Hva mener departementet faglig vil skje med leieprisene om sekundærboliger ikke lenger får rentefradrag?

For inntekter som fullt ut beskattes, er det prinsipielt riktig at det gis gjeldsrentefradrag siden kostnadene (rentene) er knyttet til skattepliktige inntekter. Dette er tilfellet for sekundærboliger (boliger som eier ikke bor i selv), der inntekter fra utleie og gevinster ved realisasjon etter dagens regler skal beskattes.

Økte kostnader for utleier som følge av et slikt brudd på prinsippet om symmetrisk skattemessig behandling av inntekter og kostnader, vil kunne veltes over på leietakerne i form av økte utleiepriser. Det legges til grunn at en ev. begrensning i rentefradraget kun vil gjelde boliger som ikke leies ut i næring. Graden av overveltning vil derfor blant annet være avhengig av sammensetningen av utleiere. En reduksjon i rentefradrag for lån til sekundærboliger vil dessuten, alt annet likt, dempe etterspørselen etter sekundærboliger. Det kan gjøre det mindre attraktivt å investere i bolig til utleie. Færre utleieboliger vil også kunne føre til høyere leiepriser. Samtidig vil lavere etterspørsel etter boliger isolert sett gi lavere boligpriser, som også kan påvirke utleieprisene.