Debatt

Unio stat: Myter og fakta om lønna i staten

Snart er det meklingsinnspurt i årets lønnsoppgjør i staten. Vi forventer at arbeidsgiver legger fakta til grunn for forhandlingene, skriver Guro Elisabeth Lind, forhandlingsleder for Unio stat.

Når partene møtes til mekling neste uke, må det vi faktisk vet om lønn og lønnsutvikling i staten legges til grunn, skriver Guro Elisabeth Lind, forhandlingsleder i Unio stat.
Når partene møtes til mekling neste uke, må det vi faktisk vet om lønn og lønnsutvikling i staten legges til grunn, skriver Guro Elisabeth Lind, forhandlingsleder i Unio stat.Foto: Forskerforbundet
Guro Elisabeth Lind
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Etter brudd i de innledende forhandlingene havnet årets lønnsoppgjør i staten hos riksmekleren, med frist midnatt 23. mai. Årets statsoppgjør er mer komplisert enn ellers, fordi staten ønsker å samle alle statsansatte på én, felles tariffavtale. I dag har Unio og Akademikerne én tariffavtale med staten, og LO og YS en annen. LO mener to tariffavtaler gir større lønnsforskjeller og mindre kontroll over lønnsutviklingen i staten. Sammen med staten vil de derfor flytte Akademikerne og Unio over på samme avtale som dem.

Dessverre ser LOs narrativ ut til å ha fått fotfeste hos kommentatorer og andre som følger lønnspolitikken i staten. Skurken i LOs fortelling er avtalen til Akademikerne og Unio, som stikker kjepper i hjulene for LO og regjeringens heroiske kamp mot lønnsforskjeller og kaos.

Men LOs fortelling er uten rot i virkeligheten. Og når partene møtes til mekling, må det vi faktisk vet om lønn og lønnsutvikling i staten legges til grunn. Og hva er det vi faktisk vet? 

LOs fortelling er uten rot i virkeligheten.

Guro Elisabeth Lind
Forhandlingsleder, Unio stat


For det første vet vi at to avtaler ikke har skapt større ulikhet. Som Altinget skriver i en artikkel 2. mai, konkluderer en fersk Fafo-rapport med at det ikke har vært store forskjeller i lønnsutvikling mellom de to avtaleområdene over tid.

For det andre: Lønnsveksten i fjor var størst på den lille avtalen, altså LOs egen avtale. Statistikk- og beregningsutvalget (SBU) fant at lønnsveksten på Akademikerne og Unios avtale var på 6,0 prosent, og lønnsglidningen på 1,2 prosent. I tariffområdet LO og YS var lønnsveksten på hele 6,8 prosent, og lønnsglidningen på 1,9. Dette skyldes blant annet høye tillegg i forsvaret, noe vi i Unio flere ganger har påpekt er et problem for andre statsansatte. Men det er også grunn til å tro at deler av lønnsveksten skyldes profilen på LOs avtale. For når nesten alt gis som sentrale kronetillegg, blir det vanskelig å ta tak i lokale utfordringer. Når staten og LO vil ha bedre kontroll over lønnsveksten i staten, er derfor paradokset at deres egen forhandlingsløsning har bidratt til problemet. 
Les også

For det tredje: Staten og LO er bekymret for ulikebehandling av statsansatte. Men den store ulikheten er ikke mellom avtaler, men mellom departementsområder. En fersk rapport fra Statistikk og Beregningsutvalget i staten (SBU) viser dette. Lønnssystemet i staten slår nemlig svært ulikt ut for de statsansatte. Høyest lønnsvekst har det vært for ansatte under Forsvarsdepartementet, med en lønnsvekst på 19,3 prosent i perioden 2017 til 2022. Svakest lønnsvekst har det vært for ansatte under Klima- og miljødepartementet (14,6 prosent), Kultur- og likestillingsdepartementet (15,3 prosent) og Kunnskapsdepartementet (15,4 prosent).

Makrotallene for lønnsvekst i staten tar ikke hensyn til dette. Dermed ser det ut som om mange statsansatte har hatt høyere lønnsvekst enn de faktisk har hatt. Det gjelder ikke minst den fjerdedelen av statsansatte som hører til Kunnskapsdepartementet. Beregningen av glidning i staten tar heller ikke hensyn til denne skjevfordelingen. Det medfører at statsansatte i departementer med lav lønnsvekst, må betale for lønnsveksten i andre departementer. Hvis målet er større likebehandling av statsansatte, burde jobben starte der. 

Statsansatte i departementer med lav lønnsvekst må betale for lønnsveksten i andre departementer.

Guro Elisabeth Lind
Forhandlingsleder, Unio stat


For det fjerde: Hvis målet er økt likelønn, er LOs profil et skritt i feil retning. SBU-rapporten fra i fjor viser at det er lik lønnsvekst blant menn og kvinner på Unio/Akademiker-avtalen. For LO og YS resulterte fjorårets oppgjør i en betydelig forverring av kvinners lønnssituasjon. I årslønnsvekst fikk kvinner 0,9 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn menn. Dette tilsvarer i snitt 6.100 kroner mer til menn enn kvinner. For såkalt datolønnsvekst er differansen mellom menn og kvinner nesten 20.000 i menns favør. LOs profil i bidrar altså ikke til likelønn, slik de selv hevder, men til det motsatte.

For det femte: Den største prosentvise lønnsveksten i staten siden 2016, har vært hos statsansatte med lav utdanning. I perioden 2016 til 2020 var det de som har videregående skole som høyeste utdanning som hadde klart best lønnsutvikling, med 11,9 prosent samlet vekst, fulgt av de med grunnskole som høyeste utdanning (11,4 prosent). Dårligst ut kommer statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå, med 8,8 prosents vekst.

Staten er i dag lønnsledende for yrkesgrupper med korte utdanninger, og på jumboplass for utdanningsgruppene. Mens en vekter tjener 23 prosent mer i staten enn i privat sektor, tjener en statsansatt forsker 25 prosent mindre enn i det private.

Samtidig viser statens eget arbeidsgiverbarometer at hele 84 prosent av de største virksomhetene i staten sliter med å rekruttere og beholde den kompetansen de trenger. Som typisk er nettopp arbeidstakere med høy utdanning.

Snart møtes Unio stat, Akademikerne stat, LO stat og YS stat statens personaldirektør til meklingsinnspurt hos riksmekler Mats Ruland. Unios mål er å finne en forhandlingsløsning. Skal vi lykkes med det, må forhandlingene være basert på den kunnskapen vi faktisk har om lønn og lønnsutvikling i staten. Ikke på myter. 
Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024