Kjerkol om personangrepene: «En helseminister bærer hvert håp og hver skuffelse på sine skuldre»

Kjenner på fortvilelsen

Først beskyldte den profilerte skuespilleren Lise Fjeldstad statsråden for å mangle både innlevelsesevne og fantasi. Så møtte Kjerkol forfatter og tidligere Ap-statsråd Anne Holt i Debatten, hvor sistnevnte fyrte løs mot det hun mente var helseministerens manglende evne til å vise empati.

– Hvorfor tror du at du ble oppfattet sånn?

– Jeg tror at en helseminister bærer hvert håp og hver skuffelse på sine skuldre. Det tror jeg også mine forgjengere har opplevd. Fordi helsehjelp mottar man gjerne i de beste og verste delene av livet. Helsa er det viktigste i livet til hver enkelt, og det er vevd inn i alle samfunnsområder. Det er et tungt ansvar å føle på. 

Det er et tungt ansvar å føle på.

Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister (Ap)

– Du får skylda for alt som er galt?

– Han som jeg er gift med sier at jeg har et trøste og bære-ansvar. Han har et poeng, men samtidig er det utrolig viktig og meningsfullt. Jeg føler meg veldig privilegert som helseminister.

– Men det er et tungt ansvar innimellom også? 

– Det er nært, og du kjenner på fortvilelsen til de familiene som står i ganske fortvilte situasjoner. Men så kommer det noen oppturer innimellom.

Hjerteskjærende, men vi må prioritere

Kjerkol forteller begeistret om dagen før da Beslutningsforum ga grønt lys for å ta i bruk seks nye legemidler på norske sykehus. Blant dem en kjempedyr behandling for barn med metakromatisk leukodystrofi (MLD), en alvorlig og svært sjelden stoffskiftesykdom som angriper hele nervesystemet.

– Det er en grusom sykdom. Jeg har møtt en familie som fikk en frisk sønn, men som nå er seks år, og som vil få et kort liv med store hjelpebehov og mye smerter og plager, forteller Kjerkol.

– Den neste ungen som fødes med denne sykdommen, vil kunne bli fanget opp med nyfødtscreening, bli behandlet og få et langt og godt liv. Det er fordi vi har gode prioriteringskriterier.

– Du har fått kritikk for at det går for sakte å få godkjent i nye medisiner i Norge? 

Jeg er villig til å forsvare at vi har et system for prioritering hver eneste dag.

Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister (Ap)

– Jeg er villig til å forsvare hver eneste dag at vi har et system for prioritering. Men det kommer på spissen for noen pasienter som må vente. Det er hjerteskjærende, men vi ser ikke konsekvensen av å bare si ja, svarer Kjerkol.

– Det vil være at vi har mindre penger å bruke på andre pasienter. Sånn er det, og det må vi ha en ærlig samtale om. Det har vi ofte i debattstudio med politiske motstandere, hvor noen av dem har en litt enklere tilnærming til dette.

Mener Høie gjorde for lite

Til høsten har Ap-politikeren fra Stjørdal i Trøndelag sittet i statsrådsstolen i to år. Hun hevder ubeskjedent at 2023 kommer til å gå inn i historien som et viktig helsepolitisk år. Før nyttår regner hun med å ha lagt frem fem stortingsmeldinger: Om folkehelse, psykisk helse, eldreomsorg, helseberedskap og en overordnet nasjonal helse- og samhandlingsplan.

– Det er mye, men jeg mener jo at det er behov for reformgrep i de fleste delene av sektoren. Konsekvensen av bare å fortsette som før og styrke litt det som har aktualitet og der problemene kommer til overflaten, vil ikke være nok i årene som kommer.

– Mener du at din forgjenger gjorde for lite i løpet av åtte år?

– Ja, det mener jeg. Jeg mener at «fritt behandlingsvalg» var lite og i stor grad  symbolpolitikk. «Den gylne regel», hvor Høie lovet større budsjettøkninger til psykisk helse enn til alt annet, var en prioriteringsregel som ikke ble oppfylt, fordi den ikke var tilpasset måten vi finansierer sykehusene på. Og utover det var det få grep.

– Høyre vil nok si at det var symbolpolitikk av dere å avvikle fritt behandlingsvalg? 

– Jeg mener at det var veldig viktig både praktisk og prinsipielt. Høyre gikk jo til valg på å øke omfanget av fritt behandlingsvalg. Det er en måte å undergrave offentlig velferd på til fordel for målet om å etablere flest mulig private tilbud, en tilbudsbasert tilnærming, sier Kjerkol.

