Spaltist:  
Henrik Asheim

Henrik Asheim: Som samfunn bør vi aldri gi opp mennesker

Norge er på verdenstoppen i andel uføre. Det er en stor utfordring for samfunnet, men også for dem det gjelder.

Ifølge perspektivmeldingen vil bare det å halvere forskjellen på uføreandel mellom Norge og Sverige frigjøre 4,4 milliarder hvert eneste år, skriver Henrik Asheim, nestleder i Høyre og spaltist i Altinget Arbeidsliv.  
Ifølge perspektivmeldingen vil bare det å halvere forskjellen på uføreandel mellom Norge og Sverige frigjøre 4,4 milliarder hvert eneste år, skriver Henrik Asheim, nestleder i Høyre og spaltist i Altinget Arbeidsliv.  Foto: Peter Mydske/Stortinget
Henrik Asheim

Jeg tror at de aller fleste av oss ønsker både å jobbe og å bidra. Ingenting tilsier at arbeidslivet i Norge skal være en årsak til uførhet. Ni av ti mennesker trives i jobben sin, og alt av arbeidslivsforskning viser at folk har fått det bedre på jobb de siste tiårene. Med andre ord er det lite som tyder på at arbeidslivet sykeliggjør arbeidstakere.

Vi skal ikke undervurdere hvor stort dette problemet også er for den enkelte. Ved arbeidsledighet over 6-9 måneder øker sannsynligheten for at man blir ufør, ifølge Storebrands Odd Arild Grefstad.

Ifølge Nav mottar godt over 360.000 nordmenn uføretrygd. Det utgjør ca. 10,5 prosent av folk i arbeidsfør alder. Til sammenlikning har Sverige, et land med dobbelt så mange innbyggere som Norge, ca. 222.000 uføretrygdede. Alle skjønner at det er et problem. Vi bruker ca. 100 milliarder kroner årlig på å utbetale uføretrygd. Dersom vi ikke klarer å snu trenden med at stadig flere blir uføre, vil dette beløpet bare stige.

Ifølge perspektivmeldingen vil bare det å halvere forskjellen på uføreandel mellom Norge og Sverige frigjøre 4,4 milliarder hvert eneste år

Henrik Asheim
Stortingsrepresentant (H)

Ifølge perspektivmeldingen vil bare det å halvere forskjellen på uføreandel mellom Norge og Sverige frigjøre 4,4 milliarder hvert eneste år. Dette må være et ønskelig, men også oppnåelig minstemål. Nordmenn og svensker er veldig like, og samfunnsstrukturen er lik. Det er ingen grunn utover systeminnretning som kan forklare de store forskjellene. Det betyr at vi er nødt til å tenke nytt rundt tiltak for å få folk i jobb.

Utenforskap og manglende kompetanse går hånd i hånd

Vi vet at det blir flere unge uføre, og vi vet at utenforskap og manglende kompetanse går hånd i hånd. Da må vi tenkte nytt rundt hvordan utdanning kan få folk ut i jobb. Høyre gikk blant annet til valg på å opprette det vi kaller «utdanningsstillinger». Dette er en idé hentet fra Frischsenteret og Simen Markussen, som innebærer at unge mennesker som har droppet ut av videregående kan ansettes i en bedrift til lærlingelønn i en begrenset tidsperiode. Da får de muligheten til å opparbeide seg kompetanse i bedriften, og få et kompetansebevis.

Regjeringen følger nå også opp et forslag Solbergregjeringen i sin tid fremmet. I budsjettet for 2023 varsler regjeringen at de vil ha en forsøksordning med arbeidsorientert uføretrygd for unge. Det innebærer at gradert uføre kan gå på jobb, men at arbeidsgiver kun betaler lønn for perioden hvor de er produktive. Det kan høres kaldt ut, men det er det virkelig ikke.

