Vi må jobbe mer på tvers for å få flere i jobb

Sammen kan vi få til mye

Mellom 600 000 og 700 000 personer mellom 18 og 66 år verken i jobb eller utdanning 

Hans Christian Holte
NAV-direktør

Verken NAV, helsesektoren eller utdanningssektoren kan løse disse problemene alene, men sammen kan vi få til mye. Det vet vi av erfaring.

I årets tildelingsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har NAV fått flere oppdrag som nettopp handler om å sikre et bedre og tettere samarbeid med de andre sektorene. I korthet går det ut på at de som har behov for flere tjenester samtidig, skal få et helhetlig og koordinert tilbud. Vi skal blant annet samarbeide med Helsedirektoratet om å utvikle modeller for samarbeid med Rask psykisk helsehjelp-team, og mellom NAV og fastlegekontorer.

Tidligere var det vanligste at en syk person måtte blir frisk før det var aktuelt å jobbe eller starte på en utdanning. Det vi vet fra forskning og erfaring, er at jo lengre du står utenfor, desto vanskeligere er det å komme tilbake til jobb. Vi vet også at det i mange tilfeller er fullt mulig å være i arbeid selv om man får behandling.

Og da er det om å gjøre at de som trenger hjelp eller tilrettelegging fra flere sektorer, får den koordinert og samtidig.

Som departementet skriver: Dette forutsetter et godt tverrsektorielt samarbeid med utdanningssektoren og helsesektoren.

Budsjettet strekker ikke til

I dag samarbeider NAV med helsetjenesten og videregående skoler på flere arenaer, og noen ganger jobber alle sektorene sammen. Det gir gode resultater.

Ett eksempel er Individuell jobbstøtte (IPS), som går ut på at folk med psykiske lidelser eller rusproblematikk, får hjelp fra behandleren sin og en jobbspesialist i NAV til å finne lønnet jobb ut fra interesser, ferdigheter og egne ønsker. Oppfølgingen fortsetter så lenge det er behov for det. Det er et eget tilbud til de mellom 16 og 30 år, og da er det også aktuelt med støtte til å fullføre videregåendeskole eller studier. Unge mennesker som har slitt med for eksempel rus og ADHD i mange år, har fått både utdanning og jobb takket være IPS Ung.

Budsjettet er ikke tilstrekkelig til å dekke et tilgjengelig tilbud over hele landet 

Hans Christian Holte
NAV-direktør

Suksesshistoriene med IPS er mange, men ventelistene er lange, og budsjettet er ikke tilstrekkelig til å dekke et tilgjengelig tilbud over hele landet.  

På den forebyggende siden har vi HelseIArbeid, som finnes i mange fylker – men ikke alle. Det er et tilbud som vi har utviklet sammen med Helsedirektoratet. Her samarbeider spesialisthelsetjenesten og NAV om hvordan man best mestrer muskel- og skjelettplager og lettere psykiske helseplager.

Tilbudet er todelt: Ett for bedrifter, og ett for personer. Det handler først og fremst om å forebygge sykefravær og skal bidra til å gjøre arbeidstakere bedre i stand til å håndtere plagene sine.

Det følger dessverre ikke med penger til HelseIArbeid. Opprinnelig var det tenkt at helsetjenestens bidrag skulle finansieres med midler fra satsningen «Raskere tilbake», men da den forsvant, ble det opp til hvert helseforetak å finne midler.

Stor vilje til samarbeid, men ulike styringsmodeller

Her ligger noe av forklaringen på det som hindrer at samarbeidet gror fram som politikerne ønsker 

Hans Christian Holte
NAV-direktør

Når det gjelder utdanning, har det skjedd veldig mye på samarbeidsfronten de siste årene. På direktoratsnivå samhandler vi tett med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Og i alle fylker samarbeider NAV med fylkeskommunene, som har ansvaret for videregående utdanning. I fjor ble det satt i gang et femårig forsøk for å stimulere fylkeskommuner og NAV til å samarbeide enda tettere om å få flere til å gjennomføre fag- og yrkesopplæring. 50 millioner kroner ligger i potten i år.

Min oppfatning er at det er stor vilje til å samarbeide på tvers, men det forutsetter at det ikke går på bekostning av de oppgavene hver sektor måles og styres på. Og her ligger noe av forklaringen på det som hindrer at samarbeidet gror fram som politikerne ønsker.

Det er altså ingen som i praksis kan instruere verken sykehusene, fastlegene eller videregående skoler til å inngå et forpliktende samarbeid 

Hans Christian Holte
NAV-direktør

De tre sektorene har blant annet helt forskjellige styringsmodeller. I NAV er vi underlagt direkte politisk styring i partnerskap med kommunene. Helseforetakene, som har ansvar for spesialisthelsetjenesten, er inndelt i regioner. Fastlegetjenesten styres gjennom sentrale avtaler. Ansvaret for videregående opplæring er lagt til fylkeskommunene.

Det er altså ingen som i praksis kan instruere verken sykehusene, fastlegene eller videregående skoler til å inngå et forpliktende samarbeid med NAV om å få flere i jobb og utdanning. Avgjørelsene tas regionalt eller lokalt.

Finansiering er nøkkelen

Finansieringsmodellene er også helt forskjellige. Videregående opplæring er i hovedsak finansiert gjennom den generelle rammefinansieringen av kommunesektoren. Også helsevesenet får rammebevilgninger, mens NAVs driftsbudsjett og prioriteringer blir vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.

Det er neppe realistisk eller hensiktsmessig at det vil skje grunnleggende endringer i måten de tre sektorene styres eller organiseres på for å oppnå økt samhandling på tvers. Da gjenstår én variabel: Finansiering.

Én variabel gjenstår: Finansiering 

Hans Christian Holte
NAV-direktør

For å klare å bygge opp en felles kapasitet over tid, er det beste alternativet jeg ser en fast finansiering som baseres på forpliktelse til samarbeid. Hvis vi hadde flere slike ordninger over tid, ville vi lettere klare å bygge opp varige, samordnede og landsdekkende tjenester.

Det er bra at det er blitt et tettere samarbeid på direktoratsnivå og også på departementsnivå. Det er et skritt på veien og gjør at vi kan få til mer, men det løser ikke de grunnleggende problemene. Når verken organisering, styring eller budsjett understøtter samarbeid på tvers, blir det vanskelig å få til det som gir best resultater på sikt.