Debatt

Verdighetsenteret: Fremtidens eldreomsorg

At vi blir stadig flere eldre byr ikke bare på utfordringer, men også på gode løsninger for velferdssamfunnet. Mange eldre er en ressurssterk gruppe mennesker med mye ekstra tid til å bidra som frivillige – noe som også kan ha stor verdi for den enkelte som ønsker å gi av sin tid for å hjelpe andre, skriver Silje B. Eikemo og Marion R. Lønseth, hhv. daglig leder og leder for frivillighet og kultur ved Verdighetsenteret.

 

«Både Folkehelsemeldingen og den nye Bo trygt hjemme-reformen trekker frem verdien av 'aldersvennlige samfunn', hvor alle – uavhengig av alder og funksjonsnivå – skal kunne ta del i aktivitet og sosialt fellesskap.  Å kunne bidra til meningsfulle aktiviteter gir også et positivt innhold i livet og styrker nettverk», skriver innleggsforfatterne. 
«Både Folkehelsemeldingen og den nye Bo trygt hjemme-reformen trekker frem verdien av 'aldersvennlige samfunn', hvor alle – uavhengig av alder og funksjonsnivå – skal kunne ta del i aktivitet og sosialt fellesskap.  Å kunne bidra til meningsfulle aktiviteter gir også et positivt innhold i livet og styrker nettverk», skriver innleggsforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Silje B. Eikemo
Marion Rodgers Løseth
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Utfordringene i vårt helsevesen står i kø – tydelig skissert iblant annet Helsepersonellkommisjonens rapport tidligere i vår.   

Frivillighet og seniorkraften blir ofte nevnt som gode løsninger på en presset helsetjeneste og eldreomsorg, men uten en tydelig rolledefinisjon og konkretisering av hvilke oppgaver denne ressursen kan bidra med.    

Verdighetsenteret er et nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter innen eldreomsorg. Vi ser verdien av et styrket samarbeid mellom sivilsamfunn og kommune, og vil gjerne dele noen råd og belyse mulige fallgruver. 

Verdighetsenteret

Verdighetsenteret er et nasjonalt kompetansesenter som formidler og utvikler kunnskap innen eldreomsorg. Senteret tilbyr lavterskel etterutdanning og kurs for helsepersonell og for ledere av frivillige i eldreomsorgen. De jobber for at sårbare gamle og deres pårørende skal møtes med verdighet, respekt og omsorg.

Meningsfulle aktiviteter

Samtidig som vi blir flere eldre, blir vi takket være gode livsvilkår og nye behandlingsmuligheter stadig friskere og lever lenger. Mange eldre er en ressurssterk gruppe mennesker med mye ekstra tid til å bidra som frivillige. Noe som også kan ha stor verdi for den enkelte som ønsker å gi av sin tid for å hjelpe andre. 

Selv om eldre seniorer kan yte mer frivillig innsats, så er det gjerne på ulike premisser.  

Silje B. Eikemo og Marion R. Løseth

Både Folkehelsemeldingen og den nye Bo trygt hjemme-reformen trekker frem verdien av «aldersvennlige samfunn», hvor alle – uavhengig av alder og funksjonsnivå – skal kunne ta del i aktivitet og sosialt fellesskap.  Å kunne bidra til meningsfulle aktiviteter gir også et positivt innhold i livet og styrker nettverk. Her har Senter for Aldersvennelig Norge og Frivillighet Norge satt i gang et viktig arbeid med å involvere seniorer.

Ulike premisser

Selv om eldre seniorer kan yte mer frivillig innsats, så er det gjerne på ulike premisser.  

Thomas Hansen og Britt Slagsvold har gjennomført en studie der de ser at det er et potensial for å rekruttere frivillige seniorer, men bemerket at de må bli spurt og møtt med hensyn til sin motivasjon. Frihet og fleksibilitet var også viktig for dem. Dette mener vi setter krav til alle som skal organisere frivilligheten lokalt, og et behov for kompetanse om hvordan frivilligheten kan fungere på best mulig måte. 