Les også

Ufør mandag, onsdag og fredag

Et tenkt eksempel er at man er gradert ufør og for eksempel jobber to dager i uken. Utfordringen for mange uføre er da at de litt enkelt sagt er 100 prosent uføre mandag onsdag og fredag men skal prestere 100 prosent effektivt tirsdag og torsdag. Slik er ikke livet, særlig for de med ulike sykdomsforløp. Gjennom arbeidsrettet uføretrygd blir heller arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV enige om uføregraden og det er dermed lettere å være flere dager på jobb, men med et lavere tempo. Dette er et forslag fra Sysselsettingsutvalget som Høyre også gikk til valg på å gjennomføre. Signalene fra SV og LO er imidlertid ikke positive, og det er fare for at dette kan ryke i budsjettforhandlingene.

Det er synd og jeg håper virkelig at dette forslaget overlever opphetete budsjettforhandlinger utover høsten.  

Som samfunn bør vi aldri gi opp mennesker

Problemet i dag er ikke at for mange uføre står i jobb, det er for få. Denne typen tiltak er nettopp det vi må prøve ut. Også fordi mange av de som er på vei til å bli eller har blitt uføre egentlig ikke ønsker å være der. Som samfunn bør vi aldri gi opp mennesker, men når man først har blitt ufør så risikerer man å bli «glemt». I en tid hvor vi mangler arbeidskraft i så og si alle sektorer, og vi vet at behovet for arbeidskraft bare blir større, så har vi ikke råd til å fortelle godt over 360.000 nordmenn at deres innsats og ferdigheter ikke trengs.

Høyre gikk også til valg på å overføre mer ansvar til kommunene. I dag er sosialhjelp en kommunal ytelse, mens andre ytelser som uføretrygd og AAP er statlig. Det gir et incentiv for kommunene til å heller få folk over på en statlig ytelse fremfor å bruke tid og ressurser på å hjelpe folk ut i jobb. Her mener jeg det bør innføres en forsøksordning hvor hele trygdebudsjettet, med unntak av pensjon, overføres til kommunene kombinert med at kommunene sitter igjen med fortjenesten dersom de får folk ut av ytelser og over i jobb. Da slipper flere av de som trenger oppfølging å bli kasteballer mellom ulike forvaltningsnivåer og heller får det tiltaket som hjelper dem best.

Alle endringer som foreslås i et eksisterende system, uavhengig av om de kommer fra høyre- eller venstresiden, vil gå utover noen

Henrik Asheim
Stortingsrepresentant (H)

Vi har og skal fortsette å ha et samfunn hvor man skal kunne bli syk og arbeidsufør, og likevel ha økonomisk sikkerhet. Samtidig må det alltid lønne seg å jobbe. Systemet må bedre innrettes slik at man faktisk har noe å tjene på å komme seg ut i jobb. Selv om lønnen er høyere enn ytelsesnivået, så kan kombinasjonen av ytelser som faller fra dersom man havner i jobb, kombinert med utgifter av å være i jobb, gjøre at man reelt tjener lite på å gå fra trygd til arbeid. Det er et helt feil incentiv.

Alle endringer som foreslås i et eksisterende system, uavhengig av om de kommer fra høyre- eller venstresiden, vil gå utover noen. Det må vi være ærlige på, men nettopp derfor er det viktig at man har noen klare og tydelige mål på hva man ønsker å oppnå. For meg er det avgjørende at endringene som gjennomføres skal få flere ut i jobb, og sørge for at flere kan forsørge seg selv. Fordi den største forskjellen i Norge går mellom de som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Og den beste måten å løfte folk ut av fattigdom på er ved at flere har en jobb. Når vi i tillegg har et stort behov for arbeidskraft, så vil det være avgjørende at vi klarer å mobilisere en del av de som står utenfor fremfor å gjøre oss mer avhengige av arbeidsinnvandring.

Erfaringene fra Sverige viser at dette er høyst oppnåelig. Men det krever en langsiktig og konsentrert innsats dersom det skal oppnås. Det må lønne seg å jobbe, vi trenger ordninger som gjør det enklere å kombinere uføretrygd med å jobbe litt, og vi trenger tiltak som sikrer at de som faller utenfor raskt kan fanges opp. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00