10 spørsmål og svar om veien videre etter det svenske valget

1. Er du sikker på at Ulf Kristersson vil klare å danne regjering?

– Helt skråsikker skal man jo aldri være. Men så langt har det vært få lekkasjer fra forhandlingene, noe som muligens kan tyde på en ganske god stemning i samtalene.

2. Hva var hovedtrekkene ved det svenske valget, slik du ser det?

– Jeg vil si at det mest oppsiktsvekkende med årets valg var at det ikke var preget av at det fantes noen «veivalg» i egentlig forstand. Debattene frem mot valget var preget av ganske stor enighet, om enn i høyere tone.

3. Hvorfor ble Sverigedemokraterna (SD) det nest største partiet?

– Jeg vet ikke hvorfor de var nest størst, men at de ville gjøre et godt valg var ganske forventet. De har løftet frem misfornøyde stemmer i lang tid, og det er egentlig ikke så mye som har endret seg til det bedre på de politiske områdene der SD har stått sterkt.

4. Hvilke nye velgergrupper har de nådd?

– De har avansert på landsbygda, også i deler av landet der Socialdemokraterna tradisjonelt dominerer. De tiltrekker seg også flere unge stemmer og vokser også blant velgere der de tidligere fungerte dårligere; for eksempel blant kvinner, universitetsutdannede og også blant gruppen av førstegenerasjons innvandrere.

Man kan også tenke seg at en mer konservativ bølge nærmest er uunngåelig i et samfunn der venstreorienterte perspektiver har dominert blant ungdom en god stund. 

Sanna Rayman
Altingets svenske sjefredaktør

5. Hvordan skal de borgerlige partiene nå samarbeide med SD?

– Det er en del områder hvor de er enige eller har noenlunde samme fokus – migrasjon, rettshåndhevelse, energispørsmål, med mer. På en annen side er det andre ting der man kan forvente tøffe forhandlinger, for eksempel er Sverigedemokraterna mer sosialdemokratiske i synet på hvordan arbeidsledighetstrygden skal fungere. Til dels blir det nok dyrt for Ulf Kristersson å tilfredsstille sine partnere – å styre på en kostnadsbesparende måte er ikke det enkleste når vi går mot krisetider i økonomien.

6. Vi ser at mange ungdommer stemte SD, men også at Kristdemokraterna har gjort det bra ved skolevalg. Hva er forklaringene på dette?

– Det er sikkert flere, men det faktum at integreringen ikke har fungert tilfredsstillende har nesten alle partier kommet tilbake til under valgkampen. Gitt at de som innvandrer til Sverige i mange år har vært stort sett unge folk, er det også kanskje unge som ofte ser problemene på nært hold, for eksempel i skolemiljøet.

At Kristdemokraterna gjør det bra kan nok ha mye å gjøre med partileder Ebba Busch, som er relativt ung og kjenner mange influencere. Man kan også tenke seg at en mer konservativ bølge nærmest er uunngåelig i et samfunn der venstreorienterte perspektiver har dominert blant ungdom en god stund. Til slutt kan det virke mer opprørsk og radikalt å være på høyresiden enn det motsatte.

7. I valgkampen ble kriminalitet den store saken, sammen med energikrisen, som faktisk preger den politiske debatten i mange land nå. Valgkampen karakteriseres også som knallhard. Hva er din analyse av det?

– På mange måter kan man si at valgkampen var preget av problemer som egentlig ikke kan avfeies som «luksusproblemer». Vi er så å si nederst på Maslows behovsstige når folks fysiske trygghet og evne til å holde sine hjem oppvarmet topper dagsorden i valgdebatten. Det gjør i seg selv tonen i debatten høy, selv om de politiske forslagene ikke skilte seg så mye fra hverandre.

8. Dere har lokalvalg og nasjonalt valg samtidig i Sverige. Betyr det at lokalpolitikken kommer i skyggen av de nasjonale temaene?

- Ja, uheldigvis. At valgene avholdes samtidig gjør at lokalvalget ofte er preget av valgvindene på nasjonalt nivå, og at folk i mindre grad engasjerer seg i politikken på lokalt nivå.

9. Sosialdemokraterna gjorde et veldig godt valg. Hvilken rolle ønsker de å ta nå som opposisjonsparti, med en så stor gruppe i Riksdagen?

– Jeg tror at den generelt anspente situasjonen i verden og den økonomiske krisen vi er på vei inn i vil gjøre at Socialdemokraterna blir et ganske forsiktig opposisjonsparti. Ikke at de vil unngå å kritisere den kommende regjeringen, men på samme måte som Moderaterna har ligget relativt lavt under pandemien og selv nå siden Russlands invasjon av Ukraina, tror jeg at Socialdemokraterna vil ønske å opprettholde en streng og verdig fremtoning. Både Socialdemokraterna og Moderaterna er opptatt av å ikke skade sitt image som regjeringsparti, og må derfor overlate de mest steilende opposisjonsstandpunktene til de mindre partiene på begge flankene.

10. Hva overrasket deg mest i dette valget?

– Kanskje at både Liberalerna og Miljöpartiet klarte å komme over sperregrensen – det har virkelig sett mørkt ut for disse to partiene underveis.