svar på oppfølgingsspørsmål fra Altinget.

Nav, fedrekvotefellen og Høyesterett: Dette er saken.
  • Inntil en lovendring fra 1. oktober 2021 var det et krav om sammenhengende uttak av foreldrepermisjon.
  • Fedre og medmødre som ønsket å ta ut fedrekvoten, måtte i utgangspunktet gjøre det butt i butt med mors permisjon. Dersom de ville utsette sin del, måtte de søke om det.
  • Nav anbefalte at man søkte 4–6 uker før man skulle ha permisjonen. Søknaden måtte sendes senest dagen før mor har siste dag med foreldrepenger.
  • Slik Nav praktiserte loven, mistet fedre og medmødre foreldrepenger dersom de søkte etter mors siste dag medforeldrepenger. Dette skjedde ofte i tilfeller der mor tok en ulønnet permisjon og det kunne gå en stund før far skulle ta ut sin kvote.
  • Hvor mye de mistet, hang sammen med hvor mange dager etter fristen før de søkte.
  • Nav omtalte selv det å overse denne fristen for en felle på egne Facebook-sider, men hadde ingen oversikt over hvor mange som snublet i denne fedrekvotefellen.
  • Mange fedre som mistet foreldrepenger, klaget til Nav. En del klaget også til Trygderetten. Alle fikk avslag.
  • En av dem, Gunnar O. Hæreid, klaget deretter til Sivilombudet og fikk full støtte for sitt syn om at det ikke var lovhjemmel for å frata fedrene penger selv om de søkte etter fristen.
  • Normalt skal offentlige etater rette seg etter uttalelser fra Sivilombudet. Det valgte Nav ikke å gjøre.
  • Barne- og familieministeren mente det ville være en fordel med en rettslig avklaring og ba Trygderetten se på saker de hadde liggende med utgangspunkt i Sivilombudets uttalelse.
  • Samtidig valgte Hæreid å stevne staten og Nav for retten i Gulating lagmannsrett. Da valgte Trygderetten å vente på dom derfra.
  • Nav forsøkte å unngå at saken skulle opp for retten ved å argumentere for at Hæreids sak var foreldet, men fikk ikke støtte for det.
    Hæreid tapte i lagmannsretten, men fikk støtte fra et mindretall og anket til Høyesterett. Der vant han.
    Dommen i Høyesterett kom 22. desember og var enstemmig: Nav hadde ikke hatt lovhjemmel for å frata ham penger, selv om han søkte for sent.

Les også
Les også

Omtalte personer

Grunde Almeland

Vara innpisker (V), stortingsrepresentant Oslo, leder, Familie- og kulturkomiteen, medlem, Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Masterprogram i rettsvitenskap (Universitet i Oslo, pågående)

Kjersti Toppe

Barne- og familieminister (Sp), stortingsrepresentant
Cand.med (Universitetet i Bergen, 1992)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024