Analyse av 
Balder Haarklou Jensen

14 år med konservativt kaos er over: Et tilbakeblikk

Fem statsministre, tre valg, to økonomiske kriser og én hendelse som snudde hele landet på hodet. Levestandarden har gått ned og det har vært skandaler og drama nesten hver time. Hva har skjedd med Storbritannia de siste 14 årene?

Keir Starmer er den nye statsministeren i Storbritannia, etter 14 stormfulle år under konservativt lederskap. Det er på tide å se tilbake.
Keir Starmer er den nye statsministeren i Storbritannia, etter 14 stormfulle år under konservativt lederskap. Det er på tide å se tilbake.Foto: Montasje: Ingrid Skovdahl / Altinget / REUTERS / Stefan Wermuth
Balder Haarklou Jensen

I 2010 sto David Cameron inne på en forlatt fabrikk i London. Han var der for å lansere valgprogrammet til det britiske konservative partiet. Full av entusiasme snakket han om et nytt samfunn, ledet av et friskt parti som skulle rydde opp i landets problemer. 

Valget av lokale var ikke tilfeldig. En nedlagt fabrikk var et bilde på det ødelagte Storbritannia som Cameron nå skulle få orden på. Valgprogrammet hadde et klart navn: Invitation to join the government of Britain.

Til venstre: David Cameron lanserer det konservative valgprogrammet i 2010. Til høyre: Rishi Sunak annonserer valget.
Til venstre: David Cameron lanserer det konservative valgprogrammet i 2010. Til høyre: Rishi Sunak annonserer valget. Foto: Montasje: REUTERS /Luke MacGregor / REUTERS / Maja Smiejkowska

14 år senere står en klissvåt Rishi Sunak utenfor statsministerboligen, No. 10 Downing Street. Regnet pøser ned, men Sunak har likevel valgt å holde en av sine viktigste taler ute, uten paraply. Han informerer folket om at han lyser ut valg. Det hører man så vidt, for ikke langt unna spilles en sang på full guffe: “Things Can Only Get Better”, den uofisielle kampanjesangen til Tony Blair da han i 1997 knuste de konservative. 

"Things Can Only Get Wetter", skrev The Guardian senere. Med det var farvelturneen til Rishi Sunak og det konservative partiet i gang. Nå er den unnagjort. Det endte med et av de største nederlagene partiet noensinne har opplevd. 

Selv om tallene ikke er helt klare, så er de klare nok. De konservative mister rundt 250 seter. Keir Starmer er den nye statsministeren. Ikke siden nettopp Tony Blair har det britiske Arbeiderpartiet hatt et så stort flertall. 

Les også

Kaos

Det er ikke unormalt at britiske partier sitter lenge når de først har regjeringsmakt. Fra 1979 til 1997 var det de konservative som styrte Storbritannia, først med dronningen Margaret Thatcher (1979-1990) og så med den noe mer ukjente John Major (1990-1997). 

Det endte med et av de største nederlagene partiet noensinne har opplevd

Fallet til John Major var veksten til Tony Blair og en ny og mer markedsvennlig versjon av det britiske Arbeiderpartiet. Blair ble, som Thatcher, en av de mest markante statsministerne Storbritannia noensinne har hatt og satt fra 1997 til 2007. Likt som John Major var Gordon Brown den anonyme etterfølgeren til Tony Blair (2007-2010). 

De konservative satt i 18 år. Arbeiderpartiet satt i 13 år. Og siden 2010 har de konservative hatt makt igjen. Der stopper også likhetene. For der de to tidligere periodene (i stor grad) var preget av stabilitet kan man ikke oppsummere de siste 14 årene i Storbritannia med noe som helst annet ord enn kaos.

To av de mest kjente konservative statsministerne, Margaret Thatcher og David Cameron. Her utenfor No. 10 Downing Street i 2010. 
To av de mest kjente konservative statsministerne, Margaret Thatcher og David Cameron. Her utenfor No. 10 Downing Street i 2010.  Foto: AP Photo/Alastair Grant, File

Innstramming

Det startet greit. David Cameron vant valget, og gikk inn i en koallisjonsregjering med Liberaldemokratene. Han vant valget på nytt i 2015, denne gangen med flertall alene. Hvis stabilitet er det man leter etter så hadde Storbritannia det frem til 2016, med Brexit og Cameron sin avgang som avslutningen. 

Men Brexit alene er ikke grunnen til at de konservative tapte sånn de gjorde denne gangen. Et annet tema har hatt like stor effekt på britene, hvis ikke større. Det er innstrammingspolitikken, på engelsk kun kjent som "austerity". 

Da de konservative tok over i 2010 hadde verden nettopp vært gjennom en finanskrise. Økonomien vokste igjen, men alle verdens store økonomier leverte fortsatt langt svakere enn før og hadde høy arbeidsledighet. Cameron-regjeringen sin løsning var å krympe staten voldsomt. Det gikk hardest ut over de som hadde minst.