Mange eldre er en ressurssterk gruppe mennesker med mye ekstra tid til å bidra som frivillige.

Silje B. Eikemo og Marion R. Løseth

Verdighetsenteret har mange års erfaring og gode samarbeid med organisasjoner og frivillighetskoordinatorer fra ulike kommuner. Gjennom lavterskel-kurs og rådgivning ønsker vi å være en nyttig aktør når det kommer til å skape et godt og aldersvennlig samfunn for alle. Gjennom digitale og fysiske kurs, etterutdanning og fagdager jobber vi for å øke kompetanse og forståelse for samhandling/samarbeid mellom frivillig sektor og helse/kommune/eldreomsorgen.

Syv råd for å styrke frivilligheten i eldreomsorgen

Tydelig premiss

Frivilligheten kan være en samarbeidspart som kan styrke den sosiale, kulturelle og psykososiale omsorgen, men skal ikke erstatte ansatte i utførelsen av lovpålagte oppgaver – eller utføre helsehjelp. I praksis kan frivilligheten avlaste helsepersonell gjennom gode samarbeid, men dette skal ikke være intensjonen. Frivillige skal selvsagt ikke utføre helsefaglige omsorgsoppgaver. 

Målgruppens behov i sentrum

Sårbare eller syke gamle sitt behov må være i sentrum for en dialog mellom det offentlige og frivillige rundt hvilke oppgaver det er interesse for, og frivilligheten kan bidra til.  

Tydelig rolle- og oppgavefordeling

For å trygge frivillige og pleiepersonell, må roller og oppgaver diskuteres, avklares og tydeliggjøres. Dette bør vises i gjeldende planverk og strategier på ulike nivå.   

Ledelse og læring

Selv om det etterstrebes tydelighet i rollene, kan vi ikke overregulere et felt som skal inkludere et tillitsbasert samarbeid mellom ulike parter. Det vil alltid eksistere gråsoner og etiske dilemmaer der oppgavefordelingen ikke er tydelig. Her kreves det kvalifisert ledelse og systematisk etisk refleksjon for å enten unngå uheldige situasjoner, eller lære når uheldige situasjoner oppstår.  

Godt organisert samarbeid

Legg til rette for et godt organisert samarbeid mellom helseinstitusjoner/kommuner og frivilligheten. Dette kan bidra til mangfold, trygghet, aktivitet, glede og mindre isolasjon i samfunnet, både for den som utfører frivilligheten og mottakeren. På bakkeplan må noen ha ansvar for å ivareta og anerkjenne innsatsen til de frivillige, både i de frivillige organisasjonene og i helseforetakene hvis aktiviteten skjer der. Her har Verdighetsenteret ulike ressurser til bruk.

Tålmodighet

Mye bra aktivitet kan skje fort i frivilligheten når alt klaffer. Det er også mulig at den ene eller andre parten ikke er klar eller mottakelig for et initiativ. Tenk de lange tankene om at dette er en måte å samarbeide på, og få til ting som også kan blomstre over lengre tid. 

Invester i kompetanse

Som i alle andre samarbeid, må partene i samarbeidet ha kjennskap til hverandre for at samhandlingen skal bli god. Frivillige må sikres god opplæring. Samtidig må ledere, helsepersonell og øvrige ansatte få kompetanse på hvordan kommunen kan være en god samarbeidspart for frivilligheten.  

Verdighetsenteret opplever at når frivillige blir satt til oppgaver de ikke bør gjøre, eller misforståelser oppstår, kan det tilskrives en mangel på kunnskap hos både de frivillige og helsepersonell. Det er ikke alltid åpenbart hva som er rett i ulike situasjoner. Økt kompetanse på dette området skaper en trygg ramme for de som mottar frivillig hjelp eller støtte, de frivillige selv, pårørende og helsepersonell. Samlet bidrar dette til at frivillig innsats kan realisere sitt fulle potensial innen eldreomsorgen. 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00