– Mens for oss sosialdemokrater er det viktig å ha en behovsbasert tilnærming. For oss er det viktig å legge til rette for en best mulig helsetjeneste, lengst mulig, for flest mulig.

Helsepolitisk talsperson i Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, avviser kritikken fra Kjerkol. Les hele tilsvaret her:

Roser Aleris

– Det samme vil nok Høyre si, bare at de vil ta i bruk den private kapasiteten i tillegg?

– Ja, men da mener jeg at de burde heller brukt åpne konkurranser og avtaler. Fritt behandlingsvalg er Reinfeldt-politikken fra Sverige, hvor man systematisk ønsker å markedsberede tjenestene for private aktører. Det er irreversible grep.

Det er ikke bare Kjerkol som bekymrer seg over økt privatisering av helsetjenestene. Sykehusutvalget har for eksempel foreslått å utrede en godkjenningsordning for etablering av private helsetjenester. En slik ordning vil uansett komme for sent til å stoppe etableringen av to nye private sykehus i Nord-Norge.

I mars åpnet Aleris Norges største private sykehus nord for Trondheim. Neste år åpner selskapet enda et nytt privatsykehus i Tromsø. Samtidig er det ingen sykehus som sliter like mye med å få tak i fagfolk som sykehusene i Helse Nord.  

Aleris har et stort omfang av avtaler med våre helseregioner, som de leverer veldig godt på.

Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister (Ap)

– Hva er det som er galt når Aleris ser at det er et marked der for private sykehus?

– Dette har vært en utvikling over år, men vi gjør det vi kan for at fellesskapet skal beholde styringen og muligheten til å prioritere ressursene. Så må jo Aleris selv svare på hvilke vurderinger de legger til grunn når de velger å etablere seg der.

– De ser åpenbart at det er et marked, noe de kan tjene penger på?

– Ja, men jeg vil også si at Aleris har et stort omfang av avtaler med våre helseregioner, som de leverer veldig godt på, og som vi på ikke noen tidspunkt har sagt skal opphøre. Vi har ingen politikk som går på å avgrense det.

Ap-kommuner skal fortsatt få kjøpe private sykehjemsplasser

På Arbeiderpartiets landsmøte kom partileder Jonas Gahr Støre med en garanti. Han sa at ingen sykehjem i Ap-styrte kommuner skal ut på anbud til kommersielle konserner mens de er ved makta. Men Ap-styrte kommuner skal likevel få lov til å kjøpe private sykehjemsplasser hvis de har behov for det, ifølge helseministeren.

– Det har de også i dag, men Arbeiderpartiets ordførere prioriterer å investere i offentlig velferd.

– Blir ikke det å bryte med partiets politikk?

– Nei. Arbeiderpartiordførerne våre prioriterer egne tilbud, og det er de som har drevet frem dette.

«Fagfolkan våres»

Helseministeren bruker mye av sin tid på å finne ut hvordan vi skal rigge oss når det blir langt flere eldre som trenger hjelp av stadig færre yngre. I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge, og i 2040 vil antall innbyggere over 80 år ha doblet seg.

Kjerkol er helt enig med Helsepersonellkommisjonen i at det vil bli færre ansatte i helse- og omsorgstjenesten per pasient. Men selv om hun har tatt til orde for at folk selv må ta større ansvar for å legge til rette for alderdommen, vil hun ikke diskutere om de som har råd til det også bør betale mer for tjenestene.

– Jeg mener at helsehjelp skal være noe alle får, uavhengig av hva man har av egne ressurser.

– KS har for eksempel ønsket å se på om egenbetalingen for enkelte tjenester kunne vært større for noen?

– Det er i hvert fall ikke regjeringens politikk, men det er klart at hvordan de kommunale tjenestene finansieres, er jo noe man diskuterer og må se på. 

Hvordan de kommunale tjenestene finansieres, er jo noe man diskuterer og må se på.

Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister (Ap)

– Hvis de som har mulighet hadde betalt litt mer, så kunne kommunene kanskje fått ansatt flere?

– Vi får ikke flere fagfolk på den måten. Det er hvordan vi bruker fagfolkene våre som er avgjørende. 

– Du snakker veldig mye om «fagfolkan våres»?

– Ja, og det kommer til å gjøre helt til den dagen jeg går ut døra i dette departementet. Det er den viktigste ressursen vår.