Sterk skepsis mot regjeringens uføreforslag: – Putt det tilbake i skuffen

– Jeg er grunnleggende skeptisk til at folk som går på uføretrygd skal jobbe for mindre lønn, sier nestleder i SV og leder i arbeids- og sosialkomiteen Kirsti Bergstø.

­Hun viser til et forslag i statsbudsjett om å sette i gang et prøveprosjekt med såkalt arbeidsorientert uføretrygd, hvor hovedgrepet er trygdejustert lønn.

Med denne ordningen vil personer som har redusert arbeidsevne kunne være på jobb i fulltid, mens arbeidsgiver bare betaler lønn tilsvarende den faktiske produktiviteten til den ansatte. Arbeidstakeren kompenseres så for den reduserte inntekten med uføretrygd.

Dette skiller seg fra den eksisterende ordningen med gradert uføretrygd, hvor man jobber en redusert stillingsprosent, men i utgangspunktet forventes å være fullt produktiv den tiden man er på jobb.

Tok dissens

Modellen ble først introdusert i 2021 i en rapport fra sysselsettingsutvalget. LOs representant i utvalget, daværende leder Hans-Christian Gabrielsen, var alene om å ta ut dissens mot forslaget om å prøve ut trygdebaserte lønn. LO er fortsatt skeptisk til modellen, sier sjefsøkonom Roger Bjørnstad til Altinget.

– Hovedkritikken går på at det å fastsette arbeidsevne er veldig krevende, og det vil være et veldig skjevt maktforhold mellom en uføretrygdet ung arbeidstaker på den ene side, og arbeidsgiver på den andre.

Han mener incentivene for arbeidsgiver til å nedvurdere arbeidstakerens arbeidsevne overfor NAV ville bli sterke i en slik situasjon. Arbeidsgiver ville kunne betale redusert lønn for full arbeidstid, mens arbeidstaker blir sittende igjen med lav inntekt, fordi de bare beholder 2/3 sats av trygden på resten av inntekten.

Hentet fram fra skuffen

Kirsti Bergstø synes på sin side at det er veldig rart at dette forslaget kommer opp nå, og varsler at dette kan bli et forhandlingstema når regjeringen kommer til SV for å få støtte for statsbudsjettet.

– Det er viktig å legge til rette for at uføre som kan jobbe litt får delta i arbeidslivet, men det kan løses på andre måter. Regjeringen kunne jo for eksempel økt fribeløpet, slik at det var mulig å arbeide mer ved siden av trygd, sier Bergstø.

Jeg er overrasket over at en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet går inn på et slikt spor

Kirsti Bergstø, SV

– Er du overrasket over at dette kommer nå?

­– Ja, jeg er overrasket over at en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet går inn på et slikt spor. Jeg vil advare om å åpne for en dobbel standard i arbeidslivet. Det er noe fagbevegelsen alltid har vært mot.

­– Blir dette et tema i budsjettforhandlingene for SV?

– Vel, dette er i utgangspunktet et forslag vi har bedt regjeringen om å putte i en skuff, og nå har de valgt å ta det frem igjen, svarer Bergstø.

Kompromissforslag 

LO-økonom Roger Bjørnstad er imidlertid ikke kategorisk avvisende til forslaget. Ifølge han la LO fram et forslag i sysselsettingsutvalget om at en ordning med trygdebasert lønn bare skulle gjelde i bedrifter med tariffavtale. Det var da dette kompromissforslaget ble avvist at Gabrielsen valgte å ta ut dissens.

– I forslaget som kommer fra regjeringen nå er dette rettet opp i, og det er i all hovedsak vårt forslag som er blitt foreslått, sier Bjørnstad.

Han løfter også fram at omtalen av forslaget i statsbudsjettet sier at det skal føres en tett dialog om innramming med partene i arbeidslivet.

– Vi er også opptatt av at det skal gjøres følgeforskning underveis også. Det vi er redd for er at en slik ordning blir et lavtlønnsspor, at det det blir en mulighet for arbeidsgivere til å hyre inn billig arbeidskraft, og at dette fortrenger ordinær arbeidskraft.

Tariffavtale alene ikke nok

Han understreker også at det ikke er nok med tariffavtale alene, slik det nå er formulert fra departementet.

– Tariffavtale er ikke tilstrekkelig, heller. Dette må forbeholdes til bedrifter med tariffavtale med nasjonal innstillingsrett. Husavtaler kan ofte ha tillitsvalgte som ikke har mulighet til å være den vaktbikkja som trengs, understreker Bjørnstad.