Storbritannias nye statsminister, Keir Starmer.
Storbritannias nye statsminister, Keir Starmer. Foto: REUTERS / Phil Noble
 

En veldig kort oppsummering av effektene landet opplever i dag ser slik ut: 

3,8 millioner briter lever i nød. 4,3 millioner barn lever i fattigdom. Etterslepet på vedlikehold i helsesektoren er anslått til 156 milliarder kroner, og 7,5 millioner briter står i dag i helsekø. Politiet så store kutt, og i 2023 var 90 prosent av kriminaliteten i landet uløst. Lønnsveksten er rekordlav, hjemløsheten øker og det er flere matsentraler i landet enn det er McDonalds restauranter og sykehus. Den største organisasjonen for matsentraler opererte 35 slike i 2010. I 2023 hadde de 1699. Til sammen er det i dag opp mot 3000 matsentraler. 

FNs spesialrapportør for fattigdom kaller fattigdommen i Storbritannia for "systematisk" og "tragisk". Universitetet i Glasgow har anslått at 335.000 ekstra mennesker døde i perioden 2012-2019, som et direkte resultat av innstrammingspolitikken. 

Les også

Etterfølgerne

Det gikk hardest ut over de som hadde minst

Da David Cameron stod overfor et nytt valg hadde Nigel Farage og hans UK Independence Party (UKIP) sett stor vekst på målingene. Deres drøm var å ta Storbritannia ut av EU. Innad i Camerons eget parti fantes det også flere stemmer som ville ut av unionen. Cameron inngikk et løfte: Hvis de konservative fikk absolutt flertall ved neste valg skulle han holde en folkeavstemning om medlemskap. 

Ingen forventet at partiet ville få flertallet, men det fikk de. Få forventet også at folket ville stemme for å forlate EU, men det gjorde de. David Cameron hadde gamblet, og tapt så det suste. Med det gikk han også av som statsminister, og det politiske kaoset som så fire statsministere til begynte. 

Først ut var Theresa May, den minst skandaløse. I tre år jobbet hun for å få til en Brexit-avtale. Det klarte hun ikke, og hun gikk av i 2019. 

Disse fem har styrt Storbritannia de siste 14 årene. Fra venstre: David Cameron, Theresa May, Boris Johnson, Liz Truss og Rishi Sunak.
Disse fem har styrt Storbritannia de siste 14 årene. Fra venstre: David Cameron, Theresa May, Boris Johnson, Liz Truss og Rishi Sunak. Foto: Montasje: AP Photo / Sang Tan / AP Photo / Kirsty Wigglesworth / AP Photo / Frank Augstein / AP Photo / Alberto Pezzali / AP Photo / Kirsty Wigglesworth

Fra minst skandaløs til mest skandaløs var Boris Johnson den neste. Han hadde ett mål: "Get Brexit Done". Det klarte han. For å få det til forsøkte han blant annet å stenge ned parlamentet for å unngå at de stemte ned et forslag til avtale. Resten av hans periode fortsatte å være full av skandaler, og han fikk hard kritikk og bot etter å ha holdt fester i statsministerboligen under Covid.  

Johnson ble erstattet av Liz Truss, som vant prisen for historiens korteste statsministerperiode på suverene 49 dager. Det startet med døden til Dronning Elizabeth, og avsuttet med økonomiske reformer som skapte krise. Mest kjent er Truss for at avisen Daily Star satte opp en livesending når ting begynte å gå dårlig for å se hvem som overlevde lengst, en salat eller Truss. Vinneren var salaten.

Sist i rekken var Rishi Sunak, som nå må gi seg som statsminister etter halvannet år. Hans periode har ikke vært mye bedre, og har vært preget av flere kontroverser selv, blant annet saken om å sende flyktninger til Rwanda og at ansatte nær han visstnok har satt penger på valgdatoen.

Les også

Hva nå?

Alt tyder på at neste steg er en borgerkrig innad i det konservative partiet. Noen vil ta partiet mer mot sentrum og gjøre det respektabelt igjen. Andre vil lenger til høyre og konkurrere med Nigel Farage. Det er langt fra sikkert at Rishi Sunak får fortsette som leder. 

Alt tyder på at neste steg er en borgerkrig innad i det konservative partiet

Det som uansett er klart er at det vil ta tid før partiet stoles på igjen. Landet er i en verre situasjon nå, på svært mange områder, enn da David Cameron tok makten for 14 år siden. 

Historikeren Anthony Seldon har forsket på periodene til flere britiske statsministre. I sin nye bok kritiserer han de konservative kraftig, og spør om de siste 14 årene var bortkastet. Svaret er nei, men han legger tørt til at "de kunne ha vært bedre". Nå er det tid for et nytt styre. De har en stor oppgave foran seg. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024