Ane Breivik
 svarer 
Tonje Brenna

Egenmeldt sykefravær har økt med en fjerdedel i 2023. Hvordan vurderer statsråden dette i arbeidet opp mot en fornyet IA-avtale?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1392 (2023-2024)

Egenmeldt sykefravær har økt med en fjerdedel i 2023.

Hvordan vurderer statsråden dette i arbeidet opp mot en fornyet IA-avtale?

Det samlede sykefraværet lå på 7 prosent i fjerde kvartal 2023. Dette er en økning på nesten 4 prosent fra forrige kvartal, og det høyeste siden pandemien i 2022. Økningen i det samlede sykefraværet drives mest av økningen i egenmeldt sykefravær, hvilket økte med 13 prosent i fjerde kvartal 2023. Totalt har egenmeldt sykefravær økt med en fjerdedel i 2023. Dagens IA-avtale gjelder ut 2024.

Svar fra onsdag 6. mars 2024

Sykefraværnivået er nå markant høyere enn før pandemien. Dette kan ha sammenheng med flere faktorer. Noe av økningen kan ha sammenheng med konsekvenser av korona-pandemien. Sykefraværet øker innen alle næringer og i alle fylker, og økningen er størst blant personer med diagnosen psykiske lidelser. Fra 2010 til 2020 lå det samlede sesongkorrigerte sykefraværet nokså stabilt rundt 6 prosent. Men siden 2020 har det sesongkorrigerte sykefravær økt, og endte i 4. kvartal 2023 på 7 prosent.

Sykefraværsstatistikken til SSB viser at det legemeldte sykefraværet økte med 1,8 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023, mens det egenmeldte sykefravær økte med 12,5 prosent i samme periode. I løpet av 2023 (fra 1. kvartal til 4. kvartal) økte det legemeldte sykefraværet med 4,2 prosent, mens det egenmeldte sykefraværet økte med 24 prosent. På tross av at det egenmeldte sykefraværet økte gjennom 2023, er det i gjennomsnitt lavere enn i 2022. Årsgjennomsnittet for det egenmeldte sykefraværet har gått ned med 15,4 prosent fra 2022 til 2023, mens snittet for det legemeldte fraværet har økt med 3,7 prosent. Både det legemeldte og det egenmeldte fraværet er høyere enn før pandemien.

Utviklingen i det egenmeldt sykefraværet må tolkes med varsomhet, fordi tallene er basert på en utvalgsundersøkelse gjennomført av SSB, som er beheftet med usikkerhet. Man bør også være forsiktig med å tolke utviklingstrekk basert på resultatene fra et kvartal til det neste. Jeg vil følge utviklingen nøye fremover.

Sykefraværsutviklingen er uansett bekymringsfull, og det er mer enn noen gang behov for en innsats for å få ned fraværet. Det er fortsatt slik at det legemeldte sykefraværet står for flest tapte dagsverk. Ifølge de nyeste tallene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (påbegynte tilfeller i fjerde kvartal 2022), er det særlig registrert en økning i legemeldte sykefraværs-tilfeller med en varighet på over et halvt år, sammenlignet med året før.

Gjeldende IA-avtale legger til grunn at det viktigste arbeid skjer gjennom en felles innsats på arbeidsplassene, både når det gjelder kortere og lengre fravær. Vi kan ikke hindre at folk blir syke, men mange kan jobbe gjennom bl.a. god oppfølging og tilrettelegging på arbeids-plassene.

Regjeringen har startet drøftingene med arbeidslivets parter om en ev. ny IA-avtale fra 1. januar 2025. Sykefravær og sykefraværsoppfølging er en viktig del av disse drøftingene.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også iverksatt en kartlegging av bruken av egenmelding. Kartleggingen skal bl.a. undersøke om bruk av egenmelding har sammenheng med samlet sykefravær.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00