Husavtaler kan ofte ha tillitsvalgte som ikke har mulighet til å være den vaktbikkja som trengs

Roger Bjørnstad, Sjefsøkonom i LO

– Er det da slik at LO med disse forbeholdene støtter at forsøket blir gjennomført?

– Ja, med de betingelsene ser vi fram til å få et slikt forsøk, rammet inn med sterke tillitsvalgte som kan passe på disse unge, uføretrygdede arbeidstakerne. Vi er skeptiske til prinsippet her, men vi er opptatt av å få kunnskap om det virker.

LO ikke overrasket

– Var du klar over at dette forslaget ville komme i budsjettet i år?

– Vi har hatt dialog med departementet om dette fordi det står i Hurdalsplattformen at det skal komme et forsøk. Og så har ikke vi vært klar over at det kom i dette budsjettet, men jeg vil heller ikke si det kom overraskende.

– SV uttrykker sterk skepsis til forslaget. Vil du da berolige SV og si at slik det er lagt fram så er ikke dette et dårlig forslag?

– Jeg vil i alle fall si at det er et helt annet forslag enn det som lå i sysselsettingsutvalget. Men når det er sagt, så vil jeg også si at vi er grunnleggende skeptiske til at en uføretrygdet ungdom i samarbeid med NAV og arbeidsgiver skal komme fram til en restarbeidsevne, som ikke går på tid, men på produktiviteten. Det er veldig sterke krefter i deler av arbeidslivet for å utnytte billig arbeidskraft. Så den maktskjevheten som ligger i det må ivaretas.

Asheim: – Veldig spesielt å stoppe forsøk

Medlem i arbeids- og sosialkomiteen for Høyre Henrik Asheim sier til Altinget at han er overrasket over at regjeringen kommer med et forslag som LO har vært så sterkt kritisk mot.

Daværende arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen fremmet i juni i fjor en stortingsmelding hvor det ble foreslått en prøveordning som ligner på den som nå fremmes av regjeringen. Denne meldingen ble imidlertid trukket av den nye regjeringen da regjeringen Solberg tapte valget.

Jeg synes det er veldig spesielt om de velge å stoppe et forsøk

Henrik Asheim, H

– Det kan gjøre det lettere for uføre å komme ut i arbeidslivet, og anerkjenner hvor krevende hverdagen kan være for den som har gradert sykemelding, sier Asheim.

– Nå håper jeg dette forsøket kan få tilslutning fra SV i forhandlingene. Jeg synes det er veldig spesielt om de velge å stoppe et forsøk.

Kynisk syn på arbeidslivet

Han vedkjenner at det kan finnes baksider ved modellen med trygdejustert lønn, og at det kan skape en negativ dynamikk hvor det lønner seg for arbeidsgiver å forhandle ned uføregraden. Han mener likevel denne kritikken er overdrevet.

– Vi kan ikke styre et land på den måten at vi legger til grunn at arbeidsgiverne er så kyniske at de vil utnytte systemet for en hver pris. Jeg tror heller dette vil senke terskelen for å ansette personer som er uføre og ellers ikke kommer seg ut i arbeidslivet, sier Asheim.

Han deler ikke frykten for at det skal komme så mange uføre inn i arbeidslivet under denne ordningen at det kan presse ned lønningene.

– Problemet er jo ikke at det står for mange uføre i jobb, sier han.

Regjeringen: – Godt grunnlag for å finne sammen

På spørsmål om hva regjeringen har gjort for å tilpasse sitt forslag til LOs kritikk, svarer statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Tomas Norvoll på e-post:

«Regjeringen ønsker nå dialog med partene i arbeidslivet om hvordan forsøket med arbeidsorientert uføretrygd kan tas videre. Det handler om hvordan ordningen skal utformes og avgrenses. I likhet med Sysselsettingsutvalget foreslår vi nå å avgrense forsøket til nye unge under 30 år til ordningen. Men vi foreslår også en avgrensning til virksomheter med tariffavtale».

På spørsmål om hvilke muligheter regjeringen ser for å eventuelt ytterligere avgrense forsøket for å imøtekomme krav i forhandlinger med SV, svarer han:

«Jeg opplever at SV og regjeringen deler engasjementet for å få så mange som mulig ut i arbeid. Det er et veldig godt grunnlag for å finne sammen om gode virkemidler».